Motstanden mot regjeringens forslag om språkkartlegging fortsetter. Nå starter flere sentrale fagpersoner Barnehageoppropet.
Sier fra. Barnehageoppropet er en protest mot regjeringens foreslåtte kartlegging av alle treåringer. Blant initiativtakerne er Solveig Østrem fra Høgskolen i Vestfold (bildet under).
Foto: Istockphoto
- Vi ser kritisk på den utviklingen som skjer i barnehagesektoren. Det er en dreining fra den tradisjonen som norske barnehager har blitt berømmet for, sier førsteamanuensis ved Høgskolen i Vestfold, Solveig Østrem.
Hun er en av initiativtakerne bak Barnehageoppropet. Dette er et opprop mot regjeringens ønske om å språkkartlegge alle landets treåringer, som blir foreslått i den nylig behandlede stortingsmeldingen om kvalitet i barnehagen.
Oppropet ble publisert torsdag denne uken. I tillegg til Østrem står flere fremtredende personer fra Høgskolen i Vestfold, DMMH, Høgskolen i Oslo, Høgskolen i Østfold og Universitetet i Oslo bak oppropet.
Les hele oppropet her. (ekstern lenke)
Les også: Lytt til fagfolk!
Les også: - Får kritikk for testing som vi ikke foreslår
- Regjeringen velger å ignorere
Østrem har tidligere engasjert seg sterkt mot en nasjonal kartlegging av alle barn. Blant annet kom hun med krass kritikk av regjeringens forslag under en høring i stortingets familie- og kulturkomité i januar i år.
Les også: Får kraftig kritikk for skolefokus
Da meldingen ble behandlet i stortinget onsdag denne uken, var det imidlertid klart at hennes og flere andre fagpersoners synspunkt hadde fått lite gehør hos politikerne fra SV, Ap og Sp.
- Regjeringen har fått faglige innspill som de velger å ignorere. Oppropet blir en måte å si fra på som vi håper kan nå fram, sier Østrem.
Fredag morgen var listen over underskrifter allerede lang. Sentrale personer fra barnehagemiljø over hele landet har gitt sin signatur. Blant de første underskriftene finner vi blant annet fjorårets vinner av prisen Årets barnehageinspirator, Sonja Kibsgaard.
- Skivebom
Initiativtakerne bak oppropet mener en nasjonal kartlegging lett vil bli styrende for hva som skal skje i barnehagen. Det vises til undersøkelser fra USA og England, og man frykter at tema som ikke kan fanges i et kartleggingsskjema, som etikk, kreativitet og kulturelle opplevelser, vil nedprioriteres.
- Å legge større vekt på kartlegging snevrer inn barnehagens innhold. Også forhold til det man forklarer kartleggingsbehovet med – å fange opp de barna som trenger det, er det skivebom, sier Østrem.
Hun utdyper:
- En kartlegging kan ikke fange opp alt. Samtidig risikerer man å fange opp ”feil” hos barn som ikke er reelle. Førskolelærerne har alltid observert barn. Det som har vært problemet har ikke vært at barn ikke har blitt fanget opp, men mangelen på ressurser til å hjelpe disse barna. Hvis man får et pålagt krav om ytterligere kartlegging, blir ressursene som er igjen til de barna som trenger det enda færre.