* Hevder regjeringens finansieringsforslag raserer kvinnelig entreprenørskap.
* Protesterer mot særegne regler for barnehagesektoren.
* Frykter sektoren vil ligge igjen brakk hvis forslaget går gjennom.
Varsler kamp. Eli Gjøen, Merete Soløy og Else-Marie Sandvoll går nå til kamp mot regjeringens forslag til ny barnehagefinansiering, som de mener slår bena under kvinnelig gründervirksomhet.
Foto: Hanne Osmo Reindal
– Dette er et forslag som diskriminerer det området hvor vi finner flest kvinnelige initiativ – nemlig barnehagesektoren. Dette er særegne regler for barnehagene som vi ikke finner for noen andre bedrifter.
Det sier Merete Soløy, Else-Marie Sandvoll og Eli Gjøen. Sammen med hundrevis av andre kvinner i Norge har Soløy, Sandvoll og Gjøen satset på gründervirksomhet i barnehagesektoren.
Tusenvis av barnehageplasser ble skapt da regjeringen inviterte private til å være med på dugnadslaget kalt full barnehagedekning. Nå frykter de tre at regjeringens finansieringsforslag vil rasere kvinnelig næringsvirksomhet.
Kvinnefiendtlig politikk
– Da jeg først etablerte barnehage, var det på vanlige bedriftsmessige grunnlag. Etter hvert har vi fått flere drypp av særreguleringer for barnehagesektoren, med maksprisen som det aller første. Men forslaget om at staten skal kunne ta tilbake våre opptjente verdier, tar fra oss alle rettighetene vi har innenfor den bedriften og den bedriftslovgivingen vi driver under. Dette vil få store konsekvenser for kvinnelige gründere og for barnehagesektoren, sier Eli Gjøen.
Gjøen har drevet barnehage i 18 år, har 40 ansatte og en ny barnehage på trappene. Både Gjøen, Soløy og Sandvoll er klare i sin sak: Regjeringens forslag om tilbakekrevingsrett for kommunene, samt utbyttebegrensninger som er dobbelt så strenge som ellers i EU, er kvinnefiendtlig politikk.
– Unik sektor
Og de tre kvinnelige gründerne får støtte fra førsteamanuensis ved Handelshøgskolen i Bodø, Erlend Bullvåg. Han har sitt spesialfelt innenfor entreprenørskap, og mener måten barnehagesektoren har avlet frem kvinnelige gründere og ledere på, er unik.
– I Norge er det rundt 250.000 mennesker som til enhver tid er involvert i etablering, gründervirksomhet og entreprenørskap. Litt over 50.000 – altså rundt 20 prosent – av disse er kvinner. Den politiske målsetningen er 40 prosent kvinner, men andelen synker i stedet for å øke, forteller Bullvåg.
– Barnehagesektoren er imidlertid et eksempel på det motsatte. I motsetning til de fleste andre sektorer dominerer kvinnelige entreprenører utviklingen her. I barnehagesektoren har 90 prosent av bedriftene kvinnelige eiere eller styreledere. I tillegg er topplederne er også kvinner, fortsetter han.
– Undervurderer konsekvensene 
Førsteamanuensisen er forundret over at regjeringen nå krever ekstraregler for en sektor som allerede har et inntekstak.
– Så langt har private barnehager blitt behandlet som alle andre bedrifter. Men nå forslår man altså å innføre dramatiske endringer i rammebetingelsene, som kun skal gjelde for barnehagesektoren. Dette vil forvitre det området hvor kvinnelige gründere har gjort størst suksess. I mine øyne er dette et ekstremt forslag. Jeg ville sett de bøndene som leverer inn gården sin til staten når de pensjonerer seg, sier han.
Bulllvåg spår to mulige utfall hvis forslaget om tilbakebetalingsplikt og utbyttebegrensninger får gå igjennom: At bare store aktører vil stå igjen, eller en fullstendig kommunalisert barnehagesektor.
–Jeg tror politikerne undervurderer konsekvensene en innføring av disse reglene vil få. Etter alt å dømme vil dette kun skape tapere. Barnehagegründerne vil miste sin virksomhet, og barn, foreldre - og ikke minst myndighetene – vil miste barnehageplasser, sier han.
Gjennomregulert bransje
Både Bullvåg og de tre gründerne tror sakens kjerne ligger i oppfatningen om at landets barnehageeiere drar ut store penger på virksomheten.
Bullvåg viser til Fürst og Høverstads analyse av kostnadene i barnehagene i 2008, som viser pengestrømmene i norsk barnehagesektor.
– Ser man på tallene, finner man at av de 12 milliardene som går til de private barnehagene, går 89 millioner til i utbytte. Minus lønn til daglige ledere i enkeltmannsforetak, blir det ti millioner igjen. Vi har gransket dette, og funnet ut at det til sammen er fire foretak som står bak disse millionene, hevder Bullvåg.
– Sannheten er at det ikke er noen andre bransjer som det føres så god kontroll med som barnehagesektoren. Vi ligger med blottet buk. Man kan jo spørre seg om behovet for slike særregler i en bransje som allerede er gjennomregulert, sier Gjøen.
Selger barnehagen
For Else-Marie Sandvoll, som har vært i barnehagesektoren i nesten 30 år, vil en innføring av finansieringsforslaget bety ett takk og farvel til videre barnehagedrift.
– Hvis dette forslaget går igjennom slik det står i dag, er det kroken på døra for meg. Jeg slutter og selger til høystbydende, sier Sandvoll.
Hun får følge av Gjøen.
– Dersom dette forslaget blir vedtatt, kan det medføre at mange selger eller legger ned private barnehager ganske snart, for å begrense tapene. Men en ting er sikkert: Hvis jeg blir tvunget til å legge ned, så får ikke kommunen overta mine barnehager. Da skal jeg heller brenne dem ned. Det har noe med at man føler man blir ranet, og det siste man vil er å gi det man har til de som prøver å rane deg, sier hun.
De tre kvinnene frykter det vil være for vanskelig å få regjeringen til å snu, om saken først skulle komme til Stortinget. De varsler derfor fullt trykk frem mot høringsfristen i slutten av juli.
– Menn ville aldri funnet seg i at slike særreguleringer ble innført. Og det vil heller ikke vi, fastslår de.