7.000 storbarn i Norge går i dag ikke i barnehage. Foreldrene har klare grunner til hvorfor de holder dem hjemme.
Vil ikke ha barna i barnehagen. 7.000 barn mellom tre og fem år holdes borte fra barnehagen. Livssyn og ideologiske oppfatninger er stort sett årsaken til det.
Foto: Istockphoto
– Politikerne hadde nok trodd at vi skulle finne en del ressurssvake foreldre i denne gruppen, men det fant vi i liten grad, sier NOVA-forsker Marie Lousie Seeberg.
7.000 barn i alderen tre til fem år går i dag ikke i en av landets barnehager. En fersk rapport fra NOVA har kartlagt årsakene til at noen foreldre velger å ikke ha barna sine i barnehagen.
Utredningen «Siste skanse: En undersøkelse om 3-5-åringer som ikke går i barnehage» viser at foreldre som velger bort barnehage kan deles inn i tre hovedgrupper: Samiske foreldre som er opptatt av å bevare samisk kultur og livsform, flerkulturelle foreldre som ønsker at barna skal ha et solid grunnlag i morsmålet sitt før de lærer norsk, og verdikonservative foreldre som mener familien er den beste rammen rundt et barn.
Det skriver Vårt Land.
Rapport til Brenna-utvalget
NOVA-rapporten er utarbeidet på vegne av Brenna-utvalget, som har fått i oppdrag av regjeringen å vurdere det pedagogiske tilbudet barn i Norge får i dag, samt å anbefale et pedagogisk opplegg for alle førskolebarn – uavhengig om de går i barnehage eller ikke.
NOVA-forsker Seeberg forteller at de foreldrene som ikke ønsker sine barn i barnehagen er svært bevisste på sitt valg. Av ulike ideologiske grunner mener at det er viktig å skjerme barna mot en barnehagetilværelse.
– Mange foreldre vektlegger dessuten at de gleder seg over å bruke tid sammen med barna sine, fortsetter hun.
Utsettes for press
Ifølge forskeren føler foreldre som ikke vil ha barna sine i barnehagen at de må forsvare sitt valg overfor omverdenen.
– Foreldrene som ikke velger barnehage føler seg utsatt for press både fra venner, familie og media. Politikere forteller via mange kanaler at barnehage er det beste. For noen foreldre oppfattes det som krenkende, og som et valg andre ikke har så mye med, sier Seeberg.
Leit, mener fungerende forbundsleder i Norges kvinne- og familieforbund, Grete Norbæk.
– Å ta seg av barn er en krevende oppgave. Vi synes det er fantastisk flott at noen foreldre velger noe annet enn A4, sier Norbæk til Vårt Land.
– Viktig for språket
Afshan Rafiq, leder av Høyres forbund for mangfold og inkludering, mener det er viktig at innvandrerforeldre prioriterer barnehage de to-tre siste årene før barna skal begynne på skolen. Selv valgte hun å være hjemme i to år med datteren sin før hun begynte i barnehage.
– Det er foreldrenes ansvar å få balanse mellom norsk kultur og egen kultur. For barna er det viktig å kunne godt nok norsk før de begynner på skolen, sier Rafiq til avisen.
– Jeg vil oppfordre foreldre med innvandrerbakgrunn til å innse at de lever i det norske samfunnet. Dersom de ønsker at barna skal bli vellykket holder det ikke med et år i barnehage før de begynner på skolen, legger hun til.