Ringerike kommunes nye stolthet er utformet som kronbladene på en ringblomst, der basene er kronblad som puster ut mot lekeplassen. I sentrum av blomsten kan barna orientere seg mot de ulike aktivitetene barnehagen har å by på.

Det første kronbladet rommer spisesal og kjøkken, det neste et plaskebasseng, deretter atelier, snekkerverksted og dramarom/gymsal. Og utenfor de store vinduene er det meningen at uteområdet skal speile aktiviteten på innsiden. I det siste kronbladet er det en tilrettelagt og forsterket avdeling for barn med spesielle behov.

Fantastisk!

Med andre ord noe ganske annet enn den tradisjonelle hjemmekoselige 70-tallsbarnehagen med tre avdelinger som ble jevnet med jorden. Det nye praktbygget har gitt både barn og voksne et løft.

– Det er et fantastisk bygg! Hver eneste dag tenker jeg på hvor heldige vi er, skryter styrer Anna Skogstrøm.

– Det er så lett for barna å forstå hva som skal foregå. De orienterer seg enkelt i bygget, og selv de minste barna ser hvor de helst vil være og hvor andre er. Ungene har virkelig tatt huset i bruk etter arkitektenes intensjoner, fortsetter hun.

Til tross for at arkitekten har tenkt nytt og stort, har man likevel valgt å beholde noe av det som fortsatt fungerer godt i tradisjonelle avdelingsbarnehager. Barnehagens 120 barn er delt inn seks grupper, og hver gruppe har sitt faste rom i barnehagen hvor de hører til og kan samle seg.

– Vi som skal bruke barnehagen fikk være veldig tett på under prosessen, både sammen med juryen som kåret dette prosjektet til vinner, og deretter med arkitekten og byggeledelsen. I utgangspunktet var barnehagen tenkt som en helt åpen barnehage med store fellesarealer, men vi valgte å lukke den litt mer, forteller styreren og legger til:

– At vi ansatte fikk delta så mye har dessuten gitt oss eierskap til bygget. Vi kan huset, og vet hvorfor ting er som de er.

Norges dyreste?

Barnehagen — som på folkemunne er bedre kjent som Solrosen — endte med en total prislapp på 50 millioner kroner, noe som er svært dyrt i norsk målestokk.

Til sammenligning kostet Kladden barnehage i Bergen, flaggskipet til den private barnehageaktøren Kanvas — om lag 20 millioner kroner. Den åpnet i 2006, og kan i likhet med Hønefoss barnehage blant annet lokke med basseng, atelier og snekkerverksted.

Det var slett ikke bare prisen på prestisjeprosjektet som ble møtt med skepsis blant kommunens innbyggere.

Både fagfolk og foreldre stilte spørsmålstegn ved størrelsen på barnehagen og antallet barn den skulle romme. De kunne vanskelig forestille seg at barnehagen skulle bli et trygt og oversiktlig sted for barn.

– Den skepsisen er vekk, smiler Skogstrøm.

– De ansatte har vært tett på barna og vist dem mulighetene som ligger i bygget. Vi har et fast personale til hver gruppe, men barna er ikke så nøye med hvem de henvender seg til. De voksne fremstår som en samlet gruppe, sier hun.

Boltreplass

Til tross for at 120 barn boltrer seg i den nye barnehagen, oppleves den som både stille og rolig. Det kan ikke forklares med at hvert barn har mer plass enn det arealnormen tilsier de skal ha, for det har de ikke.

Derimot finnes det ingen «døde arealer» i barnehagen. Hver eneste kvadratmeter er tatt i bruk, og på de 1.281 kvadratmeterne er det ikke en eneste korridor — utenom i andre etasje, en etasje forbeholdt de ansatte i barnehagen.

Den enorme fellesgarderoben — hvor barna blir ledet inn til sine hyller gjennom tre dører i hovedinngangen er svært plassbesparende og oversiktlig. Derfra ledes barna inn i en foajé med peis før de er i sentrum av ringblomsten og derfra kan velge sine aktiviteter.

Barna kan i tillegg boltre seg på hemser og i små huler rundt om i barnehagen. Arealet er i det store og hele svært godt utnyttet. Det er ingen steder som ikke er til noe.

I tillegg til selve bygget, har arkitekten også hatt en finger med i spillet når det gjelder inventaret. De har tegnet et reolssystem som går igjen i alle rom, og bord, benker, stoler og reoler har et snekkerfirma spesiallaget og tilpasset de mange skrå veggene og spisse vinklene i barnehagen.

– Det skulle bare mangle at de som har tegnet bygget, og som skal stå for det i ettertid, også skulle få prege det innvendig. Vi har fått et inventar som samsvarer med og følger uttrykket til barnehagen, sier Skogstrøm.

Artikkelen fortsetter under bildet!

Imponert

På vei gjennom barnehagen møter barnehage.no på pensjonistene Turid Berge Olsen og Kari Gigstad. De har jobbet til sammen 37 år i hver sin kommunale Hønefoss-barnehage — og var svært nysgjerrige på den nye.

– Vi har tenkte lenge på at vi måtte dra og se den nye barnehagen. Det er spennende med noe nytt, og dette er virkelig noe helt annet enn den toavdelings barnehagen jeg har jobbet i. Den er kjempebra, skryter Gigstad.

– Og så er det så god plass her. Jeg ser ingen barn til tross for at de er så mange, stemmer Berge Olsen i.

– Hadde vi ikke vært så gamle hadde det vært supert å jobbe i en slik barnehage.

Vil du se mer av Hønefoss barnehage? For bilder, tegninger og kommentarer fra arkitekten – last ned siste utgave av magasinet barnehage.no her!