Spørsmål 

Barnehagen vår ligger i en bydel som ikke har råd til å sende ut en person for å utrede et barn med behov for ekstra stimuli, evt. spesialpedagog, mens når vi kontaktet barnets bostedsbydel hadde de ingen problemer med å ta vårt behov på alvor.

Problemet er da at bydelen barnehagen ligger i må først utrede barnet før deres bydel kan stille opp med en person til hjelp i barnehagen. Det høres helt dumt ut. Er det sånn det skal være når man har behov for hjelp? Hvordan kan man da få rask tilgang til hjelp for barn som har behov for det? 

Svar

Hei!

Du skriver at barnet er under utredning for å se om det er behov for ekstra stimuli eller spesialpedagog. Jeg forutsetter derfor at du etterspør kommunens ansvar og fremgangsmåte i sak som omhandler rett til spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven § 5- 7. 

Barn under opplæringspliktig alder som har behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til hjelp. Dette følger av opplæringsloven § 5-7. Det er kommunen som skal oppfylle retten til spesialpedagogisk hjelp, herunder stille til rådighet de ressurser som er nødvendige for at kravene kan oppfylles. Se i denne forbindelse opplæringslova §§ 13-1 og 13-10.

Kommunene organiserer sine forpliktelser på ulike måter. Slik jeg ser det er det i utgangspunktet ikke noe i veien for at PP-Tjenesten i bydelen hvor barnehagen ligger har ansvaret for å utrede barnet og gi en tilrådning, mens pedagogisk fagsenter i barnets bostedsbydel har ansvaret for å fatte vedtak om hjelp og for å sørge for gjennomføring av hjelpen.

Kommunen må imidlertid for det første ha et system som sikrer at barn med rett etter § 5-7 får oppfylt retten til spesialpedagogisk hjelp, uavhengig av hvilken bydel barnet bor eller har barnehageplass i. Kommunen har etter min vurdering ikke anledning til å avvise forespørsel om utredning av barnet på grunn av dårlig økonomi. Hvis bydelen av økonomiske årsaker unnlater å utrede barnets behov for spesialpedagogisk hjelp, vil jeg anbefale at foreldrene klager på beslutningen. Foreldrene kan eventuelt forsøke å ta direkte kontakt med Fylkesmannen. Fylkesmannen fører tilsyn med at kommunene oppfyller kravene i opplæringsloven, jf opplæringsloven § 14-1.

Videre må kommunen sørge for at bydelene samordner sine forpliktelser på en slik måte at kommunen overholder krav om forsvarlig saksbehandlingstid. Opplæringsloven har per i dag ingen tidsfrister for kommunen i behandling av saker om spesialpedagogisk hjelp. Men saker om enkeltvedtak skal foreberedes og avgjøres " uten ugrunnet opphold", jf forvaltningsloven § 11 a). Kommunen skal sende foreldrene foreløpig svar dersom enkeltvedtak ikke kan treffes innen en måned etter at henvendelsen er mottatt, jf forvaltningsloven § 11 a).  Ifølge Utdanningsdirektoratets veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning, skal den totale saksbehandlingen gjennomføres innen «rimelig tid». I veilederen er det angitt at eksempelvis en saksbehandlingstid som totalt overstiger tre måneder, vil være for lang saksbehandlingstid. Dette innebærer at den samlede saksbehandlingen, inkludert utredning og vedtaksprosess, ikke skal ta lenger enn tre måneder uavhengig av hvilke bydeler som er involvert i saksbehandlingsprosessen.  

Hilsen

Cathrine Berntsen

Advokat