Norske barnehager får strykkarakter i likestillingsarbeidet.
Likestilte? Norske barnehager fremmer tradisjonelle kjønnsrollemønstre, slår rapport fast. I Rønvik Menighetsbarnehage jobber Øystein Gjønnes (bildet under) for at Ronja (4) og Martin (5) skal få like muligheter.
Foto: Hanne Osmo Reindal
Det er utetid i Rønvik Menighetsbarnehage i Bodø. Martin Staurbakk Marken (5) og Ronja Hernes Finnseth (4) er i gang med det som er favorittaktiviteten i barnehagen for begge – å huske på barnehagens huskeapparater. Gjerne så høyt som mulig.
Husking er noe både jenter og gutter liker - det er både Martin og Ronja enige om. Likevel finnes det ting og aktiviteter som enten er mest for gutter, eller mest for jenter.
- Jenter leker for eksempel med ponnier, mens gutter leker med dinosaurer, tigre og leoparder, sier Martin.
Slakter barnehagenes satsning på likestilling
Men leking med dinosaurer og ponnier er ikke det eneste som er kjønnsbetinget i norske barnehager, ifølge en fersk rapport. På tross av at rammeplanen slår fast at barnehagen skal bidra til likestilling, bygges det nemlig heller opp under tradisjonelle kjønnsrollemønstre.
- Det er et entydig bilde at likestilling er et område som ikke prioriteres. På tross av at ansatte sier at ”her leker alle barna med lego”, viser det seg i samtaler med barna at det egentlig bare er guttene som gjør det, sier Solveig Østrem, førsteamanuensis ved Høgskolen i Vestfold.
Østrem er blant forskerne bak rapporten ”Alle teller mer” - en evaluering av hvordan rammeplanen fra 2006 blir innført, brukt og erfart i norske barnehager. Det er i denne barnehagene får strykkarakter for likestillingssatsingen.
- Det er rapportens kanskje aller klareste funn. Det legges ikke godt nok til rette for like muligheter i aktiviteter og læringssituasjoner i barnehagen. Førskolelærerne ser det nok som krevende å arbeide med konkrete tiltak og er i stedet mer opptatt av hvordan jenter og gutter er, og hvordan de skal møtes, tror Østrem.
Menn ikke nok
Det har det siste tiåret vært et sterkt fokus på å få flere menn inn i barnehagene. Fra sentralt hold har rekruttering av menn vært fanen i likestillingsarbeidet i barnehagene. Østrem mener imidlertid at manneandel har lite å si i forhold til reell likestilling blant jenter og gutter.
- Forskning viser at de ansattes kjønn har lite å si for hva gutter og jenter faktisk gjør, og hvordan de leker. En barnehage med like mange menn og kvinner kan like gjerne bety at kjønnsrollemønstrene segmenteres, og at man tenker mer tradisjonelt. Hvis likestilling blant barn er målet, kan man derfor stille spørsmål rundt hvor strategisk vellykket satsningen på å få flere menn i barnehagen har vært, sier forskeren.
Styrer i Rønvik Menighetsbarnehage, Øystein Gjønnes, er ikke overrasket over kritikken barnehagene får fra forskerne. Han er enig i at likestilling er et ord som ikke står tydelig nok i bevisstheten hos barnehagepersonellet. Og som ofte havner i skyggen av andre mål i rammeplanen.
Et vanskelig område
- Det handler om tankerekke og om prioritering. Men ”likestilling” er også et in-ord, som brukes om mye. Derfor er det kanskje vanskelig å vite hvordan vi skal arbeide det. Man må først jobbe med definisjonen, og deretter velge hvordan man skal forholde seg til likestilling, sier Gjønnes.
- Det viktigste er å arbeide med holdninger. Vi forsøker jo å legge til rette for at alle skal få gjøre det samme, og gi både gutter og jenter de samme mulighetene og utfordringene. Men det blir jo alltid en tolkning. Snekkergruppe for jenter og dukkegrupper for gutter har blitt utprøvd i andre barnehager. Men man vet jo ikke om det er likestilling det heller, legger han til.
Rønvik menighetsbarnehage er den eneste private barnehagen i Bodø som har mannlig styrer.
Selv om Gjønnes er enig i at flere menn inn ikke er avgjørende for likestilling blant barna, tror han likevel ikke dette er helt uten betydning.
- Det hjelper nok ikke å putte inn en masse menn hvis man ikke også jobber med holdninger. Likevel tror jeg vi får vi noe gratis med å ha både menn og kvinner i barnehagen. Barna ser i hvert fall at rollene kan fylles av begge kjønn – og det tar de med seg videre, tror Gjønnes.
- Voksne kan gjøre akkurat det samme
Og kanskje har andelen menn i Rønvik menighetsbarnehage faktisk gitt resultater holdningsmessig. For selv om Martin ikke vil leke med ponnier, er både han og Ronja enige om at når de blir voksne, da kan de begge bli akkurat det de har lyst til.
- Bortsett fra at damene kan bruke BH, og ikke menn, kan voksne damer og voksne menn gjøre akkurat det samme, slår Ronja fast.
- Damer kan bli både politi og brannmenn, og menn kan være frisør og jobbe i barnehage, følger Martin opp.
- Egentlig kan man gjøre hva man vil, slår begge fast.
