Folkehelseinstituttet vil ha psykologer til å veilede pedagoger for å gjøre barnehagene enda bedre.
Flinke barn er friske barn. Å hindre barn i å bli skoletapere, og kanskje siden støtes ut av arbeidslivet, har stor betydning for deres psykiske helse og velvære.
Foto: Istockphoto
– Vi har 6.000 psykologer i Norge. De fleste av dem er i spesialisthelsetjenesten og behandler den femprosenten som er sykest. I stedet for å slukke branner kan vi heller bruke psykologer i forebyggende arbeid, sier Henrik Daae Zachrisson.
Han er selv psykolog og forsker ved divisjon for psykisk helse i Nasjonalt folkehelseinstitutt.
I dag begynner de fleste barna i barnehagen allerede når de er ett år gamle. De oppholder seg der store deler av dagen over flere år, og observeres ofte av fagpersonell.
Zachrisson påpeker at verken helsestasjonen, fastlegen, skolen eller det psykiske helsevernet kan oppvise noe slikt. Han mener derfor at barnehagen er en utmerket arena for å fange opp barn som sliter tidlig — for så å hjelpe dem på rett spor.
– Vi ønsker å integrere barnehagene som en del av tidlig psykisk helsevern, ved på bruke fagfolk, aller helst psykologer, som veiledere for barnehagepersonalet, sier Zachrisson.
Effektivt virkemiddel
I en kronikk i Stavanger Aftenblad tar Zachrisson — sammen med direktøren ved divisjon for psykisk helse i folkehelseinstituttet, professor Arne Holte — til orde for at barnehagen er «blitt vårt mest effektive virkemiddel til å ivareta barns psykiske helse».
Men skal det virke, må barnehagepersonalet få den utdanning, tid og faglige støtte de trenger.
– Pedagoger er veldig gode til å se barna. De vet hvem som leker godt med andre, hvem som er stille og hvem som utvikler språk sakte. De er trenet i å lære opp barna i dette, og kan vurdere om barna sakker akterut, sier Zachrisson.
Holte og Zachrisson henviser til både internasjonale og norske undersøkelser som underbygger hvordan gode barnehager er bra for barns psykiske helse.
Bra for barn
En av disse — en ny stor amerikansk undersøkelse — viser at barnehager av god kvalitet lukker gapet i skoleprestasjoner mellom fattige og velstående barn. Forskerne studerte fattige barn som har gått i høykvalitetsbarnehager, og resultatene viste at disse barna gjorde det like godt i lesing og skriving som barn fra velstående familier.
Statistisk sentralbyrå presenterte dessuten statistikk som viste at barn som gikk i barnehage på 1970-tallet, har tatt lengre utdanning og sjeldnere er arbeidsledige enn de som ikke gikk i barnehage.
– Kan noen da mene at vi — for barnets skyld — ikke skal legge vekt på barnehagens prestasjonsfremmende virkninger? Tror noen at å hindre barn fra å bli skoletapere og kanskje siden støtes ut av arbeidslivet ikke betyr noe for deres psykiske helse og velvære? Selvfølgelig er det motsatt, slår duoen fast i kronikken.
– Å ha gode kognitive evner, skaffe seg utdanning og å være med, er viktige og velkjente beskyttelsesfaktorer mot psykiske lidelser for både barn og voksne, skriver de videre.
Kartlegging
Zachrisson mener derfor det er særdeles viktig å fange opp eventuelle skjevutviklinger allerede i barnehagealder, og er en tilhenger av systematiske kartlegginger i barnehagen.
– Kartlegging av språk er en av flere måter å fange opp slike skjevheter, og om det er noen som hele tiden henger etter. Når barna når skolealder forsvinner språkproblemene gjerne av seg selv, men da dukker det kanskje opp andre problemer. Vet å hjelpe barna i språk — eller andre ting — kan vi stoppe en skjev utvikling, sier han til barnehage.no.
– Og på den måten sørge for at færre voksne for psykiske lidelser?
– Prinsipielt sett ja.