Som styrer i Vormsund barnehage er Rolfsen glad for at det settes søkelys på en kommunes mulighet til å omgå en rettighet et barn har, uten at det får konsekvenser for andre enn barnet.

I fire år var hun selv vitne til at et av barnehagebarna ikke ble tildelt den spesialpedagogiske hjelpen det etter sakkyndigvurdering trengte.

–  Vi opplevde at saken ble trenert av kommunen slik at det ikke kom til noen avklaring før barnet skulle begynne på skole, sier Rolfsen.

Les også: Frykter for tilbudet til barn med spesielle behov

Ble frarøvet tiltak

Det startet da Vormsund barnehage tok inn et fosterhjemsbarn på to år. Det ble tidlig klart at barnet hadde utviklingsforstyrrelser, både PPT og Barnehabiliteringen i fylket ble koblet inn. Konklusjonen var enstemmig: Begge instansene anbefalte at barnet fikk et spesialpedagogisk opplegg på ti timer i uken og 15 timer med assistentressurs.

Siden barnet bodde i fosterhjem, var det den opprinnelige hjemkommunen som skulle bevilge midlene til dette. Da vedtaket endelig kom, var det ingen lystig lesning. Bare fem timer med spesialpedagogisk hjelp i uken var bevilget. Barnet fikk ingen ekstra midler til ekstra assistent.

–  Vedtaket inneholdt ingen begrunnelse for hvorfor det avvek så mye fra anbefalingene. Vi etterlyste både dette og en beskrivelse av hva vi burde legge vekt på i tilbudet. Men vi fikk aldri noe svar, forteller Rolfsen.

Tok saken i egne hender

I samarbeidsmøter med barnevernet og kommunen argumenterte barnehagen for at vedtaket burde klages til fylkesmannen. Klagemuligheten tilhørte barnevernet i barnets hjemkommune.

–  Men vi fikk inntrykk av at det var vanskelig for en etat å anke til fylkesmannen et vedtak gjort av en annen etat i samme kommune. Slik vi ser det, var det dermed ingen som ivaretok barnets rettigheter i denne saken, sier Rolfsen.
 
Til tross for den manglende støtten fra kommunen, gjorde Vormsund barnehage sitt ytterste for å gi et godt opplæringstilbud.

–  Vi ønsket å følge anbefalingene PPT og Barnehabiliteringen så godt som vi kunne, og finansierte selv 15 timer i uken med assistenressurs. Men tilbudet ble selvsagt mindre omfattende enn ønskelig, sier Rolfsen.

Etter å gjentatte ganger ikke bli hørt av kommune og barnevern, lagde Vormsund barnehage til slutt en egen rapport som de sendte til fylkesmannen. Fire år etter at barnet begynte i barnehagen, kom det endelige svaret.

Har ”tapt” 300 timer

Her gav Fylkesmannen barnehagen fullt medhold. Det nå seks år gamle barnet ble tilkjent ti ukentlige timer spesialpedagogisk hjelp, samt 15 timer assistentressurs. Vedtaket tilsvarte altså det Barnehabiliteringen og PPT hadde anbefalt – men som kommunen hadde oversett og forbigått i tre år.

Rolfsen betegner vedtaket som en seier både for barnet – og for barnehagen. Likevel kommer seieren med en bitter bismak.

–  Barnet er sikret spesialpedagogisk opplæring og støtte i sin videre skolegang. Men hva med de 300 timene det til nå har ”mistet” av spesialpedagogikk i barnehagen? sier barnehagelederen.

– Kommunen slipper å betale de 200.000 kronene de har spart på å ikke gi det anbefalte spesialpedagogiske tilbudet. Hadde vedtaket fått tilbakevirkende kraft, kunne disse midlene vært brukt til å gi ekstra hjelp til barnet i ettertid, mener Rolfsen.

Kjenner til utfordringene

Kunnskapsdepartementet slår fast at kommunene har plikt til å oppfylle retten til spesialpedagogisk hjelp.I en mail til barnehage.no skriver departementet følgende:

"En av flere hovedutfordringer er at den spesialpedagogiske innsatsen kommer sent, og et økt fokus på tidlig innsats er viktig. Departementet er kjent med at det er utfordringer på dette området og vi vil ta innspillene med oss i det videre arbeidet med oppfølging av NOU 2009:18 Rett til læring."

Videre slår departementet fast at: ”Retten til spesialpedagogisk hjelp kan ikke avslås med den begrunnelse at kommunen ikke har avsatt midler til dette. Retten til spesialpedagogisk hjelp er en individuell rettighet der hver enkelt søker skal vurderes konkret og individuelt. Kommunen må derfor bevilge de midler som er nødvendige for å oppfylle barnas rett til spesialpedagogisk hjelp”

KS: Forsvarer kommunene

– Vår oppfatning av situasjonen er en annen. Vi opplever at kommunene generelt bestreber seg på å gi barn med spesielle behov den hjelpen de trenger, uavhengig av om de går i kommunal eller ikke-kommunal barnehage. Det tilstrebes å gjøre dette så fort som mulig, sier barnehagefaglig ansvarlig i KS, Lars Møllerud.

Som kommunens interesseorganisasjon har ikke KS mottatt noen henvendelser som omhandler problematikken med barn med spesielle behov.

– Vi er ikke kjent med at det foreligger noen dokumentasjon av at kommunene "trenerer" slike saker, men kan selvsagt ikke se bort fra at det kan være enkelttilfeller hvor saksbehandlingen kan ha vært kritikkverdig lang, fortsetter Møllerud, som understreker at det i noen tilfeller tar lang tid å utrede barn med ekstra behov.