Hopp til innhold

Ordfører Noralv Distad i Aurland kommune (til venstre) og ordfører Jarle Nilsen i Karmøy kommune.

Foto: Sogn og Fjordane fylkeskommune/Karmøy kommune

Den ene ordføreren bruker 112.000 kroner mer enn den andre per barn i barnehage

Har du en ett- eller toåring i Aurland kommune, bruker kommunen din 111.912 kroner mer på en barnehageplass enn om du har et barn i Karmøy. Se tabell over tilskuddene fra 228 norske kommuner nederst i artikkelen.

Av: Øyvind Johansen
19.06.2017

Siden 2011 har det offentlige bidraget til barnehageplasser blitt betalt gjennom rammefinansieringen fra staten til kommunene.

Det betyr at kommunen langt på vei selv bestemmer hvor mye en barnehageplass skal være verdt. Og det betyr at det er store forskjeller fra kommune til kommune hvor mye en barnehageeier, offentlig eller privat, skal får betalt for å gi de aller minste et best mulig barnehagetilbud.

Aurland på topp

Oversikten som barnehage.no her presenterer, viser at Aurland kommune i 2017 gir tilskudd på 280.021 kroner for hvert barn under tre år – og 141.815 kroner for hvert barn over tre år.

Det er best i landet blant de kommunene som Private Barnehagers Landsforbund har fått inn tall fra.

Nederst på den samme lista finner vi Karmøy. Her går 168.109 kroner i tilskudd til hvert av de minste barna – og 77.745 kroner til hvert av de største barna.

Barnehage.no gjør oppmerksom på at lista omfatter 228 kommuner som PBL har fått inn 2017-tall fra. Totalt er det private barnehager i omlag 250 kommuner. Hvor mye penger kommuner uten private barnehager bruker per barn, har vi ingen oversikt over.

Tilskuddene som betales til private barnehager beregnes ut fra faktisk forbruk i kommunens egne barnehager, basert på to år gamle regnskap.

– Bevisst satsing

Ordfører Noralv Distad (H) i toppkommunen Aurland sier til barnehage.no at pengebruken på barnehage er et resultat av en bevisst satsing.

– Ja, vi har lagt stor vekt på at vi skal ha et veldig godt barnehagetilbud. Barnehage er en kjerneaktivitet, og der skal vi være blant de beste.

– Hva tenker du om at andre kommuner bruker opptil 112.000 kroner mindre enn dere på hvert av de minste barna?

– Det kan virke som en stor forskjell. Vi bruker mye penger, og vi synes det er rett. Samtidig er det ikke dermed sagt at de som bruker mindre penger gir et dårlig tilbud, sier Distad.

Aurland er en kommune med under 1.800 innbyggere.

– Kostnaden per barn i barnehage blir vel naturlig høyere når dere er så få?

– Litt høyere vil den kanskje bli. Men samtidig skal vi drive på en så god og effektiv måte som mulig. Oppvekst er veldig høyt prioritert hos oss, og det er bakgrunnen for at vi bruker så mye midler på det, sier ordfører Noralv Distad.

Karmøy-ordfører: Funksjonell drift

Ordfører Jarle Nilsen (Ap) i Karmøy skammer seg ikke over å ligge på bunn på denne oversikten over kommuner og barnehagetilskudd:

– Det er en bekreftelse på at Karmøy kommune har lært av private aktører. Vi har massevis av store, funksjonelle barnehager som har klart å få funksjonell drift. De små barnehagene vi hadde tidligere er nå blitt driftsenheter i større barnehager, og det gir mer effektiv drift uten at det går ut over kvaliteten på tilbudet.

– Er ikke tallene et uttrykk for at dere har lave ambisjoner på dette området?

– Nei, absolutt ikke. Vi har veldig god dekning, vi har ledige plasser både i private og i kommunale barnehager i alle fem sonene i kommunen. Vi har en overvekt av private barnehager som gir et stort mangfold gjennom ulike pedagogiske retninger. Og det som er kjempeflott å se, er at barnehagene i Karmøy scorer høyt på foreldretilfredshet, enten de er kommunale eller private, sier ordfører Jarle Nilsen.

Urettferdig?

Han er en av landets ordførere som burde kjenne barnehagesektoren aller best. Mens han er ordfører, har han permisjon fra en ledende stilling i barnehagekonsernet Espira.

–  Tror du ikke det oppleves som urettferdig for en barnehageeier i din kommune at dere bruker 168.000 kroner per småbarn, når andre får opp mot 280.000 kroner?

– Det kan godt være at det oppfattes slik. Men vi har, så vidt jeg vet, ingen som har anstrengte driftsforhold. Det er trygg og god drift i alle barnehagene, og vi har en god bemanning og vi har en pedagogandel som er høyere enn mange av kommunene vi ellers kan sammenligne oss med, sier ordfører Jarle Nilsen.

PBL: Vil ha ny ordning

Styreleder i PBL, Eirik Husby.
Foto: Trine Jonassen

Styreleder Eirik Husby i PBL (Private Barnehagers Landsforbund) sier til barnehage.no at forskjellene fra kommune til kommune er altfor store på dette området. Mellom nabokommuner kan forskjellene være på flere titusener av kroner per barn. Kompleksiteten i tilskuddsordningen fører også til at den fortsatt er for lite forutsigbar.

– Den finansieringsordningen vi har i dag er ikke god nok. Den gir altfor stort rom for kommunene til å prioritere ned barnehagesektoren, sier Eirik Husby.

Åpen for å diskutere

Denne uka tar det nye styret i PBL fatt på jobben etter at landsmøtet i slutten av mai vedtok en ny strategiplan. Høyt på lista over prioriterte oppgaver er å jobbe for en ny finansieringsordning.

Under landsmøtet hadde PBL flere politikere på besøk. Husby har inntrykk av at politikerne er åpne for å diskutere finansieringsordningen. Men hvor langt de er villige til å gå, vil han ikke forskuttere.

– Hvis man virkelig ønsker å få noe gjort, så er øremerking det som skal til. Så må vi heller se på hvor realistisk det er å få gjennomslag for det på kort sikt, sier Husby og beklager hvis det kan høres litt lite offensivt ut:

– Jeg har holdt på med dette i mange år. Det vi ofte opplever er at mange politikere kan gi uttrykk for at de er enige med oss. Men når det kommer til stykke, er det vanskelig å få dem til å vise tilstrekkelig vilje til å gjøre noe med problemet. Men håpet er nå at politikerne skal se hvordan mange år med dagens finansieringsordning har gitt store skjevheter, sier Eirik Husby.

 

  • Tilskuddsoversikten baserer seg på kommunenes egne tilskuddsvedtak. PBL har fått inn tall fra 228 av omlag 250 kommuner som har private barnehager.
  • Kommunene skal i følge regelverket (§ 9 - Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager) fatte vedtak om sats. Dette skal skje innen 31. oktober året før tilskuddsåret.
  •  Oversikten baserer seg på vedtak sendt inn av medlemsbarnehager. Vi gjør oppmerksom på at noen av satsene kan være inne i klageprosesser og således kan bli justert. F.eks. kan dette være hvis man mener at satsene ikke er basert på korrekt, kommunalt tallgrunnlag.

 

comments powered by Disqus

På forsiden