Stokke kommune måtte kutte 1,4 millioner kroner på barnehagene. Det har de blant annet løst med å pålegge foreldrene å betale mer i kostpenger.
Godtar ikke økningen. Foreldrene i de fleste barnehagene i Stokke, her represnetert ved Trond Rødningsby (t.h.), Torunn Haugland og Eirunn Hiis aksepterer ikke at kommunen pålegger foreldrene økte kostpenger for å dekke opp underskudd.
Foto: Privat
Ettersom de kommunale og private barnehager i Stokke har samme vedtekter er alle barnehagene pålagt å øke kostpengene. Nå reagerer foreldrene kraftig. De mener kommunen bryter med forskriften.
– Dette er en direkte ekstrabeskatning av småbarnsforeldre som er ulovlig, sier foreldrerepresentant Torunn Haugland.
Vanskelig økonomi
I et brev til foreldrene som ble sendt 29. desember 2010 informeres det om at kommunen har vedtatt å øke kostpengene i barnehagen med 100 kroner per måned. Virksomhetsleder Elisabeth Jøranlid begrunner vedtaket med den vanskelige økonomiske situasjonen i kommunen.
– Hensikten med tiltaket er med andre ord ikke å øke matbudsjettene i barnehagene tilsvarende. Inntektsøkningen fra matpengene bidrar til at drastiske kutt i ressursene til den enkelte barnehage kan unngås, skriver Jøranlid i et brev til foreldrene.
– Ut i fra det virksomhetslederen sier kommer det ganske tydelig fram at dette ikke handler om kostpenger, men at kommunen forsøker å finne andre inntektskilder til barnehagene. Dersom kommunen har så dårlig råd at den må øke maksprisen i barnehagen for at kvaliteten ikke skal blir dårligere, hadde det vært bedre om kommunen søkte om å ta høyere pris enn maksprisen. Da får foreldrene skrevet det av på skatten, rabatt ved søskenmoderasjon og foreldre med dårlig økonomi kan søke om redusert foreldrebetaling. Det blir mer korrekt og vi mister ikke fordelene som vi gjør når beløpet legges over kostpenger, påpeker Torunn Haugland.
To ulike begrunnelser
Også overfor politikerne var den vanskelige kommuneøkonomien årsaken til at det ble foreslått å øke kostpengene. Men Elisabeth Jøranlid brukte ikke trusselen om å si opp personalet i barnehagen da saken var til behandling 13. desember 2010. I saksfremlegget blir det understreket at kutt i personalressursene ikke er et alternativ til økte matpriser da disse vil være de samme uansett om det serveres mat eller ikke.
Med andre ord, foreldrene blir truet med kutt i personalet i barnehagen dersom man ikke øker kostpengene, mens det overfor politikerne blir sagt at det ikke er aktuelt å kutte i personalet og at man derfor må øke kostpengene.
– Å kutte ut matservering og samtidig redusere bemanningen var aldri noe alternativ i saksbehandlingen, sier Elisabeth Jøranlid til barnehage.no.
– Men hvorfor sier dere da til foreldrene at det må kuttes dersom man ikke øker kostpengene?
– Det var ikke noe alternativ som var reelt der og da, men dersom vi ikke hadde økt kostpengene måtte vi ha funnet en annen måte å redusere kostnadene på. Vi skulle spare inn 1,4 millioner kroner og for oss var det viktig å finne tiltak som rammet kvalitet og tilbud minst mulig.
– Er ikke denne kostpengeøkningen en snikinnføring av foreldrebetaling ut over makspris?
– Jeg vurderer det ikke slik. Vi har vært åpne hele veien om at økningen i kostpengene skulle bidra til å øke barnehagens inntekter, på en måte som selvkostbestemmelsen ga rom for.
– Er ikke dette et brudd på forskriften som sier at kostpenger skal reguleres ut fra selvkostprinsippet – altså ut fra hva maten faktisk koster?
– Min vurdering av forskriften er at dette er lov. Det står at kostpengene skal dekke faktiske kostnader til måltidene, og da tolker vi det som at det også kan gjelde indirekte kostnader knyttet til måltidene.
Lønner ansatte
FAU-representant Torunn Haugland mener det ikke er noe tvil om at kommunen pålegger foreldrene å betale mer for en barnehageplass ut over makspris gjennom økte kostpenger.
I regnestykke som Jøranlid har satt opp for en av de kommunale barnehagene er det i tillegg til utgifter til matvarer tatt med kostnader til blant annet kjøkkenutstyr, service, strøm og renovasjon, mens den desidert største utgiften foruten mat er bemanning hvor 20 prosent av en stilling i hver enkelt barnehage kan dekkes inn av foreldrenes kostpenger.
– I forskriften står det at dersom man har ansatt en kjøkkenassistent så kan utgiften til lønn tas med i beregningen av barnehagens faktiske utgifter til måltidene. Stokkebarnehagene har ikke kjøkkenassistenter, påpeker Haugland.
Jøranlid er sterkt uenig og mener kommunen ifølge forskriften kan legge utgifter til personell på kostpengene.
– Har barnehagene i Stokke egne kjøkkenassistenter?
– Nei, men vi har flere ansatte som jobber fast på kjøkkenet og som kunne fått definert deler av stillingen sin knyttet til det, sier Jøranlid.
Hun påpeker at det å tilberede tre måltider i barnehagen tar mye tid. Det kreves både for og etterarbeid som hun mener man kan sette opp som utgifter knyttet til matservering.
– Jeg mener vi har vært nøkterne i våre anslag.
Ingen pålegg
Fylkesmannen i Vestfold stiller seg mer undrende til hele regnskapet til Stokke kommune, men ønsker ikke å legge seg bort i hvordan kommunen beregner kostpenger.
– Dersom barnehagen har en kjøkkenassistent, kan utgiftene til lønn til denne assistent tas med i beregningen av barnehagenes faktiske utgifter til måltidene. Vi har vansker med å se at ansattes lønn ved å dekke på eller rydde opp etter mat faller inn under faktiske forhold, heter det i brev fra fylkesmannen til Torunn Haugland.
Men selv om fylkesmannen ikke er tilfreds med det Stokke kummune gjør, vil de ikke ha noe formelt med saken å gjøre ettersom de ikke er noe klageorgan når det gjelder fastsettelse av kostpenger.
Jøranlid påpeker at Fylkesmannen ikke har gitt noe pålegg eller påpekt at det Stokke kommune gjør er ulovlig.
– Det er rom for skjønn og tolkninger i forskriften. Jeg kan ikke si at vi har rett og foreldrene har feil, men vi har utnyttet et inntektspotensial for å få budsjettet til å gå opp.