Aktuelle nyheter

Nyheter / 2012 / Februar / Barneballetten

Barneballetten

Språkkartleggingsverkøyet ”Å by barnet opp til dans” er svaret på spørsmålet de minste ville stilt om de kunne.

Foto: Istock.

Foto: Istock.

Det er eierne av Davinas Barnehave og Bredtvedt Kompetansesenter som har slått kunnskapen sammen for å utvikle et verktøy for kartlegging av språk hos småbarn.

Siden år 2000 har antallet barn mellom 18 og 36 måneder i barnehager økt kraftig. Fra 1980 til 2010 økte antallet fra 3,7 til 36 prosent. Og fram til nå har kartlegging av språk hos spesielt de minste, vært avhengig av tidkrevende tester utført av fagpersonell. Ikke nå lengre. Nå tar det kun minutter uten at smårollingene en gang merker det.

Enkelt og presist

– ”Å by barnet opp til dans”, eller ”Danseskjemaet” som barnehagepersonell kaller det, er det vi som jobber med barn har savnet i mange år, sier psykolog Jan Mossige (bildet). Sammen med kollegaer på Bredtveit kompetansesenter har han stått for det faglige innholdet i skjemaet.

– Det høres litt enkelt ut?

– Det er enkelt. Og presist og det er stiller ingen diagnoser eller setter barnet i bås, sier Mossige og er ikke så rent lite stolt over oppfinnelsen han har vært med på å skape sammen med psykologkollega Ernst Ottem og daglig leder i Davinas Barnehaver, Christian Talén.

Bevisstgjøring av den voksne

– Og observasjonene vi gjør fører igjen til ideer om hvilke tiltak som bør settes i verk. Nå fanger vi opp barn som trenger det lille ekstra helt fra de er rundt 13 måneder. Kanskje er alt de trenger litt ekstra stimulans i forhold til sine jevnaldrende. Kanskje trenger de mer. Poenget er at det er den voksnes ansvar hvordan de oppfatter og forholder seg til barnet. Om barnet blir observert at to forskjellige voksne, kan skjemaet se helt ulikt ut. Barnet kan forholde seg annerledes til voksne, ut fra hvordan den voksne ubevisst eller bevisst forholder seg til barnet. Dermed blir den voksne også mer bevisst på seg selv og hva vi som omsorgspersoner kan gjøre annerledes, sier Mossige.

Han snakker seg gjerne varm om skjemaet som lanseres i disse dager. Og han lover at det ikke koster skjorta, selv om prisen ikke er helt klar ennå.

– Dette gjør vi ikke for å tjene penger, sier psykologen blidt.

Aldri for tidlig

Noe av det nye med ”Danseskjemaet” er at det kan fylles ut av alle. Pedagoger, assistenter og foreldre. Det er et skjema for barn mellom 13 måneder og tre år, og ett for tre til femåringer.

For det er aldri for sent å hjelpe, og aldri for tidlig å begynne.

– Vi skal ikke vente og se hvordan det går. Sliter barnet med noe, gjør vi noe med det. Utvikling av språk har alt å si for å utvikle sosiale egenskaper. I 99 prosent av tilfellene holder det faktisk at barnehagen legger til rette selv, sier medskaper Christian Talén.

– Og det viktigste redskapet er du. Her skal det ikke forberedes for mye. Bruk magefølelsen, da blir skjemat mest presis, legger Mossige til.

Barnet er ikke problemet

– Nå har vi jobbet med dette i seks år. Og det vi vet med sikkerhet, er at det aldri er barnet som er problemet. Tar ikke barnet imot beskjeder? Er det urolig og deltar ikke i gruppeaktiviteter? Er det innesluttet? Er det usosialt fordi det mangler språk eller på grunn av manglende sosiale ferdigheter? spør Talén.

– Ta skjemaet i bruk med det samme. Ikke vent. Dette funker.

Tips en venn

Tips en venn om denne artikkelen. Du kan sende til flere ved å skille adressene med komma.



6 kommentarer

Spennende! Gleder meg til å se dette :)

Kari Anna Sandvik http://alvens.no ( 13.02.2012 kl. 16:05 )

Dette høres spennende ut!

Marit Fagerheim ( 13.02.2012 kl. 16:42 )

Høres veldig interessant ut. Står i slutten av artikkelen "Ta skjema i bruk med det samme". Kan man ta kontakt med daglig leder i Davinas barnehaver for mer informasjon?

Heinern ( 13.02.2012 kl. 20:34 )

"Poenget er at det er den voksnes ansvar hvordan de oppfatter og forholder seg til barnet. Om barnet blir observert at to forskjellige voksne, kan skjemaet se helt ulikt ut." Hvordan kan man da si at verktøyet er presist? Er ikke interreliabilitet nøkkelordet her?

Marius Eidem ( 14.02.2012 kl. 05:22 )

Det finnes en rekke kartleggings verktøy allerede i sektoren. Et godt verktøy/ el en god metode må være godt utprøvd/standardisert slik at det kartlegger det man faktisk ønsker å å få innsikt i, og at det er enkelt å bruke. Gjerne av foreldre, assistenter/fagarbeidere og førskolelærerne. På den måten slipper man flaskehalser å åle seg gjennom, fordi "kartleggeren" må ha kompetansekrav for at kartleggingen skal kunne godkjennes. Det kan godt være at denne testen innfrir alle krav og er genial. Det er bare flott. Men så. Hvorfor kaller man testen "Å by opp til dans?". Det forstår jeg ikke. Hva er det som hindrer Bretvedt kompetansesenter å kalle en spade for en spade? Kan det være motstand og kontroverser med utgangspunkt i kartlegging/testingsdebatten som jager fagfolk inn i et hjørne for å slippe nye diskusjoner og motstand mot nok et verktøy? Ser man til Stortingsmeldinga som nylig er kommet om Språkkartlegging er en rekke metoder analysert og diskutert. Dette verktøyet er ikke nevnt. Det er heller ikke KOPS, en metoden basert på IKT og noe våre meget kompetente "dataunger" meget lett klarer å administrere/ score selv. Det vet jeg fordi jeg en gang i tida var med på å standardisere KOPS.Det er over 10 år siden, og det er ikke allmenn kjent slik som feks TRAS el Reynell er. Det siste må man sertifiseres for å kunne anvende. Jeg har ikke prøvd kartleggingsverktøyet "Dans". Det er helt sikkert godt. Men jeg syntes navnet/ benevnelsen/ beskrivelsen er feil. Det gir feil assosiasjoner og det representerer en tradisjon/en pedagogisk innfallsvinkel som ikke er typisk for majoriteten av den norske barnehagetradisjonen.

ILISE=) ( 14.02.2012 kl. 10:52 )

"Å by barnet opp til dans" er noe feilaktig fremstilt som et "kartleggingsverktøy". Dette er ikke helt presist: Skjemaet er snarere et helt spesielt observasjonsskjema der den voksne "observerer" seg selv og barnet - (et "subjekt"/"subjekt"-forhold, for å si det vanskelig). Derfor er begrepet "dans" på sin plass;forskjellige voksne danser ulikt med samme barn. Derfor er det ikke logisk å observere hvordan barnet danser, men hvordan den voksne og barnet danser sammen! Dermed skal man ikke forvente at alle voksne fyller ut skjemaene om samme barn likt! Utfyllingen av skjemaene skal bidra til at den voksne blir klar over sin rolle som samtalepartner og samtidig bli klar over at det er mye den voksne selv kan bidra med hvis samtalen ikke går som den skal.

Jan Mossige ( 28.03.2012 kl. 12:47 )

Skriv en kommentar

Du kan velge å være anonym.
Men vis alltid respekt for andre lesere og omtalte personer.

Ditt navn
Din kommentar