– Kommunene tjener på å trenere saker hvor barn med spesielle behov har krav på ekstra midler. Barna står igjen som taperne.

Det mener advokat i Private Barnehagers Landsforbund, Turid Bardo. Gjennom sin praksis har hun behandlet flere saker hvor barnehager har tatt i mot barn med spesielle behov, og hvor barnehage og foreldre har måttet kjempe en lang kamp for å få midler til tilrettelegging og spesialpedagogisk opplegg for barnet.

Barnehagene tar kostnadene

- Felles for mange av disse sakene er at kommunene bruker uforholdsmessig lang tid på saksbehandlingen. Det tar lang tid å utrede et barn, og lang tid å fatte vedtak. Imens ser vi at de fleste barnehager gjør sitt beste for å gi barnet et så godt tilbud som mulig. Barnehagene påtar seg dermed kostnader som kommunen strengt tatt burde og delvis er pålagt å dekke, mener Bardo.

Hun understreker at når vedtaket om spesialpedagogisk hjelp endelig kommer, er det ikke alltid barnet blir tildelt den hjelpen det etter sakkyndigvurderingen trenger.

- Dermed drar kommunene også økonomiske fordeler av å ikke innvilge fullt spesialpedagogisk tilbud eller på å trenere saksbehandlingen gjennom avslag. Skal det kunne tjene kommunen å trenere en sak som går ut over de aller, aller svakeste i samfunnet? spør advokaten.

Får støtte fra FFO

Funksjonshemmedes fellesorganisasjon er paraplyorganet for funksjonshemmede og kronisk syke. Generalsekretær Liv Arum forteller at organisasjonens rettighetssenter stadig får henvendelser angående denne problematikken.

- Dette er tema som FFO til stadighet møter gjennom vårt rettighetssenter. Problemstillingen i barnehagen er på mange måter svært lik det vi opplever med saksbehandling og PPT i skolen. Det tar for lang tid, og tiltakene som den sakkyndige vurderingen anbefaler følges ikke opp av de ansvarlige. Mangelfull økonomi og knappe ressurser er et element flere peker på som årsak til at tiltak ikke iverksettes og gjennomføres, sier Arum.

For skolesektoren har problematikken med mangelfullt tilbud til barn med spesielle behov vedvart over mange år. I en høringsuttalelse til kommunaldepartementet skriver FFO at det kan være grunn til å tro at skoleeiere skor seg på at avvikene ikke får konsekvenser, og at enkelte dermed spekulerer i å bryte loven. Organisasjonen håper på en debatt om dette burde føre til sanksjoner – ut over klagemulighet til Fylkesmannen.

Krever saksbehandlingsfrist

I tillegg har FFO tatt til orde for å innføre saksbehandlingsfrist i PPT. Dagens opplæringslov inneholder ingen bestemte regler for hvor lenge en maksimalt kan vente på å bli utredet.

- Vi mener det er høyst nødvendig å innføre en bestemmelse i opplæringsloven som angir saksbehandlingsfrister for når utredning av barn med særskilte behov senest skal foretas, slik pasientrettighetsloven er i dag, slår Arum fast.

Hun er ikke i tvil om at det får store konsekvenser for barn som ikke får den ekstra hjelpen de trenger tidlig nok.

- Om barn med spesielle behov blir salderingspost i kommunene kan en nærmest garantere at barnet og eleven gis en vanskelig start på skole- og utdanningsløpet, sier Arum.

PBL-advokat Bardo understreker at dette problemet ikke bare gjelder barn med særlige behov, som faller under opplæringslovens paragraf 5.7.

- Også barn med nedsatt funksjonsevne, som har prioritet i opptaket etter Barnehagelovens paragraf 13, lider under uklart regelverk. Myndighetene må nå klarlegge reglene rundt disse barna, slik at man unngår at de svakeste blir skadelidende, krever Bardo.

Barnevernet bekymret

- Vi kjenner til denne problemstillingen fra skoleverket, og det er interessant å se om dette også gjelder for barnehagen.

Det sier rådgiver ved Barneombudet, Kari Stenquist.

- Vi vet at det er store kommunale forskjeller på tilbudet som gis til disse barna, og det bekymrer oss. Det er viktig at det settes i gang raske tiltak når barn med spesielle behov kommer inn i barnehagen. Ikke minst er det avgjørende med rask saksbehandling for de barna man oppdager kan ha ekstra behov i løpet av barnehagetiden. Her er man avhengig av et godt apparat for dette.

Hun oppfordrer kommunene til å stå på tjenestesiden for barn med spesielle behov og barn med nedsatt funksjonsevne.

- Det er i både barnas, foreldrenes og kommunenes interesse at kommunene innfrir i forhold til disse barna, sier Stenquist.