I Åkeberg flerkulturelle barnehage i Oslo går id over i advent som går over i jul som ender i etiopisk nyttår. Også starter nasjonaldagene.
.jpg&width=268&bw=True)
Selma Mariama (5), Madikey (5), Dennis (5) og Hennie (5) gleder seg alle til jul.
Foto: Trine Jonassen
– Men i år har vi kun fire nasjonaliteter å feire, sier pedagogisk leder for avdeling Solstråle, May Elin Stenbro.
Rundt henne råder et behersket kaos idet smårollingene forsyner seg av brød med leverpostei. Det er adventstid og både små og store er forventningsfulle til de kommende ukene.
I forkant av adventstiden har det gått ut et skriv til alle foreldrene der det informeres om norske advents- og juletradisjoner og hvilke aktiviteter barnehagen skal delta på.
– Akkurat som at vi informerer om id på høsten. I år har vi fem barn med muslimsk bakgrunn på Solstrålen, sier Stenbro.
Mitt land.jpg)
Fem år gamle Madikey strekker seg opp mot verdenskartet på veggen. Små flagg med barnas navn markerer hvor deres foreldre kommer fra.
Madikey peker på flagget sitt og smiler stort.
– Der er mitt land. Gambia. Der bor besteforeldrene mine, stråler femåringen.
Hjemme har de feiret fastens slutt med lammekjøtt, kake og gaver. Nå står julesanger og pepperkakebaking i barnehagen på menyen.
I Åkeberg barnehage er året en eneste stor fest.
Viktig med foreldre
Fokuset ligger på barna og foreldrenes ressurser som flerspråklige.
– Det er viktig at vi tar med foreldrene fra begynnelsen. Vi spør bare foreldrene rett ut, vi, smiler Stenbro.
Rastaflettene danser på hodet når hun snakker. Det lyseblå blikket er mykt.
– Når vi har foreldre som er kristne, muslimer, humanetikere og ganske enkelt ikke-troende, må vi jo det. Skal barnet være med på besøk i moské eller kirken? Hvilke matrestriksjoner skal vi forholde oss til? Vi synger for eksempel ikke salmer i adventstiden. Kun tradisjonelle julesanger. Noe som vi også informerer om i skrivet til hjemmet, smiler Stenbro.
Det er en selvfølge at barnehagen kartlegger alle foreldrenes trosretninger og bruker det som utgangspunkt når de lager årsplanen.
.jpg)
Stas med to språk
– Jeg er halvt svensk, utbryter Dennis på fem. For det er litt stas å være tospråklig, også om det dreier seg om nære naboer.
– Hva vet du om id, da?
– Kompisen min er muslim. De spiser godteri når det er id. Men jeg tror ikke alle feirer id. Vi gjør ikke det, bare jul, sier femåringen.
– Men vi feirer det jo i barnehagen! Og vi tar med god mat og sånn. Men nå er det jul. Da er det juletrær med lys, gaver og kake, smiler Dennis.
Likestilt
Alle er med på alt. Det er viktig at fasteperioden i forkant av id, ramadan, feires like lenge som advent, at de to høytidene er likestilt. Da får de muslimske barna være med og undervise om sin kultur og sine tradisjoner.
– Vi samler alle høytider, språk og flagg under ett. Alle barn og voksne ”eier” disse ressursene, kan du si. Vi markerer ikke hvert enkelt barn etter religion og nasjonalitet. Alle flaggene tilhører alle ungene. Det er ingen problemer eller uoverstigelige utfordringer, sier Stenbro.
I Åkeberg barnehage har vi kun ressurser.