Hopp til innhold

Oppdrar vi småkonger i stedet for selvstendige barn?

Foto: Istock

– Lager vi bomullsbarn?

– Glemmer vi å gi barna ansvar når vi tilrettelegger alt for dem, spør Erle Sellevåg.

Av: Erle Sellevåg, avdelingsleder i A2G Barnehage og kronikør
05.02.2016
Erle Sellevåg, avdelingsleder i A2G Barnehage og kronikør.

Jeg satt og slappet av i sofaen, der kommer programmet «kjære mamma» på skjermen, jeg fortsetter å se, det virker jo litt interessant. Så sier en av damene som skal gi sitt syn på en mammas oppdragelse, noe som treffer meg;

«det er jo bare i nyere tid vi behandler barn som små konger som vi bærer rundt, og ikke trenger å gjøre noe».

Slik er det nok for mange, ikke for alle, men mange. Vi er veldig opptatt av å oppdra barn på en pedagogisk riktig måte. Vi vil gi dem de beste forutsetninger, vi vil at de skal være glade, utvikle seg på en god måte.

Det hele er veldig individsentrert. Og det er bra det, det er flott at mange barn vokser opp her i Norge med flust av valgmuligheter, med bunnløs kjærlighet, med verden for sine føtter.

Men.

Glemmer vi noe? Glemmer vi forventninger?

Små barn skal bli store. De skal ut i samfunnet og yte. Det knyttes en hel del forventninger til deres rolle som medlem i et samfunn.

Da er det gjerne ikke den beste start og ikke en gang kunne sette seg i bilsetet uten å bli «lokket» av mor eller far; «Hvis du er flink å sette deg i bilen slik at vi kan kjøre i barnehagen, skal du få en tyggis». Ytre motivasjon regjerer ofte i barneoppdragelse. Greit nok, men får man noe tilbake? Må barna yte for å få goder? Litt gammeldags tenker du? Nja, men det er noe med det. Barn skal ikke bestemme hva som er greit og ikke greit å gjøre i en familie. Noen ganger må vi ta treåringen under armen og bære han/hun skrikende gjennom parkeringsplassen og regelrett trykke dem ned i setet sitt. For mamma har bestemt. Punktum.

Er vi på samme måte i barnehagen? Rydder vi for dem? Henger på plass klærne for dem? Hjelper dem å vaske hendene?

Kunne vi ha latt barna få ta større del i den «familien» man er på en avdeling i barnehagen?

Barn liker jo som regel å delta i hverdagslige gjøremål. For å legge til rette for dette i barnehagen må man ha tid, tid til at de kan gjøre ferdig sine oppgaver. Samtidig som at vi gjerne kunne blitt bedre til å forklare barna hvorfor vi gjør dette.

Forklare viktigheten av å samarbeide, av å delta i arbeidet som skjer i en familie, eller en barnegruppe.

Så i stedet for at den voksne sitter ved et bord ved siden av barn som leker, og bretter håndklær. La barna brette. I stedet for at den voksne går ut i garderoben for å rydde rotet av klær som ligger på gulvet etter en hektisk overgangssituasjon, ta med en gruppe barn og rydd sammen med dem.

Dette må selvsagt være lystbetont, det krever voksne som forklarer viktigheten av å yte sammen. Gjerne forklare hvor kjekt det er å rydde opp sammen med dem, ikke fokuser på hvor flinke de er. Flink jente og flink gutt bidrar ytre motivasjons vekst igjen.

Snakk med foreldregruppen om hvordan man gjør det på avdelingen. Og hvorfor det er så viktig å ta et samfunnsansvar helt ned i barnehagealder. Vi må gjøre barna klar for forventningene som møter dem allerede på skolen.

Vi skal ikke ta fra dem barndommens egenart, lek og frihet. Men vi kan gjerne legge til litt ansvar, slik at bomullsbarna våre blir selvstendige små mennesker som forstår at de er en del av et større system.

comments powered by Disqus

På forsiden