Barn lærer av å bli lest for. Ikke minst lærer de av samtalene omkring boka, samtaler med andre barn eller med voksne.
 leser for gruppe barn.jpg&width=268&bw=True)
Forskning viser at lesing i barnehagen har stor effekt på barn.
Foto: Isockphoto
Det blir lest mye i barnehagen, og lesingen er ofte planlagt. Det samme er ofte samtalene i tilknytning til lesingen.
Forskning.no har tatt for seg betydningen av lesing i barnehagen, og resultatet er oppløftende.
Stipendiat Trine Solstad ved Høgskolen i Vestfold har undersøkt litterære samtaler i barnehagen i forbindelse med forskningsprosjektet "Barns læring om språk og gjennom språket". Hun har sett at barna forklarer, rekapitulerer og redefinerer hendelsesforløp. De utvider forestillinger og bygger tolkningsfellesskap gjennom den tekstpraksisen de opplever i barnehagen.
Barn skaper mening
Under observasjon av en førskolelærer som leser for to barn, har hun sett hvordan barna følger interessert med på høytlesningen og hvordan de kommenterer situasjonen i boka.
– De to barna har litt ulike strategier når de skal skape sammenheng i teksten, forklarer Solstad til Forskning.no.
Prosjektet viser at barn skaper mening i tekst gjennom ulike strategier som forutsetter at de er aktive. Det handler ikke bare om å avkode teksten og forstå den ord for ord, setning for setning.
– Det er i samspillet mellom barna og de litterære tekstene at mening skapes, nemlig når leserne trekker veksler på sine egne erfaringer med tekster og involverer hele sitt erfaringsunivers, sier Solstad.
Fyller tomrommene
Alle skjønnlitterære tekster, også barnebøker, inneholder en veksling mellom informasjon og utelating av informasjon. I teksten er det altså tomrom mellom segmenter av informasjon.
– Disse tomrommene er av to ulike typer, forklarer Solstad.
De som finnes som mangel på kontinuitet i den tekstlige strukturen, og den andre typen som knytter til leserens kompetanse.
I boka ”Bæ og Bø” møter vi for eksempel først de to sauene på vei til butikken på sparkstøtting. På neste oppslag ligger de på hodet i snøfonnene.
Solstad forklarer at for at barna skal kunne se sammenhengen her, er det nødvendig at de bruker de erfaringer de har med vinter, snø, bakker, sparkstøtting. Og det viser samtalen at de gjør.
– Og det er gjennom samtalen barna imellom at meningen oppsto, sier Solstad.
Barna lærer å snakke om tekst
Barna i disse samtalene lærer å avkode bildebøkene og fortolke dem. I tillegg lærer de hvordan man snakker om tekst – de får muligheten til å delta, og de lærer hvordan de kan delta.
De lærer seg å lytte konsentrert og vente på en egnet mulighet for å bringe fram sine synspunkter.
– På denne måten utvikler de språket sitt, de lærer å formulere forklaringer og utvikle definisjoner. De lærer også at tekster ikke alltid forteller alt, men at de selv spiller en viktig rolle i å skape sammenhenger i det som fortelles. Leselyst og kompetanse starter i fellesskapet rundt teksten, avslutter Trine Solstad.