Vil ha økt bemanning, større pedagogtetthet og styrking av barns rettigheter.
Stort om de små. Kristin Halvorsen fikk mandag rapporten fra utvalgets leder Kjell Erik Øie. – Jeg har alltid sagt at man skal tenke stort om de små, og her har utvalget tatt meg bokstavelig, smilte Halvorsen og henviste til rapportens omfang.
Foto: Frode Antonsen
Mandag fikk Kunnskapsminister Kristin Halvorsen overlevert utvalgets anbefalinger til ny barnehagelov. Det har ikke stått på ambisjonene. Utvalget — ledet av Kjell Erik Øie — foreslår tiltak til en samlet sum på 2,6 milliarder kroner. En sum Øie forventer regjeringen innfrir.
– Det ligger i sakens natur. Det er både realistisk og nødvendig. Vi har vært edruelige, sier Øie.
Økt bemanning
Det mest omfattende forslaget fra utvalget er kravet til økt bemanning og pedagogtetthet.
Øie påpekte i sin presentasjon at forskning viser at tilstrekkelig grunnbemanning, pedagogisk bemanning, areal ute og inne og størrelser på barnegruppene har betydelig innvirkning på kvaliteten i barnehagene. En nasjonal regulering av disse faktorene vil derfor gi et godt grunnlag for å sikre likeverdighet og høy kvalitet i barnehagene.
Utvalget foreslår derfor at:
• en ansatt kan ha ansvar for inntil tre barn under tre år og inntil seks barn over tre år.
• det fra 2020 innføres lovfestet krav om en førskolelærer per seks barn under tre år og 12 barn over tre år.
• barnehagene fortsatt skal ha en styrer og at denne skal være utdannet førskolelærer.
• det skal være 25 prosent barne- og ungdomsarbeidere i barnehagene innen 2020.
• adgangen til å innvilge varig dispensasjon fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder og dispensasjon fra norm om pedagogisk bemanning fjernes.
• en femtedel av pedagogene kan ha annen pedagogisk utdanning enn førskolelærerutdanning så lenge den er på høgskolenivå eller universitetsutdanning.
– Det er ekstremt viktig å ta bemanningen på alvor. Den voldsomme økningen i antall ettåringer i barnehagene krever mer av barnehagene enn før, sier Øie.
Stort behov for etter- og videreutdanning
Som dessuten understreker behovet for etter- og videreutdanning for å sikre at alle som jobber i barnehage har kunnskap om barn, barndom og barnehagens samfunnsmandat.
Utvalget har derfor foreslått at myndighetene må ta initiativ til en langsiktig etter- og videreutdanningsstrategi som forplikter aktører på ulike nivå i sektoren. Noe de har anslått vil koste 640 millioner kroner.
– Etter- og videreutdanningen i dag er altfor dårlig. Vi må ta sektoren på alvor og heve kompetansen. Kunnskap er ferskvare, sa Øie i sitt fremlegg.
Styrker barns rettigheter
Øie-utvalget har foreslår også en styrking av barnas rettigheter — og har i lovteksten lagt inn følgende bestemmelse: «Ved anvendelse av bestemmelsene i denne lov skal det legges avgjørende vekt på barnets beste.»
Utvalget legger opp til at barnehagebarn skal få sin egen «arbeidsmiljølov» slik voksne har i arbeidslivet — og denne skal sikre barna rett til et godt fysisk og psykososialt miljø.
Det foreslås dessuten bestemmelser som regulerer barnas rett til å tilhøre en barnegruppe og gruppens størrelse og at barna skal sikres en trygg og pedagogisk barnehagehverdag. Utvalget kommer også med en avklaring på når barna regnes som over tre år — det gjør de det siste halve året før de fyller tre år.
Også foreldrene får styrkede rettigheter:
• Foreldre skal varsles dersom barnehagen blir klar over sider ved barnehagemiljøet som kan ha negativ virkning for barnas helse og sikkerhet.
• Det innføres en klageordning i tilfeller hvor det foreligger mangler ved barnehagens miljø. Her får også enkeltforeldre klagerett.
• Foreldres ønsker skal tillegges særlig vekt ved opptaket til barnehage og ved eventuelt senere ønske om bytte av barnehage.
Fortsatt kommunalt tilsyn
Dagens ordning hvor kommunene selv fører tilsyn i barnehagene foreslås videreført. Men utvalget ønsker et lovfestet krav om et forsvarlig system knyttet til kommunens myndighetsutøvelse — og denne skal være både skriftlig og etterprøvbar.
Utvalget vil også lovfeste et krav om at kommunen skal sørge for å ha tilgang til barnehagefaglig kompetanse ved gjennomføring av tilsyn. Ved godkjenning skal kommunen også kunne legge vekt på barnehageeiers egnethet.
Her er noen av de andre forslagene fra Øie-utvalget.
• Retten til å gå utover maksimalpris fjernes.
• Søskenmoderasjon videreføres.
• Kommunene plikter å ha inntektsgraderte betalingssatser for å sikre at barn skal kunne gå i barnehage uavhengig av foreldrenes økonomiske situasjon.
• Kommunene får tre måneders frist til å fatte enkeltvedtak når det gjelder barn med spesielle behov, og må dessuten vurdere behov for midlertidige vedtak.
• Vedtak om spesialpedagogisk hjelp følger barnet ved flytting til ny kommune inntil nytt vedtak foreligger.
• Plikt for pp-tjenesten til å hjelpe barnehagene i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling.
• Barnehageeier har ansvar for at barnehagen har riktig og nødvendig kompetanse.
• Barnehagens godkjente leke- og oppholdsareal inne og ute skal fremgå av barnehagens vedtekter.
Fornøyd minister
– Utvalget har gjort et grundig arbeid, og jeg er glad for at hensynet til barnet synes å være gjennomgripende for rapportens vurderinger og konklusjoner, sier Halvorsen.
Hun skal nå gjennomgå utvalgets forslag og anbefalinger, men tør ikke love at hun kan innfri de økonomiske konsekvensene.
– Vi har hatt en stor satsning på barnehager. I 2003 brukte vi ti milliarder kroner på barnehage, og i dag er det beløpet tredoblet. Det er mange gode forslag i utvalgets rapport, men i den politiske debatten er det alltid en kamp om kroner — og det er mange som vil si at barnehagene har fått sitt. Jeg mener alltid at pengene er best brukt på mitt område, smiler Halvorsen.
Les også: Delvis fornøyd med Øie-utvalget