Krisen er et faktum og barnehagens gode navn og rykte står på spill. Utenfor venter horden av journalister. Før du møter dem skal du vite en ting: Ofte er det ikke krisen i seg selv som ødelegger virksomhetens renommé, men lederens manglende evne til å håndtere den.

På Handelshøyskolen BI i Oslo har et tjuetalls barnehageledere funnet veien tilbake til skolebenken. De har tatt konsekvensen av lederens ansvar i forhold til media.

I løpet av to dager skal foreleser og tidligere informasjonsrådgiver Cecilie Staude sørge for at lederne står støtt i møtet med media den dagen krisen rammer.

– Det er minst like viktig for barnehageledere å lære om krisekommunikasjon som det er for ledere i hvilke som helst andre virksomheter. Når det først skjer noe i barnehager blir det gjerne store nyhetssaker fordi det er barn involvert, forklarer Staude.

Medienes spilleregler

Hun har i hovedsak viet dag én til teori. «Hvordan saken håndteres når den dukker opp er minst like viktig som saken i seg selv» terper Staude. Det handler om å bevare barnehagens omdømme — viktige stikkord er tillit, ansvarlighet og troverdighet.

Media er i dag den viktigste premissgiver for en virksomhets omdømme. I møtet med media er det derfor en stor fordel å ha forståelse for journalistisk tenkning og kjennskap til muligheter, fallgruver og ikke minst rettigheter.

– Kjenner dere medienes spilleregler? spør Staude ut i klasserommet. En undersøkelse blant 284 norske bedriftsledere viser at ni av ti ledere ikke gjør det.

40 prosent av de spurte tror de kan trekke tilbake egne uttalelser, noe en ikke har rett til. Man har krav på å forsvare seg mot påstander, men i undersøkelsen er det ti prosent som ikke vet det.

Case: Rotter

Klassen deles inn i grupper. Grethe Auremo Haugen, Arnt Helge Bjerknes og Ragnhild Finden Barka får utlevert det tenkte problemet til «Gladiator barnehage» i Asker i fanget: Rotter på loftet.

Barnehagen har kun tilkalt et skadedyrfirma. De har ikke kontaktet kommunelegen og vurdert det forsvarlig at barnehagen ikke skal stenge. En av foreldrene har tipset lokalavisen om problemet, og plutselig står lokalavisen utenfor.

Gruppa får en time til å forberede seg til intervjuet. Målsetningen er å balansere handlekraft og ydmykhet. Intervjuet skal gjennomføres med kamera og mikrofon. Etterpå skal intervjuet vises og evalueres i klassen.

– Det er mest krevende å håndtere tv-mediet, og derfor har vi valgt å trene på det. Fikser man det, blir lokalavisen enkel å takle i forhold, sier Staude.

Intervjuet

Ragnhild Finden Barka (bildet), eier og daglig leder i Kausvol gårdsbarnehage i Stange, får rollen som styrer og er den som først må svare for barnehagen. Foreleser Rolf Mæhle, tidligere journalist i Aftenposten og Dagens Næringsliv, stiller spørsmålene.

Artikkelen fortsetter under bildet.



– Så vidt jeg har skjønt har dere hørt lyder fra loftet i lengre tid. Hvorfor har dere ikke tatt tak i dette tidligere? spør Mæhle.

– Det er et gammelt hus vi driver i og det er godkjent på alle måter. Det er litt lyder i huset, så i begynnelsen reagerte vi ikke så mye på det.

– Burde dere ha reagert litt mer konsist sett i ettertid?

– Det kan nok hende sett i ettertid, men nå har vi tatt kontakt med et skadedyrfirma som skal løse problemet for oss.

Mæhle kjører på med spørsmål om hygiene, kommunelege og stenging før han lar Barka slippe unna. Hun virker uberørt etter seansen.

– Hvordan var det?

– Jeg følte meg trygg. Bortsett fra når det kom spørsmål som jeg ikke var forberedt på. Det er ikke enkelt når en må tenke og prate samtidig, sier Barka.

Mye bra

Intervjuet er vist frem for klassen — og mottatt med applaus. Nå venter dommen.

– Følte du at du fikk frem det gruppen hadde planlagt? spør Staude.

– Ja, jeg synes det egentlig, svarer Barka.

– Jeg syntes det var mye bra. Du går direkte på med eksterne sannhetsvitner som gir saken troverdighet. Det var du trofast mot hele veien. Du var overbevisende i forhold til at her har man gjort det man kan. Men, du kunne også gitt motparten kredit — at du hadde vist forståelse for at foreldrene var bekymret, sier Staude.

Senere får også Arnt Helge Bjerknes, daglig leder i Mosmarka barnehage prøvd seg foran kamera. I løpet av de to dagene blir halve klassen intervjuet at Mæhle — om rotter, bortkomne toåringer, underslag og andre case med relevans til barnehagen.

God læring

– Det er greit å ha prøvd. Det er veldig god læring, men det var litt spesielt å se seg selv, sier Bjerknes.

Litt tryggere i møtet med en eventuell ekte krise i sin egen barnehage på Ørsta.

Det tror også intervjuer Rolf Mæhle. Som leder i barnehage bør man være det.

– Det å kommunisere med media er en del av lederansvaret — også i en barnehage, påpeker Mæhle.

PS! Kurset «Markedskommunikasjon og mediekontakt» er et samarbeid mellom BI og Private Barnehagers Landsforbund. To klasser har gjennomført kurset i år.