1999. 58 år gamle Lilleba Vibokt, som har jobbet på kontor hele livet, har fått nok. Hun vil gjøre noe annet.

Solbakken barnehage på Mortensrud i Oslo utlyser en ledig stilling som assistent. Lilleba søker. Og får jobben.

1. mars 2010. Det er bursdagsfeiring i Solbakken barnehage. Det er det mange andre dager i året også. Men akkurat denne feiringen er av den sjeldne sorten. Lilleba, som enda er i full jobb, fyller 70 år.

Hylles

Klokken er ti på formiddagen. Lilleba er allerede blitt overøst med gaver. Men nå kommer den beste.

Alle ungene i barnehagen samler seg rundt henne, og synger bursdagssangen for full hals.

– Å, så herlig! Jobben gjør meg ung. Jeg er heldig som har fått være her i 12 år, sier en tydelig rørt jubilant til barnehage.no.

Overrasket vennene

Da hun søkte på jobben i 1999, var hun usikker på hvordan hun ville takle det og jobbe i barnehage. Det var hun ikke alene om. Flere av vennene var kritiske til valget.

«Du kan ikke jobbe i barnehage, du er jo snart 60 år», sa de.

Uten at det påvirket Lilleba.

– Det er jeg sjeleglad for. Det er så fantastisk å være her, sier hun.

Det er særlig gullkornene fra ungene som gjør at hun gleder seg til å gå på jobb hver eneste dag.

– Den ene dagen kan jeg få høre at jeg er vakker som en diamant. Den neste kan jeg få spørsmål om hvorfor jeg har striper (rynker – journ.anm.) i ansiktet.

– Hva svarer du da?

– Da svarer jeg at det er fordi jeg begynner å bli gammel.

Bestemor

Aldersmessig kunne Lilleba vært mor til alle foreldrene i barnehagen, og bestemor til alle barna.

– Jeg tror foreldrene synes det har vært veldig greit. Det er mange bestemødre som bor langt unna. Da kan jeg være bestemor her.

Hun har knyttet sterke bånd til barna og foreldrene. Noe Ragnhild Juvik, som har to barn i barnehagen, kan skrive under på.

– Lilleba er ungdommelig og blid dagen lang. Barna elsker henne, sier Juvik.

Uvurderlig støtte

Men det er ikke bare barna og foreldrene som drar nytte av Lilleba. Det går begge veier. Solbakken barnehage er mer enn en jobb for den spreke 70-åringen.

– Det er så godt miljø her. Vi tar vare på hverandre.

For fire år siden fikk hun et bevis på akkurat det. Ektemannen ble alvorlig syk, og døde. I tillegg til å takle sorgen, måtte Lilleba selge huset for å klare seg.

– Jeg er glad jeg hadde jobben. Kollegene så at jeg hadde det tøft, og stilte opp på en fantastisk måte.

Mot slutten

Hun har mange gode minner fra barnehagen. Men en gang må det ta slutt. Det er hun smertelig klar over selv.

– Hvor lenge skal du holde det gående?

– Si det. Ingen av mine nærmeste venner jobber. Og jeg merker alderen på kroppen. Det er nok lurt å gi seg mens jeg enda klarer å gjøre andre ting. Jeg har tenkt på å gå av til sommeren.

– Og det klarer du?

– Ja, det var det da. Det blir rart å ikke gå hit lenger.

– Hva med å redusere stillingen og jobbe deltid?

– Jeg har fått tilbud om det flere ganger de seneste årene. Men jeg har ikke lyst til det.

Barnehagens sjel

Dersom Lilleba gjør alvor av truslene om å slutte til sommeren, mister Solbakken barnehage en uvurderlig ressursperson. Det sier Cecilie Norum, pedagogisk leder og Lillebas nærmeste overordnede.

– Hun er en del av barnehagens sjel. En positiv og energisk dame. Trygg og god, sier Norum.

– Når jeg møter tidligere foreldre på gata, spør de nesten alltid om Lilleba enda jobber her. Det sier mye. Hun er et varmt menneske som alltid har hatt en god tone med alle.