Da Gartneriet barnehage åpnet våren 2008, var Gartneriet avlastningsbolig for barn nylig åpnet i samme bygg. Barnehagen ble dermed den første i Norge – og i hele Skandinavia – som hadde samlokalisering med avlastningsboliger.

Det gir Gartneriet en unik mulighet til å legge til rette for barnehagebarn som har stort behov for hjelp.

– Jeg tror dette bidrar til at flere barn med betydelig nedsatt funksjonsevne eller alvorlig sykdom kommer tidligere i barnehagen enn de ellers ville gjort, sier enhetsleder i Garneriet barnehage, Hilde Waage til barnehage.no.

En likeverdig plass

Oppdraget Trondheim kommune har gitt Garneriet, er å gi alle barn et kvalitativt godt barnehagetilbud – uavhengig av funksjonsevne eller sykdom. Målet skal nås blant annet ved nært samarbeid og personalflyt mellom barnehagen og avlastningsboligen.

– Med dette kan vi gi et bedre og mer helhetlig tilbud enn hva barna ville fått ellers. Det har vært samarbeid mellom avlastningsboliger og barnehage tidligere, men ikke så helhetlig organisert som dette, sier Waage.

– Hovedfokus er at barn skal få være barn, ikke at de er alvorlig syke. Vi jobber for at alle barn skal ha en likeverdig plass – uansett funksjonsevne, helsetilstand, kjønn, religion eller språklig bakgrunn, forteller Hanne Marit Smalås, som er sykepleier i Gartneriet.

Godt tilrettelagt

Gartneriet barnehage ligger like ved St. Olavs hospital. Plasseringen er ikke tilfeldig. Det er viktig med kort avstand, både med tanke på samarbeidet med sykehuset, og i tilfelle noen av barna skulle trenge plutselig sykehusbehandling.

– Vi har et kontinuerlig og godt samarbeid med St. Olavs hospital. I tillegg samarbeider vi ekstra i forkant når det skal komme nye barn fra sykehuset og inn hit, sier Smalås.

Barnehagen holder til i Gartneriets første etasje. I andre etasje ligger avlastningsboligen med åtte plasser som i dag benyttes av til sammen ca 20 barn. I tredje etasje finnes kontorer for både barnehagene og avlastningsboligen, samt at etasjen har mulighet for ytterlige fire avlastningsplasser. Bygget har også en underetasje, med innkjørsel for sykebil og handicaptransport.

– Lokalene våre er godt tilrettelagte med universell utforming, slik at det ikke skal være noen fysiske hindre for å kunne gi et likeverdig tilbud. Vi har to heiser i bygningen, en personheis og en sengeheis, forteller Waage.

I tillegg til å ha en del felles rom som verksted og aktivitetsrom, benytter barnehagen og avlastningsboligen også hverandres øvrige arealer.

– Det gir oss unike muligheter til å dele barna inn i grupper og legge ekstra til rette for hvert enkelt barn, sier fagkonsulent og spesialpedagog Elisabeth Bue.

Samarbeid hovedfokus

Samlokaliseringen i Gartneriet betyr at hverdagen til foreldre med barn som har stort behov for hjelp, lettes betraktelig. De døgnene barna er i avlastningsboligen, slipper foreldrene henting og bringing fra avlastningsbolig til barnehage. Samlokaliseringen gjør at barnehagen og avlastningsboligen kan dele på utstyr, og foreldrene slipper frakting av plasskrevende hjelpemidler.

Å skape gode samarbeidsrelasjoner med avlastningsboligen har vært et hovedfokus for barnehagen. I et hus med mange ulike faggrupper og fagfelt, er kommunikasjon og felles forståelse avgjørende for tilbudet Gartneriet er i stand til å gi.

– Derfor var det første grepet vi gjorde da vi startet å se til at leder for barnehagen og fagkoordinator ved avlastningsboligen delte kontor. Tanken var at hvis vi satt sammen, var vi også nødt til å samarbeide og forstå hverandre. Jeg tror dette la grunnlaget for det gode samspillet vi har utviklet, sier Waage.

– I dag vet foreldrene at vi samarbeider godt, og at personalet i avlastningsboligen og barnehagen kjenner hverandre. Da føler de seg også tryggere, legger hun til.

Sammensatte vansker

Gartneriet drar nytte av ha åtte ansatte som arbeider både i barnehagen og i avlastningsboligen. Flere av de ansatte har jobbet begge stedene tidligere, men gått over i fulltidsstilling på et av stedene. Avlastningstjenesten i Trondheim kommune har i tillegg et uteteam som koordineres fra Gartneriet avlastningsbolig og gir helsehjelp i barnas hjem. Også disse samarbeider med barnehagepersonalet.

– Siden noen av de deltidsansatte i barnehagen også arbeider i avlastningsboligen og uteteamet, har de en unik kontakt med foreldrene, forteller enhetslederen.

Barna som trenger spesiell hjelp i Garneriet har ulike diagnoser, og vanskene er ofte sammensatte. Dette stiller høye medisinske krav til personalet.

– Vi har lagt oss på linje med avlastningsboligene når det gjelder medisinsk hjelp. Det betyr at vi gir helsehjelp og medisinering ut fra behov og i samråd med leger, forteller Smalås, som har hovedansvaret for koordinering av den medisinske hjelpen som gis i barnehagen.

– Det er viktig for oss å ha fokus på det friske i det syke barnet. Alle barn skal få være barn i barnehagen.  Men for å få til dette må vi ha høy sykepleierfaglig kompetanse og et personale som er trygge på det medisinske, fortsetter hun.

Utvikling og videreutdanning

Kompetanse er viktig også på de mange andre fagområdene blant personalet i Gartneriet.

– I barnehagens arbeidsstokk finnes både sykepleiere, vernepleiere, ergoterapeuter, spesialpedagoger, barnevernspedagoger og førskolelærere. Det er stadig folk som tar videreutdanning innenfor sine fag, både helsepersonell og pedagoger. Vi får tilført ekstra midler fra Trondheim kommune for å kunne finansiere et høyere fagnivå forteller Hilde Waage.

For å kontinuerlig utvikle tilbudet, har Gartneriet i tillegg etablert kontakt med høgskole- og forskningsmiljøer, som følger barnehagen gjennom såkalt aksjonsforskning. Det vil si at forskere kommer inn i barnehagen for i samarbeid med ansatte å observere og kartlegge. Ut i fra funnene kan barnehagene justere og videreutvikle sin egen praksis.

– Det er en tanke at Gartneriet på sikt skal kunne veilede andre barnehager i Trondheim i arbeidet med barn med nedsatt funksjonsevne og/eller alvorlig sykdom. Allerede i dag får vi en del spørsmål fra andre barnehager, både når det gjelder spesialpedagogikk og helsehjelp, sier hun.

– Barn ser det som er

Men selv om Gartneriet barnehage gir et helhetlig tilbud til barn med sterkt behov for hjelp, er de fleste barna i Gartneriet det man regner som friske. Personalet er enige om at en barnegruppe med mangfold når det gjelder funksjonsevne, legger til rette for toleranse og forståelse hos funksjonsfriske barn.

– Barna lærer seg at det finnes forskjeller, og blir åpen for ulikheter. Alle sitter sammen ved matbordet, og de andre barna ser at ”åja, hun får mat gjennom magen”. Det er hennes behov, og det blir like normalt som alt annet. Barn ser de egenskapene som er, og ikke det som ikke er, sier Hanne Marit Smalås.

– Foreldrene også veldig fornøyde med at her er barn med ulik funksjonsevne. Jeg synes vi i stor utstrekning lykkes med å gi et helhetlig tilbud til alle, sier Waage.

For Gartneriet er det et mål at alle barna skal få være med på alle aktiviteter – om de selv ønsker det.

– Men vi må se an dagsform og mottakeligheten til de barna som har ekstra behov for hjelp. Noe ganger har de glede og nytte av å delta sammen med de andre barna. Andre ganger har de det best i roligere omgivelser. Fordi vi har samlokalisering har vi mulighet til å gi akkurat det tilbudet barnet trenger den dagen, sier Smalås.