Produkter laget av resirkulerte bildekk som brukes som fallunderlag i barnehager, kan være en giftbombe.
Farlige stoffer. Bildekk som resirkuelers og brukes til blant annet underlag på lekeapparater inneholder en rekke miljøskadelige stoffer.
Foto: Istockphoto
– Bildekk inneholder over 60 ulike kjemiske stoffer og når disse materialgjenvinnes følger miljøgiftene med. Deriblant lages det fallunderlag i barnehager og på lekeplasser, kunstgressbaner og gummiasfalt av kasserte bildekk, skriver forsker Rolf Tore Ottesen ved Norges geologiske institutt i en kronikk i Adressa i dag.
Ifølge forskeren er det ingen som har vurdert helsekonsekvensene ved den omfattende bruken av gummigranulater i fallunderlag i små barns lekemiljø. Det til tross for at Klima- og forurensningsdirektoratet i 2006 anbefalte at en slutter å bruke oppmalte bildekk i kunstgressbaner, ut fra målet om å redusere utslipp av helse- og miljøskadelige stoffer. En oppfordring som aldri er blitt fulgt opp.
Norges geologiske undersøkelse og Miljøenheten i Trondheim kommune har gjennomført en omfattende undersøkelse av helse- og miljøskadelige stoffer i produkter laget av gummigranulater fra resirkulerte bildekk. Ifølge Ottesen inneholdt alle de undersøkte produktene oljeforbindelser, sink, nonylfenol, PAH og PCB.
Noen inneholdt i tillegg krom og jern som sannsynligvis er tilsatt som pigmenter i produksjon av fallunderlagene.
– Konsentrasjoner av miljøgifter i jordprøver under fallunderlag indikerer at produktet lekker olje, PAH, PCB og bromerte flammehemmere til jorda. Norsk institutt for vannforskning har konkludert med at det lekker sink, fenoler og PAH fra granulater laget av resirkulerte bildekk på kunstgressbaner, skriver forskeren i sin kronikk.
Han finner det merkelig at det ikke er større fokus på konsekvensene ved å bruke så store mengder miljøgifter i arealer brukt til barn og unges lek- og fritidsaktiviteter.
– All materialgjenvinning er ikke god miljøpolitikk. Hvis vi ønsker å redusere mengden miljøgifter i omløp, må materialgjenvinning vurderes kritisk, skriver Ottesen.