Kommunene barberer vikarbudsjettene. Det rammer de private knallhardt.
Kritisk til kommunene. Statistikk- og økonomianalytiker i PBL, Bjørn-Kato Winther, mener mange kommuner fører altfor lave utgifter til vikarer i budsjettene. Da får de private barnehagene mindre i tilskudd.
Foto: Iris Lyngmo
Ifølge kommunenes egne regnskap var netto kostnader ved vikarbruk på 474 millioner kroner i 2010. I budsjett for 2011 er tallet redusert med hele 177 millioner kroner. Enkelte kommuner hadde i fjorårets budsjett ikke én eneste krone satt av til vikarer. Andre igjen kuttet flere titalls millioner kroner på vikarposten i det første året kommunene overtok finansieringen av barnehagesektoren.
Kuttversting
Det viser tall som PBL har hentet ut gjennom sitt omfattende prosjekt ”Likebehandling”. Her er kommunenes egne innmeldte tall systematisert og analysert av prosjektgruppen. Nå er tallenes tale klare og vikarposten er blant kuttverstingene.
– Det er en dramatisk nedgang sett med barnehagenes øyne. Det skulle vært interessant å vite hvordan kommunene kan kutte så mye. Det er ingen ting i fraværsstatistikken som tilser at ansatte i barnehagene er mindre borte fra jobb, påpeker statistikk- og økonomianalytiker i PBL, Bjørn-Kato Winther.
Kvaliteten svekkes
En av kommunene som har kuttet stort i vikarbudsjettene fra 2010 til 2011 er Ski. Ifølge PBL
er de innrapporterte budsjettallene på netto vikarkostnader, som dannet grunnlaget for tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene, reduserte fra nærmere 19 millioner kroner til 2,9 millioner kroner. Det får blant annet daglig leder i Villenga barnehage, Geir Røkkum svi for.
– Det er kjempedramatisk dersom tallene til PBL stemmer. Nå kjenner ikke jeg sykefraværet i de kommunale barnehagene i Ski, men dersom det ligger på landsgjennomsnittet, må jo dette bety en rovdrift på de ansatte som blir igjen. Det blir færre voksne til å se etter barna og jeg kan ikke se annet enn at dette går hardt utover både sikkerhet og kvalitet i barnehagen. Stikk i strid med målsetningen til Kristin Halvorsen om å heve kvaliteten i barnehagene, sier Røkkum.
Leder for barnehageseksjon i Ski kommune, Irene Eriksen Mørk, er ikke enige i tallene til PBL og hevder Ski kommune ikke har redusert vikarbudsjettene fra 2010 til 2011.
– Dersom man sammenlikner budsjett 2011 med regnskap 2010 så vil dette sprike veldig. I Regnskap 2010 ligger utgifter til hva vi faktisk har brukt av vikarer, men da må man se dette opp i mot refusjonsinntekter. I tillegg er lønn til vikarer for ubesatte stillinger/eller vikarer for ansatte som er i ulønnet permisjon med under vikarposten. Når vi budsjetterer med vikarutgifter så tar vi ikke med vikarer i forbindelse med langtidsfravær, svangerskap eller vikarer i ubesatte stillinger.
10.000 mindre per plass
Bjørn-Kato Winther mener derimot tallene er korrekte og anslår at de private barnehagene får rundt 10.000 kroner mindre i tilskudd per heltidsplass som følge av kutt i vikarer.
– Det er i så fall enormt mye penger for oss som har 90 heltidsplasser, utbryter Geir Røkkum.
Ettersom de private barnehagene i Ski bare får vel 91 prosent av det de kommunale barnehage får i tilskudd, rammer det barnehagene ekstra hardt.
– Det betyr jo at de private også må kutte. For vår del har det betydd at vi har økt barnegruppene for å få budsjettet til å gå opp. Det er ingen ønsket situasjon fra vår side, men vi er heldig som har areal til å gjøre det. I tillegg hadde vi et sykefravær på bare 3,5 prosent i fjor. Mange barnehager sliter dessverre veldig med å få endene til å møtes, sier Røkkum.
Ifølge Bjørn-Kato Winther er det spesielt på vikarutgiftene, pensjon og vedlikehold kommunene har barbert sine budsjetter etter at de fikk ansvaret med å tildele tilskudd til de private barnehagene.
– Nesten en tredjedel av kommunene har kuttet i vikarbudsjettet for 2011. Av disse er det mange kommuner som har kuttet enorme beløp. Jeg finner det litt merkelig at så mange kommuner skal kunne klare å spare så mye, sier Winther.
Truer kvalitet og sikkerhet.
Kutt i vikarbudsjettene er et fenomen også Utdanningsforbundet er godt kjent med. Ifølge 
sentralstyremedlem Hege Valås er det mange kommuner som har kuttet så mye i vikarposten at hun frykter det går ut over både kvalitet og sikkerhet.
– Jeg vet at det er kommuner som har praksis og vedtak på at man ikke setter inn vikarer før etter 16 dagers sykefravær. Mange kommuner har også et vikarbudsjett på et minimum. Når en stor barnehage har et budsjett på 20.000 kroner sier det seg selv at det ikke går.
I fjor gjennomførte Utdanningsforbundet en stor budsjettundersøkelse blant landets kommuner.
– Der så vi en klar tendens hvor kommunene vil kutte. Det var først og fremst på vikarer.
Ifølge Valås er det mange medlemmer og tillitsvalgte som tar kontakt med forbundet fordi de opplever vikarkuttet som et problem i barnehagen.
– I mange tilfeller kan man stille spørsmål med forsvarlighet og pedagogisk tilbud når bemanningen blir redusert og man ikke erstatter med vikarer. Det er en reell trussel mot både kvalitet og sikkerhet i barnehagen, sier Hege Valås.
Går kuttene i vikarbudsjettene ut over sikkerheten i barnehagene? Si din mening i kommentarfeltet nederst i artikkelen
Hastverksarbeid fra departementet
– Kunnskapsdepartementet må utarbeide en helt ny forskrift dersom man skal få finansieringen til å fungere som den skal.
Det mener administrerende direktør i PBL, Arild M. Olsen. 
Han mener forskriften fra kunnskapsdepartementet bærer preg av å være et hastverksarbeid og kommunene fikk altfor dårlig tid til å sette seg inn i hvordan tilskuddene skulle beregnes.
– Systemet baserer seg på to ting som ikke eksisterer. Kommunene skulle plutselig ta med alle kostnadene knyttet til hver enkelt barnehage – helt ned på brøyte og plenklippingsnivå. Dette er utgifter som tidligere har vært slått sammen for alle kommunens tjenester.
Det andre er at absolutt samtlige kommuner har med for lite kostnader. Det er ikke en eneste kommune som har tatt med for mye i beregningene. Det bekymrer meg, sier Olsen.
Siden mai i fjor har PBL gjennomgått barnehageregnskapene til samtlige kommuner hvor forbundet har medlemsbarnehager. Nå er prosjektgruppen i ferd med å sluttføre de siste analyserapportene.
– Vi har fått et godt bilde av problemene det nye systemet skaper. Ikke bare for barnehagene. Men også for kommunene, sier han.
Ifølge Olsen er det, eller vil det bli sendt inn klage på tilskuddssatsene i rundt 100 av de totalt 260 kommunene.
– Er du overrasket over funnene i prosjektet?
– Før kommunene overtok finansieringen var jeg både kritisk og nervøs. Men at det skulle bli så vanskelig å følge opp, få justert tilskuddene og ikke minst være så mye feil. Det tror jeg ingen hadde kunne forespeile seg.