Barn kan oppfatte kjeft like ille som fysisk vold.
Kjeft mindre. Den danske pedagogen Erik Sigsgaard mener barn oppfatter kjeft like ille som fysisk vold.
Foto: Illustrasjon: Stine Lyngmo
Det hevder den danske pedagogen Erik Sigsgaard. Han har skrevet bøkene «Kjeft» og «Kjeft mindre». Han har også deltatt i en stor undersøkelse om konsekvensene av å gi barn kjeft, hvor resultatene er oppsiktsvekkende.
- Slår med stemmen
Sigsgaard har nemlig intervjuet barn som er klokkeklar på at kjefting er maktmisbruk på samme måte som fysisk vold.
- Jeg spurte en gang en jente på seks-sju år om hva hun forbinder med kjeft. Da svarte hun presist at kjefting er når de voksne slår med stemmen, sier Sigsgaard.
Forskning viser at det som voksne oppfatter som irettesettelser, ofte oppleves som kjeft for barnet. Sigsgaard tror problemet ligger i de voksnes stemmebruk.
- Barn føler seg svært ydmyket etter at de er blitt kjeftet på, særlig hvis de blir kjeftet på i det offentlige rom, for eksempel i barnehagen, sier han.
Ingen forskjell
Selv ser han ikke noen klar forskjell mellom kjefting og fysisk vold. Derimot anser han kjeft som den mest utbredte form for vold mot barn i vårt samfunn.
- De fleste voksne synes fysisk vold er feil. Det er forbudt ved lov. Likevel opplever veldig mange barn det jeg vil kalle psykisk vold i form av kjeft hver eneste dag, sier han.
En undersøkelse viser at 86 prosent av 3-åringer får kjeft daglig – enten hjemme eller i barnehagen. Ifølge Sigsgaard er det en sammenheng mellom kjefting i og utenfor hjemmet.
- Vi intervjuet en gruppe voksne mennesker i forskningsprosjektet. Det viste seg at de som ikke ble kjeftet på av sine egne foreldre i oppveksten, ikke kjefter på sine egne barn nå. Sånn sett kan du si at kjefting går i arv, sier den danske pedagogen.
Et annet funn i undersøkelsen er at de som ikke blir kjeftet på hjemme, heller ikke blir kjeftet på i barnehagen.
- Hvis du som forelder ønsker at ditt barn ikke skal bli kjeftet på i barnehagen, er det beste du kan gjøre å redusere kjeftingen hjemme, konkluderer han.
Tenker ikke konsekvens
Han tror de fleste av oss kjefter på barn uten egentlig å tenke over det. Derfor ber han alle voksne tenke over hvorfor de kjefter på barn.
– Vi har lært at dette er en akseptert form for kommunikasjon mellom voksne og barn gjennom generasjoner. Men hvis vi setter oss inn i barnets situasjon, kan det virke voldsomt for et barn å få kjeft fra en voksen, sier han.
Og legger til:
- Alle vet hvordan det føles å bli kjeftet på. Jeg tror noen foreldre snakker styggere til egne barn enn til andre voksne. Og slik skal det ikke være.
Ingen hensikt
Sigsgaard tror barnehageansatte tyr til kjeft for å forandre situasjoner som oppstår der og da.
- De får kanskje barnet til å gjøre det de ønsker, men på lang sikt har det ingen hensikt eller positiv effekt på oppdragelsen, sier han.
Derimot viser forskning at gjentatt offentlig kjefting på barn kan ha skadelige langtidsvirkninger.
- Barn kan få dårligere selvfølelse og bli usikre på seg selv. Kjefting kan gi psykiske problemer senere i livet, advarer Sigsgaard.
- Gå i deg selv
Av den grunn ber han foreldre og ansatte i barnehagen om å gå i seg selv, og vurdere hensikten med kjeftingen.
- Spør seg selv følgende spørsmål: Hvordan hadde jeg det som femåring? Refleksjon rundt dette gir grunnlag for kritiske spørsmål i forhold til hva vi egentlig forlanger av barna, sier han.
- Hva mener du med det?
- Ta for eksempel måltidene i hjemmet. Hvis du kjefter mye på barnet ditt under måltidene, må du forsøke å finne ut av hva årsaken egentlig er. Hvis du kjefter hver dag fordi barnet ikke sitter vinkelrett når han spiser, bør du gå i deg selv og spørre om det ikke er viktigere at dere har det fint mens dere spiser, sier Sigsgaard.
Med det mener han ikke at voksne skal gi styringen over til barna.
- Det handler om å skape en atmosfære som er trygg og god for barnet. I denne atmosfæren passer ikke kjefting inn, slår han fast.
