Se for deg en illskrikende treåring i full offentlighet, som med hele kroppen signaliserer at hun ikke vil, som gjør det stikk motsatte av det som forventes, og som kanskje både sparker, biter og slår.

En varm og svett voksen står opprådd i situasjonen og ønsker aller helst å forsvinne i det berømmelige hullet i jorda.

Scenarioet er velkjent og høyst normalt. For de fleste går tilstanden over i et fredeligere utviklingstrinn. Men hos noen vedvarer trassen og utvikler seg til alvorlige atferdsproblemer.

- Som oftest har barn som utvikler alvorlige atferdsvansker medfødte sårbarheter, og er langt vanskeligere å takle for foreldrene enn andre barn, sier May Britt Drugli ved NTNU til forskning.no.

Hun har gjennomført en langtidsstudie av barn som har fått behandling for adferdsvansker.

Jenter vanskeligst å behandle

Drugli har blant annet sett på hvilke grupper barn som har og ikke har nytte av behandlingen for adferdsvansker. I gruppen barn som ikke blir kvitt adferdsproblemene etter behandling, finner vi flest jenter.

Forskeren tror foreldrenes stress knyttet til å ha en jente med adferdsvansker, kan være medvirkende til dette.

- Jeg tror dessuten at folk generelt reagerer mer negativt på en jente med atferdsvansker. Hun er mer atypisk enn en gutt med de samme problemene. Dette belaster foreldrene ytterligere, mener hun.

- Det kan også spille en rolle at det er flest gutteforeldre i behandlingsgruppene. Dette kan medføre at temaene som tas opp, blir mer tilpasset guttene, utdyper Drugli.

Barn med en forelder stiller svakere

I tillegg til jenter, viser det seg at barn som vokser opp med én forelder også kommer dårlig ut når det gjelder å bli behandlet for adferdsvansker.

Dette kan ifølge Drugli ha sammenheng med den doble belastningen den ene forelderen utsettes for. Behandlingsmetodene for barn med adferdsvansker, involverer nemlig også foreldrene.

- Dess mer slitne foreldrene er, jo mindre nytte greier de å ha av behandling. Arbeidet er svært ressurskrevende. Enslige foreldre og familier med mange problemer i tillegg til atferdsvanskene kan ha større problemer med å ta i bruk det de lærer under behandlingen, tror Drugli.

Viktig med behandling

Ifølge NTNU-forskeren blir rundt to tredjedeler av de barna som får behandling for adferdsvansker bedre. Drugli understreker imidlertid viktigheten av å oppsøke hjelp når trassalderen ikke synes å ta slutt – på tross av at hennes studie dokumenterer flere svakheter ved behandling av alvorlige atferdsvansker.

Slike problemer går nemlig ikke over av seg selv.

- Uten behandling er det stor risiko for at den dårlige atferden vedvarer og gjennom barndom, ungdom og inn i voksen alder og ender opp i rusmisbruk, kriminalitet eller arbeidsledighet, sier Drugli.