- Samiske barnehager i dag er tokulturelle barnehager, hvor norsk er dominerende og samisk en minoritet.

Det sier forsker Marianne Helene Storjord ved Universitetet i Tromsø. Gjennom doktoroppgaven «Barnehagebarns liv i en samisk kontekst» har hun blant annet studert hvordan samisk språk, kultur og tradisjon ivaretas i de samiske barnehagene i Norge.

Samisk kun på fest

Og Storjord har funnet at det langt i fra er det samiske som er dominerende.

- Ifølge loven skal den samiske kulturen og språket være dominant i det daglige. Bøker, språk og fortellertradisjoner skal være samiske. Det opplevde jeg ikke at det var i de barnehagene jeg studerte, sier hun.

- De voksne snakker samisk, men ikke helt konsekvent. Barna leker på norsk – og får dermed ikke brukt samisk i leken dem i mellom. Personalet er heller ikke flinke nok til å bryte inn og oppfordre barna til å leke på samisk, fortsetter forskeren.

I festsammenhenger, derimot, er det vanligere å fronte det samiske. Da tas koftene på, og den samiske maten kommer på bordet.

- Til daglig spiser man vanlig norsk hverdagskost som brød og pålegg, med lite samiske innslag. Samisk mat lages kun ved spesielle begivenheter. Når det er fest skal man markere at man er samer og tar frem det samiske, sier Storjord.

Feirer samenes dag

I Jentoftsletta barnehage i Bodø feires samefolkets dag i dag. Det er 6. februar – den felles nasjonaldagen for alle samer i Skandinavia og Russland. Barnehagen har fått besøk av den samiske barnebokforfatteren Inga Karlsen, som holder samlingsstund for barna.

Jentoftsletta barnehage er ikke samisk, men har en egen, samisk avdeling. Her går det fem barn med samisk bakgrunn, resten av barna er norske. Pedagogisk leder Mary Knutsen er som eneste ansatt samisk, og forteller at hun følger et pedagogisk opplegg på samisk så langt det er mulig.

- Jeg snakker samisk hele tiden til de samiske barna. Vi synger sanger og forteller eventyr på samisk. Vi har samiske økter tre ganger i uken. De samiske barna er også for seg selv når vi spiser og i på- og avkledningssituasjoner, sier Knutsen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Norsk fortrenger det samiske

Hun er likevel enig i at det samiske ofte havner i bakgrunnen. Spesielt på en avdeling hvor det både finnes norsk og samisktalende barn, er det samiske vanskelig å ivareta.

- Men vi håper å få inn flere samiske barn etter hvert. Vi startet opp med dette tilbudet for noen måneder siden, og har tro på at flere etter hvert vil oppdage det. Kanskje får vi med tiden en hel samisk avdeling. Det ville vært en fordel, for vi ser jo at norsk fortrenger det samiske, sier Knutsen.

Det finnes i dag 41 samiske barnehageenheter i Norge. Av disse er noen samiske barnehager, mens andre er samiske avdelinger i norske barnehager. De samiske barnehagene finnes hovedsakelig i Nord-Troms og Finnmark, men også i Nordland og i Oslo-området.

Mangler verktøy for å fremme samisk pedagogikk

Sametinget bevilger særskilte midler til barnehagene for bruk til å fremme samisk språk og kultur. På sametinget sitter også en egen barnehagekonsulent for alle samiske barnehager.

Forsker Marianne Helene Storjord mener hver enkelt personell spiller en stor rolle for hvor mye det samiske vektlegges i pedagogikken. For stor.

- Det er ofte veldig mye opp til de ansatte, og hvilke verdier og tradisjoner de er vant med, og viderefører til barna. Det blir fort veldig tilfeldig. Samtidig mangler man ofte metoder for hvordan man skal fokusere på det samiske. Hvordan skal man for eksempel fokusere på samisk språk uten å tvinge det samiske inn i leken? spør Storjord, som får støtte av Knutsen.

Foreldrenes ønsker, kulturens behov

- Men hvorfor er det viktig med et samisk barnehagetilbud hvor samisk språk og kultur er førende?

- Fordi det er det foreldrene ønsker. I min undersøkelse svarte foreldrene at de ville at barnehagen oftere skulle gjøre ting som å spise samisk mat, bruke lavvo, være mer ute på tur og tenne bål – rett og slett fokusere på det samiske. Det var derfor foreldrene hadde valgt å ha barna sine i en samisk barnehage, svarer Storjord.

- Det er avgjørende for å styrke og videreutvikle den samiske identiteten. Også med tanke på videre skoleopplegg på samisk. I barnehagen lærer barna å bruke samisk til daglig - et kjempeutgangspunkt for videre samisk språkopplæring, mener Knutsen.

- Det er på tide å innse hvor viktig dette er. Barna er neste generasjon som skal føre det samiske videre. Derfor må dette komme mer på banen og bli mer aktuelt. I dag er det for tilfeldig hvordan ting blir, sier Storjord.