- Alle førskolelærere opplever en eller annen gang at barn onanerer eller leker seksuelle leker. Da blir de veldig usikre, fordi de ofte ikke har reflektert over dette før. Isteden for å bli enige om hvordan de skal møte dette på forhånd, overfører de sin egen usikkerhet over på barna. Da er vi i gang - på en negativ måte.

Det sier førskolelærer og foredragsholder Pia Friis.

Hun er daglig leder i Bjerkealleen Kanvas-barnehage i Oslo.

Bjerkealleen er barnehagen hvor alle ansatte får opplæring i hvordan de skal forholde seg til barn og seksualitet. Hvis en barnehageansatt ser et barn leker ”doktor”, onanerer eller utfolder sin seksualitet på andre måter, lyder deres arbeidsinstruks at de skal la barna fortsette med det de gjør - uten innblanding.

Les også: Slik skal barna bli trygge på egen seksualitet

Kontroversiell sak

Det skapte stort oppstyr og full mediestorm, da Friis i et intervju til PBL-Nytt for nesten to år siden uttalte at barna i hennes barnehage fikk lov til å leke seksuelle leker, onanere og kle seg nakne hvis de ønsket det.

Alle store riksdekkende medier hoppet på saken, og et kontroversielt og tabubelagt tema ble slått opp med fete typer. Friis og Bjerkealleen fikk aliaset ”sexbarnehagen”.

 - Det ble en del ting å rydde opp i etter hovedoppslaget i Dagbladet. Noen foreldre ble blant annet tatt på senga og beskyldt for å ha barna sine i en sexbarnehage på jobb, forteller Friis.

Etter dette har barnehagelederen figurert jevnlig i medieoppslag om barn og seksualitet, sist på nettstedet klikk.no. Praksisen i Bjerkealleen har imidlertid ikke endret seg etter dette.

Viktig for å kunne handle profesjonelt

- Veldig mange tror at vi er ”nakenbarnehagen”. Men det er absolutt ikke det at barna skal gå rundt nakne som er mitt poeng. Mitt poeng er at vi må være profesjonelle når vi møter barn og seksualitet. Vi må være forberedt på situasjoner hvor barn onanerer eller leker seksuelle leker, og akseptere at de gjør det – for det skjer, sier Friis.

Opplever du temaet barns seksualitet som problematisk? Si din mening i kommentarfeltet under artikkelen!

- Bjerkealleen er ingen sex-barnehage, om noen skulle tro det. Det er en helt vanlig barnehage, der det lekes forskjellige leker. Blant disse er de seksuelle lekene noe som dukker opp fra tid til annen. Noen av barna begynner, og så leker de i noen dager eller uker - før andre typer leker overtar, utdyper hun.

- Viktig for å forebygge overgrep

Etter de mange medieoppslagene har Friis fått stor respons – både positive og negative. Blant annet har hun blitt beskyldt for å fremme seksuelt misbruk av barn. Mange ser en nemlig reell fare i at større åpenhet rundt barns seksualitet vil føre til flere overgrep.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Friis har forståelse for at temaet er vanskelig for mange voksne og forholde seg til, men er uenig i at et større fokus på temaet trigger overgrep.

- Det råder stor usikkerhet der ute om temaet. Det skjønner jeg, for det er vanskelig. Men det kan ikke være sånn at frykten for seksuelle overgrep setter premissene for debatten. Flere mener at større fokus på barns seksualitet fører til flere overgrep, men jeg mener det er motsatt. Åpenhet, og det at barn kan spørre og få svar om sin egen seksualitet, fører til større kunnskap. Dermed har barnet bedre forutsetninger for å kunne fortelle om eventuelt seksuelle overgrep. Hvis man ikke er åpne, skaper man tvert i mot handlingsrom for overgriperen. Der hvor seksualitet er et mørkt rom med lokk på, skaper man et vakuum som overgriperen kan handle i, mener Friis.

Holdningsendring?

På bakgrunn av disse faktorene mener hun barns seksualitet er et tema som burde inn i førskolelærerutdanningen.

- Det mener jeg. Det er et stort behov for kompetanse på dette feltet blant barnehageansatte, sier barnehagelederen.

Behovet for kompetanse bekreftes også av de mange telefonene Friis får, fra barnehageansatte og andre som på en eller annen måte konfronteres med barns seksuelle følelser.

- Telefonene hvor folk ringer og spør om råd dukker opp relativt ofte. Da er det gjerne ansatte som ikke vet hvordan de skal håndtere barns uttrykk for seksualitet. En ansatt lurte på om hun skulle kontakte barnevernet, fordi barnets seksuelle adferd var så sterk, forteller Friis – som på tross av alle eksemplene ikke utelukker at det kan ha skjedd en holdningsendring til temaet i løpet av de siste årene.

- Det er vanskelig å si. Men saken har vært en del omtalt og kanskje er det også en ørliten holdningsendring å spore, sier Friis.