Aktuelle nyheter

Nyheter / Lavt utbytte - stort problem

Lavt utbytte - stort problem

– Som sum er 89 millioner i utbytte helt uproblematisk. Problemet er at summen ikke er jevnt fordelt mellom alle landets private barnehager – men mellom fem til ti store aktører.

Foto: Frode Antonsen

Vurderer utbytteforbud. Til tross for at utbyttet fra barnehagedrift er utgjør sju promille av de totale overføringene til sektoren, fremstilles private barnehageeiere som baroner. Nedenfor en grafikk som viser hvordan barnehagemillionene fordeles. Foto: Frode Antonsen

Det sier administrerende direktør Arild M. Olsen i Private Barnehagers Landsforbund (PBL).

I 2008 ble det tatt ut 89 millioner kroner fra private barnehager i hele landet. Det utgjør 0,7 prosent av den totale barnehagepotten til private barnehager, viser en undersøkelse Fürst og Høverstad har utført for Kunnskapsdepartementet.

– Det er uvanlig når barnehageaktører tar utbytte. Derfor skrives og snakkes det når noen gjør det. Hadde disse millionene vært jevnt fordelt mellom alle landets private barnehager, ville det ikke blitt et eneste oppslag, sier Olsen.

Det er daglig leder Robert Ullmann i Stiftelsen Kanvas enig i.

– Utbytte er et problem fordi enkelte eiere tar stort utbytte, og dermed etablerer et inntrykk av at det er et stort problem i sektoren. Men det er det ikke, sier han.

Varsler innstramminger

Selv om utbytte utgjør under en prosent av pengestrømmen i private barnehager, varsler kunnskapsminister Kristin Halvorsen innstramminger.

– Det er en sektor med store overføringer fra staten, og nå som overføringene skal økes må private være forberedt på at det blir strammet inn, sier hun.

Årsaken er ifølge den tidligere finansministeren såre enkel.

– Vi må forsvare overfor velgerne hvordan skattepengene brukes. Vi vil ha trøbbel med å forsvare at det dukker opp en haug med barnehagebaroner, sier Halvorsen.

Vil ha totalforbud

Hun får full støtte av Kanvas-lederen, som mener en innstramming ikke er nok.

– Nettopp fordi utbytte utgjør så lite mener jeg at et totalforbud er veien å gå. Det vil ikke ramme sektoren som helhet nevneverdig, men kan bidra til at vi slipper å bli omtalt som profittjegere, sier Ullmann.

Han leder et konsern som valgte stiftelse fremfor aksjeselskap for å vise at de er en non-profitt-aktør.

– Rett og rimelig

En annen stor aktør, Espira, hadde et overskudd på 3,6 millioner kroner i 2008. Beløpet ble i sin helhet overført til konsernets egenkapital.

Men selv om Espira-eierne ikke tok utbytte i fjor, mener administrerende direktør Thomas Havnegjerde at innstramming og totalforbud er helt unødvendig.

– Om en barnehage leverer høy kvalitet og god service — og skaper en attraktiv arbeidsplass hvor medarbeiderne bidrar til god og lønnsom drift — er det rett og rimelig at eierne får avkastning, sier han.

– Når utbytte går på bekostning av kvaliteten i barnehagen, skjønner jeg at det stilles spørsmål. Men når kvaliteten er god, lønns- og arbeidsvilkår er på plass og utbytte dermed tas på korrekt grunnlag, stiller saken seg annerledes, utyper han.

Urimelig utbytte

Arild M. Olsen presiserer at Private Barnehagers Landsforbund aldri vil akseptere urimelig utbytte. Han mener det er et paradoks at Kristin Halvorsen henger seg opp i 0,7 prosent av den private barnehagepotten, og peker blant annet på merforbruket i offentlig sektor.

– I 2008 kostet de kommunale barnehageplassene den norske stat 3,1 milliarder mer enn de private — uten at den norske stat kan dokumentere at de får mer igjen for pengene, sier PBL-lederen.

Han viser til brukerundersøkelser — utført på vegne av kunnskapsdepartementet — hvor private barnehager slår de kommunale på samtlige områder unntatt geografi.

– At de som leverer de beste barnehagene har mest arbeidsbelastning og de dårligst økonomiske rammene er et mye større problem enn utbytte i sektoren. Jeg kan ikke begripe hvorfor Kristin Halvorsen godtar det. Det er en sak hun bør ta seg tid til å forklare for foreldrene til 121.000 unger, i stedet for å diskutere utbytte som angår fem til ti personer, fastslår Olsen.

177 millioner i underskudd

Et poeng som sjelden blir nevnt i barnehagedebatten, er underskuddene private barnehageaktører sliter med.

Fürst og Høverstads undersøkelse viser at barnehageeiere i 2008 hadde et samlet underskudd på 177 millioner kroner.

– Dette beløpet tærer på eiernes egenkapital, og utgjør dobbelt så mye som utbytte. Likevel blir det glemt, sier Olsen.

– Hva tror du det skyldes?

– I forhold til utbytte er det få som tar ut mye. Når det gjelder underskudd, er det et lite underskudd fordelt på mange. Ingen går konkurs. Ingen taper hus eller hjem. Derfor blir det heller ikke snakket om.




NB! Trykk på illustrasjonen for å få den i full størrelse!

Tips en venn

Tips en venn om denne artikkelen. Du kan sende til flere ved å skille adressene med komma.



2 kommentarer

Veldig bra å få satt tingene på plass.Få frem i media hvor mange av oss som driver med underskudd. Det er gså viktig at det er stuerent å kunne tjene på barnehagedrift hvis man leverer et godt produkt. De offentlige tilskuddene skal sikre en rimelig lav pris for foreldrene. De skal ikke begrunne at stat og kommune skal kontrollere og begrense private barnehager...

BL ( 15.12.2009 kl. 00:52 )

Det er ikke morro å drive me barnehage når duvært år måskjær ne på allerede altfor små poster. For å få det til å gå opp må vi kutte o kutte for å overleve enda et år. Hvordan skal dette gå?

MK ( 22.01.2010 kl. 00:38 )

Skriv en kommentar

Du kan velge å være anonym.
Men vis alltid respekt for andre lesere og omtalte personer.

Ditt navn
Din kommentar