Forsker Lars Guldbrandsen etterlyser nye krav til førskolelærerutdanningen når det gjelder omsorg for små barn.
Forsker Lars Guldbrandsen mener førskoleærerutdanningen er ufullstendig når det gjelder kunnskap om små barn.
Foto: Trine Jonassen
Lars Gulbrandsen er forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) og styremedlem i European Society on Family Relations (ESFR).
Han er ikke fornøyd med Kunnskapsdepartementets forslag til ny rammeplan for utdanningen når det gjelder kunnskap om de minste. Forslaget ble lagt fram i september i år og er et resultat av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) sin evaluering av norsk førskolelærerutdanning.
– Jeg hadde gjerne sett at forslaget hadde vært mer konkret med hensyn til hva førskolelærere bør kunne om de aller minste barna. Akkurat på dette punkt synes jeg utredningen fra NOKUT er fulgt dårlig opp.
Ufullstendig utdanning
Fra 1980 til 2010 økte antallet barn under tre år i barnehage fra 3,7 til 36 prosent.
– Men det eksploderte ikke skikkelig før i år 2000. Og norsk førskolelærerutdanning har ikke vært klar over denne endringen og er dermed ikke oppdatert, sier Guldbrandsen.
Han la fram tallene under en konferanse om barn under tre år i barnehage i desember i år. I tillegg til endringer i utdannelsen av pedagoger, mener Guldbrandsen også at det er nødvendig med bevisstgjøring blant eksisterende barnehagepersonell.
– Vi har fra sju til ni småbarn per voksen, ikke sant? En undersøkelse viser at nærmere 60 prosent av pedagogene jobber med barn under tre eller barn mellom null og fem år. Utdanningen framstår som ufullstendig sett i forhold til antallet små barn. Vi vet blant annet at norske barn bruk bleier mye lengre enn før, og hvem får skylda for det? Jo, barnehagene.
– Økningen av småbarn har ikke bare hatt store konsekvenser for personalbehovet, men stiller også krav til personalets kunnskap om de minste. Og det stiller utvilsomt andre kunnskapskrav dersom man skal få dette til på en god måte for ettåringer enn for de eldste barna under opplæringspliktig alder, som var den dominerende aldersgruppe i barnehagene for inntil få år siden, sier forskeren.
Ønsker lovendring
– Så lenge vi er usikre på kompetansen pedagogene innehar når det gjelder små barn, må vi ha en endring i utdannelsen. Ja, kanskje til og med en lovendring, mener forskeren.
Og må han velge, ønsker han strengere regler for antall ansatte per barn over antall pedagoger per barn.
– I det hele tatt må vi få strengere regler for antall pedagoger og ansatte for øvrig, mener Guldbrandsen.
Han stiller spørsmål ved hva førskolelærere egentlig lærer om de minste barna og synes ikke forslaget til ny rammeplan for førskolelærerutdanningen speiler at hvert tredje barn i barnehagen i dag er under tre år.
Konferansen om små barn i barnehagen, var et ledd i avslutningen av to forskningsprosjekter finansiert av Norges Forskningsråd, arrangerert av NOVA og Høgskolen i Oslo og Akershus. Det er en internasjonal konferanse om kunnskapsstatusen innen temaet små barn i barnehager. På konferansen ble det presentert bidrag fra tre norske forskere som deltok i prosjektene, samt bidrag fra forskning om temaet i Sverige, Danmark, Finland, Belgia, Storbritannia, Frankrike, Italia, Hellas og New Zeeland.