Aktuelle nyheter

Nyheter / Barnehager bra for barns psykiske helse

Barnehager bra for barns psykiske helse

Folkehelseinstituttet vil ha psykologer til å veilede pedagoger for å gjøre barnehagene enda bedre.

Foto: Istockphoto

Flinke barn er friske barn. Å hindre barn i å bli skoletapere, og kanskje siden støtes ut av arbeidslivet, har stor betydning for deres psykiske helse og velvære. Foto: Istockphoto

– Vi har 6.000 psykologer i Norge. De fleste av dem er i spesialisthelsetjenesten og behandler den femprosenten som er sykest. I stedet for å slukke branner kan vi heller bruke psykologer i forebyggende arbeid, sier Henrik Daae Zachrisson.

Han er selv psykolog og forsker ved divisjon for psykisk helse i Nasjonalt folkehelseinstitutt.

I dag begynner de fleste barna i barnehagen allerede når de er ett år gamle. De oppholder seg der store deler av dagen over flere år, og observeres ofte av fagpersonell.

Zachrisson påpeker at verken helsestasjonen, fastlegen, skolen eller det psykiske helsevernet kan oppvise noe slikt. Han mener derfor at barnehagen er en utmerket arena for å fange opp barn som sliter tidlig — for så å hjelpe dem på rett spor.

– Vi ønsker å integrere barnehagene som en del av tidlig psykisk helsevern, ved på bruke fagfolk, aller helst psykologer, som veiledere for barnehagepersonalet, sier Zachrisson.

Effektivt virkemiddel

I en kronikk i Stavanger Aftenblad tar Zachrisson — sammen med direktøren ved divisjon for psykisk helse i folkehelseinstituttet, professor Arne Holte — til orde for at barnehagen er «blitt vårt mest effektive virkemiddel til å ivareta barns psykiske helse».

Men skal det virke, må barnehagepersonalet få den utdanning, tid og faglige støtte de trenger.

– Pedagoger er veldig gode til å se barna. De vet hvem som leker godt med andre, hvem som er stille og hvem som utvikler språk sakte. De er trenet i å lære opp barna i dette, og kan vurdere om barna sakker akterut, sier Zachrisson.

Holte og Zachrisson henviser til både internasjonale og norske undersøkelser som underbygger hvordan gode barnehager er bra for barns psykiske helse.

Bra for barn

En av disse — en ny stor amerikansk undersøkelse — viser at barnehager av god kvalitet lukker gapet i skoleprestasjoner mellom fattige og velstående barn. Forskerne studerte fattige barn som har gått i høykvalitetsbarnehager, og resultatene viste at disse barna gjorde det like godt i lesing og skriving som barn fra velstående familier.

Statistisk sentralbyrå presenterte dessuten statistikk som viste at barn som gikk i barnehage på 1970-tallet, har tatt lengre utdanning og sjeldnere er arbeidsledige enn de som ikke gikk i barnehage.

– Kan noen da mene at vi — for barnets skyld — ikke skal legge vekt på barnehagens prestasjonsfremmende virkninger? Tror noen at å hindre barn fra å bli skoletapere og kanskje siden støtes ut av arbeidslivet ikke betyr noe for deres psykiske helse og velvære? Selvfølgelig er det motsatt, slår duoen fast i kronikken.

– Å ha gode kognitive evner, skaffe seg utdanning og å være med, er viktige og velkjente beskyttelsesfaktorer mot psykiske lidelser for både barn og voksne, skriver de videre.

Kartlegging

Zachrisson mener derfor det er særdeles viktig å fange opp eventuelle skjevutviklinger allerede i barnehagealder, og er en tilhenger av systematiske kartlegginger i barnehagen.

– Kartlegging av språk er en av flere måter å fange opp slike skjevheter, og om det er noen som hele tiden henger etter. Når barna når skolealder forsvinner språkproblemene gjerne av seg selv, men da dukker det kanskje opp andre problemer. Vet å hjelpe barna i språk — eller andre ting — kan vi stoppe en skjev utvikling, sier han til barnehage.no.

– Og på den måten sørge for at færre voksne for psykiske lidelser?

– Prinsipielt sett ja.

Tips en venn

Tips en venn om denne artikkelen. Du kan sende til flere ved å skille adressene med komma.



5 kommentarer

Interesant lesning og et argument for flere voksne med pedagogisk utdanning i barnehagen.

Liv Haaland, styrer i Breivika barnehage as, Bodø ( 09.12.2009 kl. 10:23 )

Min egen erfaring er at vantrivsel i barnehage var en sterkt medvirkende årsak til å gi meg psykiske problemer som har fulgt meg inn i voksenlivet. Min hverdag var preget av å grue seg til dagen etterpå og å vente dagen lang under sterk følelse av utrygghet og forkommenhet til tiden for hjemreise kom. Opplever det som provoserende når barnehage presenteress som en løsning og en tilnærmet nødvendighet for å få "fattige barn" til å prestere like bra som "barn fra velstående hjem". Noe i dette fortoner seg som svært betenkelig. Er det kanksje følelsen av at ikke-velstående familier synes å være i faresonen for å bli formyndet over rett og slett fordi de ikke er velstående? Det synes å være et ubehag for samfunnet å ha ikke-velstående familier blant sine innbyggere. Er løsningen å stigmatisere dem ved å fremstille dem som automatisk ødeleggende for barnas fremtid? Barnehageentusiaster bør være forsiktigere med hvordan de argumenterer for barnehage og ikke argumentere på en måte som stigmatiserer familier som ikke er velstående. Føles det problematisk at folk ikke er tilstrekkelig velstående til at det går bra nok med barna bør man lete etter løsninger som befrir familier fra fattigdom samtidig som deres valgfrihet og selvfølelse ikke tas fra dem, ikke løsninger som underkaster dem formynderskap(det blir fristende å pålegge dem å ha barna i barnahage og anse det som et problem om de velger andre løsninger) og stigmatiserer dem ved å på forhånd anse deres barn som fortapte i yrkesliv og skoleprestasjoner. Jeg selv er et eksempel på at barnehagen kan oppleves traumatiserende problematisk for et barn. Uten at de ansatte var i stand til å rette på det ble barenhagen mitt første møte med tvang og daglig vantrivsel, opplevelse av avmakt og å ikke bli hørt(ingen voksne mente det var rett å ta meg ut fra barnehagen) for når det å være hjemme ikke får lov å være en riktig løsning må man ikke gi seg før barnet trives i barnehagen. Hver dag man får barnet i barnehagen er en viktig seier? Et steg i riktig retning? For meg ble det et repeterende tvangsregime. Barnepsykologer burde kunne forstå hvordan en slik opplevelse virker på et barn fremfor å utelukkende se etter løsninger på hvordan barnet ville ha funnet seg til rette i barnehagen. Hva skjer med et barns følelsesliv når det tvinges til noe det ikke takler? Når ingen alternativer er riktige slik at å være hjemme blir en "feil" i barnets bevissthet? I mitt tilfelle vil jeg påstå at jeg ble knekket i tidlig barndom av sta voksne som ikke klarte å innse at barnehagen ikke løste noe som helst for meg. Jeg gikk i barnehage for å sosialisere meg, jeg burde jo etter teorien være et eksempel på at det lykkes og at jeg ble et menneske med ressurser til å fungere sosialt og at jeg selv kunne minnes hvordan dagene i barnehagen utviklet meg og var givende. Desverre, jeg husker bare et mareritt og som voksen fikk jeg okke som diagnosen sosial angst og depresjon i en invalidiserende grad. Om jeg ville hatt større problemer om jeg ikke gikk i barnehage? Jeg kan ikke forstå at trivsel og fred i hverdagen ville skadet meg mer enn den forferdelige erfaringen barnehagen var for meg. Men dette er vel en historie som ikke blir tatt for relavant informasjon men kastes i kategorien "irrasjonelt og betvilt materiale". Det er håpløst når man føler seg utsatt for overgrep fra folk som har edle hensikter. De er som regel ute av stand til å forholde seg til fortellinger om at løsningene de trykker til sitt bryst har forvoldt skade. Mitt budskap får være : Vær nyanserte nok til å ikke trekke alle barn og familier under en kam og tenke over hvordan argumentasjon til fremme for en hjertesak kan bidra til moraliserende og stigmatiserende holdninger overfor folk.

Anonym ( 09.12.2009 kl. 14:11 )

Jeg vil takke Liv Haaland for et innlegg, som beskriver det faktum at barnehager absolutt ikke alltid er bra for barn - og i hvert fall ikke ALLE barn. I tillegg ønsker jeg å komme med et nytt innspill/perspektiv. Hva med de barna som kommer hjem, og forteller foreldrene direkte/inndirekte om at de har vært utsatt for seksuelle overgrep fra en ansatt i en barnehage? Er barnehagen et godt sted for også sistnevnte barn? Jeg kjenner til en 4-årig jente, som fortalte moren sin om at hun hadde opplevd "vanskelige ting" i barnehagen. En liten jente som fornadret seg mye - fra å være en trygg og glad jente til ei som begynte å ha mareritt om natten om det hun hadde opplevd i barnehagen. At seksuelle overgrep begås av voksne ansatte i barnehagen også, er dessverre en virkelighet for en del barn + pårørende. Det ser vi bl.a. fra en slik sak fra Moss, som nylig har figurert i media. Dessverre gir en plettfri vandelsattest for ansatte i barnehagen en "falsk trygghet" for omverdenen om at alle ansatte i barnehager er bra for barna våre...

Anonym ( 12.12.2009 kl. 23:50 )

Beklager, her kommer følgende rettelse: Jeg vil takke "anonym" for et innlegg, som beskriver det faktum at barnehager absolutt ikke alltid er bra for barn - og i hvert fall ikke ALLE barn

Anonym ( 12.12.2009 kl. 23:53 )

Det er veldig avgørelse vilket barnehage det jelder. Nåen barnehage har veldig ansvarsfull personaler. Andre barnehager kan har fokus på helt annen plass en de kjære barn. Se bare foreksempel hvor masse de ansatter fester...Det kan være at hele dagen blir fokusert, den helg som vi hadde aller den helga som kommer... Stakkas barn og de foreldre som vet ikke det.

anonym ( 16.12.2009 kl. 00:11 )

Skriv en kommentar

Du kan velge å være anonym.
Men vis alltid respekt for andre lesere og omtalte personer.

Ditt navn
Din kommentar