- Vi har hatt en veldig bra tur i dag. Det er nesten ingen barnehager som har vært på Norges høyeste fjell før, sier Børge (6), Hans Erik (4), Lone (5) og Dina (5).
De sitter i kosestua på Juvasshytta, ved foten av Galdhøpiggen i Jotunheimen. Det er bare noen timer siden de var vel nede fra ekspedisjonen på det som er Norges og Nord-Europas høyeste fjell.
- Men vi ble tatt av vinden. Det var så mye av den, konstaterer Børge.
- Jeg og pappa skal gå på Galdhøpiggen senere en gang, og da skal det ikke være så stygt vær, har han bestemt.
- Hva har dere lært av styggværet i dag da?
- Vi har lært at det er ingen skam å snu, sier Lone.
- Og så har vi lært at man må grave seg ned i tide. Det var bare det at vi glemte spaden, sier Børge.
Værhardt
For det var langt fra sommervær da 30 barn og 40 voksne fra Plassebakken barnehage i Skodje la ut på ferden mot Galdhøpiggen torsdag morgen. Minus 10 grader og 20 sekundmeter vind var værforholdene Jotunheimen kunne diske opp med.
Ekspedisjonen, som har vært planlagt lenge av både ansatte og foreldre i Plassebakken, startet ved Juvasshytta – 1850 meter over havet.
Les også: I dag bestiger de Nord-Europas tak
- Været kan gjøre turen hard. Men heldigvis er det en gjeng med godt kledde unger. Vi får bare krysse fingrene for at det letner litt etter hvert. Været skifter fort oppe i fjellet, sier brefører Yngve Stee når Plassebakken er i gang med turen.
Norges første barnehage?
- Vanligvis er det sju års aldersgrense på denne turen, forteller han.
Til tross for fem år som brefører på denne strekningen, har han ennå til gode å føre barn så langt ned som i barnehagealder opp på fjellet.
Turen fra Juvasshytta og opp til toppen av Galdhøpiggen er på 15 kilometer tur-retur, og deles inn i tre etapper. Første etappe er den lengste, og tar for seg 200 høydemeter. Andre etappe går over Styggebreen – en lunefull isbre som er 300 meter tjukk på sitt største. Siste etappe er også på 200 høydemeter. Her er det svært bratt og værhardt.
- Vi pleier å beregne 6-7 timer på turen. Men i dag må vi regne med å bruke litt lengre tid. Det er stor forskjell på lange føtter og små føtter, sier Yngve.
Vind og snøfokk
Første etappe er vel i gang, og voksne og barn går hånd i hånd. Til tross for bitende vind og snøfokk midt i ansiktet, er alle ved godt mot.
Artikkelen fortsetter under bildet.
- Jeg gleder med til vi kommer til isbreen. Det blir sikkert tungt å gå over den, men veldig gøy, sier Ingrid (7), som er med som storesøster på turen.
Etter hvert blåser vinden enda mer opp. Det øverste snølaget er mykt, og gjør det tungt og vanskelig å gå. Pausene kan heller ikke bli for lange, da er det lett å få kulden i seg. De pedagogiske lederne May Kristin og Frode Jørgenvåg ser seg nødt til en aldri så liten «motivasjonssamlingstund» når vinden er som verst.
Endelig når de frem til foten av Styggebreen – 2050 meter over havet. Nå er det tid for matpause. Kaffe og varm saft går ned på høykant hos henholdsvis store og små. Skylaget sprekker opp en stund, og de rastende får nyte et aldri så lite, men kjærkomment glimt av sol.
Nesten oppe
Det er tid for brevandring, og barna knytes inn i sikkerhetstau. Alle må være sikret for ikke å falle ned i eventuelle sprekker i breen.
Brefører Yngve viser hvordan barna skal gå for at det skal være tryggest mulig.
- Men det er lite sannsynlig at det dukker opp sprekker i breen på denne tiden av året, legger han til.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Under brevandringen er været fint. Det er ikke lenger like tungt å gå, og turen over breen – som brefører Yngve anslo ville ta en og en halv time – tar bare tre kvarter.
Men når Plassebakken når tredje og siste etappe setter vinden inn for full styrke. Små føtter har blitt kalde, og både breførerne, foreldrene og de voksne i barnehagen vurderer det til at det mest fornuftige er å snu. Her ender altså ferden for barna – 2250 meter over havet.
- Opplevelsene viktigst
- Det har vel aldri vært toppene som har vært målet, sier Frode og May Kristin vel nede på hytta igjen.
- På alle de toppene vi har vært på, har fokuset vært på opplevelsene når vi er ute på tur. Ute i fri mark finner ungene så mye som de undrer og gleder seg over. Turene gjør dessuten noe med barnehagegruppa - de blir utrolig sammensveiset. Og det er jo et mål å få ungene nysgjerrige på, og glad i, naturen, sier de to.
I nesten ett år har Plassebakken jobbet med prosjektet ”Til topps med Plassebakken barnehage”. Flere topper i ulik høyde har blitt besteget av den spreke friluftsgruppa. Nå er altså Norges og Nord-Europas høyeste fjelltopp også tatt.
Les også: Derfor tar barnehagen barna med på toppturer
- Dette har vært en unik felles opplevelse og et minne for livet som barna og foreldrene kan snakke om og huske. Jeg tror alle har knyttet sterkere bånd – både barn, foreldre og ansatte, sier Frode.
- Jeg håper og tror at alle sitter igjen med en følelse av mestring, uansett hvor langt de kom i dag. Alle har uansett vært på Norges høyeste fjell, legger May Kristin til.
