Det vi gir oppmerksomhet får vi mer av. Snu fokus; gi oppmerksomhet til ønsket atferd kontra uønsket atferd. Ønsker du og endre andre må du være villig til å endre deg selv, med andre ord; du kan ikke endre andre uten å endre deg selv. Gi ros og oppmerksomhet til barn som viser ønsket atferd. Ta barna som utfordrer deg i "fersken" på å gjøre noe bra og ros uhemmet. I vår kommune er vi to sertifiserte instruktører innenfor "De utrolige årene" (Webster Stratton)- Barnehage- og skoleprogrammet. Vi kurser ansatte innenfor barnehage, skole, barnevern, helsesøstre etc.. innenfor denne metodikken. Det viser gode resultater mht barn med utfordrende atferd. Bruk energien rett folkens - gi oppmerksomhet til det dere vil ha mer av.

Anniken Johansen Andenes Privatbarnehage BA ( 09.06.2009 kl. 20:40 )

Selvfølgelig er det ikke hensiktsmessig å kjefte. Er det noen av oss som kjefter ut fra en filosofi om at det er effektivt? Ikke jeg! Men kjefter jeg? Ja! Og jeg jobber med saken, men det er ikke lett å alltid være avbalansert, og bruke energien rett, i relasjoner som er så tette og intense som relasjonen til de jeg deler hjem med. Prøver å være bevisst på 5:1 regelen når jeg snakker til de her hjemme - fem postive utsagn pr ett negativt. Og jeg håper jeg ved det retter opp noe av skadene kjeftingen påfører barna.

gamlemor ( 11.06.2009 kl. 19:34 )

Til ettertanke...:-)

AG ( 11.06.2009 kl. 22:30 )

Kjempebra artikkel og er i teoiren heeelt enig i alt som står der. Har lest flere lignende artikler om det samme, men det som dessverre aldri står noe om er hva i helsike man skal gjøre som forelder når man som meg har veldig temperament som person i tillegg til å ha mye pms fire dager i mnd samt ekstremt kort lunte når jeg ikke har fått nok søvn. Altså, når ungen min da med vilje heller ut melken på bordet for tredje gang den dagen og vi i tillegg er sent ute til noe, da klarer ikke jeg å gå i meg selv og tenke "hvordan syntes jeg det var å være liten". Jeg er som sagt helt enig i alt som blir sagt, samtidig er jeg så lei av artikler som alltid forklarer hvor feil mange foreldre tar uten å gi et skikkeliog alternativ eller ta høyde for at det er nærmest umenneskelig slitsomt av og til. Jeg tror det som er faren er at flere og flere foreldre får dårligere opg dårligere selvtillit på jobben de gjør som foreldre og slutter til slutt å snakke åpent om feilene de (og alle andre) før eller senere gjør.

oppgitt ( 12.06.2009 kl. 14:45 )

Bra artikkel. fint å bli bevisst hva man gjør.

H ( 12.06.2009 kl. 23:00 )

Jeg må si meg enig med "Oppgitt". Det er vel og bra med velskrevne artikler som setter fokus på barn, oppdragelse og "what not to do", men hva erstatter vi den eventuelle kjeftingen med? Det er som å si til en som er vant til å slå sine barn at det ikke er lovlig, og så unnlate å gi vedkommende andre verktøy. Man føler seg tafatt og maktesløs, og ikke så rent lite skamfull som ikke mestrer den viktigste oppgave i verden: foreldrerollen. Jeg ønsker meg et større fokus på "what to do" og hvorfor det ene virker bedre enn det andre.

Tjorven ( 01.07.2009 kl. 11:13 )

Kjefting er direkte skadelig. Noen , og ikke få, forbinder det med å sette grenser. Dessuten er det mangel på likestilling i situasjonen barn-voksen.Forholdet er assymetrisk. En overordnet sterk med makt og en underordnet svak uten makt, som ikke kan ta igjen på en hensiktsmessig måte. Dette er vold, samme hva man sier, og hører fortiden til.Jeg får lyst å grine når jeg hører voksne folk behandle små barn som om de var voksne mennesker. For voksne kan diskutere og krangle,vi såres og sårer, endog sier vi tydelig i fra når vi er krenket og det blir vi støtt.Det ender i skillsmisser og konflikter på jobben og det er ikke måte på.Barn blir tapere og lærer bare å bli likedan.Vår store jobb er å forsøke å hjelpe barnet til å samarbeide og vise i handling ydmykhet og forståelse for barnets manglende kompetanse, fordi de er små og ikke kan bedre. Det er vi som har et problem og et ansvar og prøve forklare, hjelpe og forstå hva barnet utrykker og protester mot.Vis respekt for barns integritet.Vi får de barna vi fortjener heter det vel.Når vi tyr til kjefting er det vold og nedlatende til de grader. Vi liker heller ikke å bli behandlet slik.Da blir vi uvenner. Barnet tør/kan ikke si hva det mener. Det vender det innover.På tide voksne tar seg sammen i 2009.Vi burde vite bedre. Mina, pedagog, 09.11.09 Mina, pedagog (09.11.09)

Mina ( 09.11.2009 kl. 22:43 )

Kjefting er direkte skadelig. Noen , og ikke få, forbinder det med å sette grenser. Dessuten er det mangel på likestilling i situasjonen barn-voksen.Forholdet er assymetrisk. En overordnet sterk med makt og en underordnet svak uten makt, som ikke kan ta igjen på en hensiktsmessig måte. Dette er vold, samme hva man sier, og hører fortiden til.Jeg får lyst å grine når jeg hører voksne folk behandle små barn som om de var voksne mennesker. For voksne kan diskutere og krangle,vi såres og sårer, endog sier vi tydelig i fra når vi er krenket og det blir vi støtt.Det ender i skillsmisser og konflikter på jobben og det er ikke måte på.Barn blir tapere og lærer bare å bli likedan.Vår store jobb er å forsøke å hjelpe barnet til å samarbeide og vise i handling ydmykhet og forståelse for barnets manglende kompetanse, fordi de er små og ikke kan bedre. Det er vi som har et problem og et ansvar og prøve forklare, hjelpe og forstå hva barnet utrykker og protester mot. Vis respekt for barns integritet. Vi får de barna vi fortjener heter det vel. Når vi tyr til kjefting er det vold og nedlatende til de grader. Vi voksne liker heller ikke å bli behandlet slik. Da blir vi uvenner. Barnet tør/kan ikke si hva det mener. Det vender det innover.På tide voksne tar seg sammen i 2009. Vi burde vite bedre.

Mina ( 09.11.2009 kl. 22:48 )

Har jeg gjort en bra jobb når barnet (12 år) sier: "Jeg hater deg"?

Klaus ( 18.04.2010 kl. 22:02 )