– Vi har alle bakterier på hendene og da må vi vaske oss før vi spiser. Hvis ikke kan vi få bakteriene i munnen og bli syke, forklarer Lukas, Sanne og Frida som den største selvfølge i verden.

De går alle i Sunnhagen barnehage som ligger vegg i vegg ved Sunnaas sykehus på Nesodden. Her har hygiene i alle år vært viktig ettersom mange av foreldrene har jobbet på sykehuset. Men i 2007 kom hygienesykepleier og smitterådgiver Vera Edel Anthonsen inn i barnehagen for å lære dem til å bli enda flinkere. Resultatet er oppsiktsvekkende. I 2008 startet de målingene og i løpet av ett år gikk antall infeksjoner ned med 48 prosent. Det samme gode resultatet viste målingene året etter.

– Det gir ikke bare en gevinst i form av færre syke barn og voksne i barnehagen. Effekten av at foreldrene ikke trenger å være hjemme med barna er enorm, påpeker Anthonsen.

Mange tiltak

Hun mener det er svært enkle grep som kan gjøres for å få ned infeksjoner i barnehagene. Det første ungene i Sunnhagen gjør når de kommer om morgenen er å vaske hendene. Det siste de gjør før de drar hjem er å vaske hendene.

– Først tar vi på vann. Så gnir vi hendene inn i såpe. Så skyller vi hendene godt i vann. Sånn, sier Lukas mens han ivrig skyller vekk sand og gjørme som sitter inngrodd i de små barnehendene etter timer med lek i sandkassen.

I Sunnhagen er de opptatt av at håndvask skal være like mye en lek som en plikt.

– Da vi satte i gang prosjektet fikk vi erstattet porselensvaskene med vaskerenner i barnas høyde. Da kan flere vaske hendene samtidig. Vi mener det gjør at ungene vasker hendene lengre og at håndvasken oppleves mer gøy enn når man står alene, sier pedagogisk leder Grethe Bay.

Kostbart er det heller ikke å følge Sunnhagens råd. Ifølge Bay gjelder det bare å få rutinene på plass hos både voksne og barn ved enkle grep som at:

• Alle hånddukene til håndvask er erstattet med papirhåndduker

• En voksen alltid er på badet sammen med ungene når de skal vaske hendene for å påse at det blir gjort grundig.

• Det er egne kluter til hver avdeling og egne kluter til kjøkkenet. Disse blir byttet ut hver dag.

• Alle bord blir vasket før hvert måltid.

• Alle voksne vasker hendene grundig før mattilberedning.

• Toalettene blir jevnlig desinfisert.

• Bleieskift alltid blir utført med engangshansker på. Håndduken brukes aldri mer enn en gang før den vaskes.

• Leker jevnlig blir vasket, enten i oppvaskmaskinen eller ved at de puttes i et dynetrekk og vaskes i vaskemaskinen. Om vinteren kan man sette lekene ut i kulden over natten.

• Når det dekkes på mat settes det fram bare litt og litt pålegg av gangen. Påleggsrestene blir ikke satt inn i kjøleskapet på grunn av bakterievekst og ungene får enten spise restene eller så blir det kastet. Osten får ikke ungene høvle selv.

– Det gjør vi for å unngå smitte ved at alle tar på osten. Å høvle ost kan de lære seg å gjøre hjemme, sier styrer Cathrine Solhaug.

48 timer

Da barnehagen startet opp sitt hygieneprosjekt ble det også innført strenge rutiner for når barnet skal tilbake etter sykdom. Ved infeksjoner som oppkast og diaré skal barnet holdes hjemme 48 timer etter at symptomene er borte. Ved smittsomme barnesykdommer og influensa vil barnehagen at barnet holdes hjemme én dag etter at barnet er feberfritt.

Barnehagen er veldig tydelig og klare på reglene. Derfor er det sjelden de opplever at foreldrene ikke følger 48-timersreglene. Man unngår at barnet blir smittet igjen.

– Men er arbeidsgiver like flink til å akseptere at foreldrene er borte når barnet virker å være frisk?

– Vi har en viktig jobb å gjøre for å informere godt nok om hvorfor vi gjør dette. Både foreldre og arbeidsgiver må forstå konsekvensen av å sende barnet i barnehagen for tidlig, sier Grete Bay som knapt kan huske sist de hadde omgangssyke i barnehagen.

Dansk suksess

Ifølge en dansk undersøkelse er små barn i snitt syke og med nedsatt allmenntilstand 25 dager i året. Regner man med lette forkjølelser er små barn i snitt syke hele 80 dager i løpet av ett år. Barn i barnehage har mellom to og sju ganger så stor fare for å bli syk som hjemmeværende barn, viser undersøkelsen som ble gjennomført i ti utvalgte barnehager i Odense på slutten av 90-tallet.

I de ti barnehagene ble det innført enkle grep for å bedre håndhygienen og resultatet er ikke til å ta feil av. Den forventede sykeligheten blant barn ble redusert med 34 prosent.

I barnehagen på Sunnaas er resultatet enda bedre med hele 48 prosent færre infeksjoner. Antall sykedager gikk ned fra 156 til 84 dager på ett år. Det betyr at enkle grep rundt hygienen resulterte i 72 færre dager der mor eller far måtte være hjemme fra jobb med sykt barn.

Ifølge tall fra Sintef vil de bedriftsøkonomiske kostnadene for én dag med sykefravær koste 2600 kroner. I Sunnhagen barnehage betyr det at de har spart arbeidsgivere i Nesodden for til sammen 187.200 kroner ved å innføre enkle hygienekrav.

– Nasjonalt blir det enorme summer å spare når vi vet at det finnes omtrent 6000 barnehager i Norge, sier Vera Edel Anthonsen.

Hun mener derfor hygienetiltak i barnehagene er sterkt undervurdert og håper barnehager i hele Norge skal følge opp det gode arbeidet som er gjort i Sunnhagen.  Anthonsen har også inngått et samarbeid med Private barnehagers Landsforbund om et kursopplegg.

– Det jeg brenner mest for akkurat nå er å få hygiene inn som en del av førskolelærerutdanningen. Det er et så viktig arbeid, men dessverre ikke prioritert, sier Anthonsen.

Fakta:

• Sykefraværet i Norge gikk opp fra 6,3 til 6,5 prosent fra andre kvartal i 2010 til andre kvartal i år. Det finnes ingen statistikker verken hos Nav eller SSB på hvor mange sykefraværsdager som tas ut på grunn av sykt barn ettersom kun egen sykdom registreres. Det reelle antall fraværsdager må derfor regnes med å være betydelig høyere.

• Mor og far har rett på opptil ti sykefraværsdager hver for inntil to barn, 15 dager ved tre barn eller flere per forelder.

• Beregninger fra Sintef viser at en fraværsdag koster bedriften 2600 kroner. Det går ca 277.000 barn i barnehager i Norge. Det vil si at dersom hvert barn i barnehagen er borte én dag i løpet av året koster det samfunnet 720 millioner kroner.

• Øker man til to fraværsdager per barn i barnehagen i løpet av ett år, koster det samfunnet nær 1,5 milliarder kroner.