Slik forklarer arbeidstakerorganisasjonene bruddet i lønnsforhandlingene.
Brøt forhandlingene. Mette Henriksen Aas (t.v) er forhandlingsleder for Fagforbundet, mens Haldis Holst forhandler for Utdanningsforbundet.
Foto: Pressefoto
– Det var dumt at vi ikke kom i mål. Men jeg føler at vi kom ganske langt i forhandlingene.
Det sier Utdanningsforbundets forhandlingsleder, Haldis Holst, til barnehage.no.
Mandag ble det brudd i lønnsoppgjøret mellom PBL-A og arbeidstakerorganisasjonene Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Delta. Det var strid om den økonomiske rammen som til slutt felte forhandlingene, som nå går til mekling.
Les også: Brudd i lønnsforhandlingene
Vurderte tilbudet
Forhandlingsleder for PBL-A, Espen Rokkan, mener arbeidsgiverorganisasjonen strakk seg til det ytterste, men at avstanden mellom barnehagenes lønnsevne og arbeidstakerorganisasjonenes krav til slutt ble for stor.
Holst forteller at Utdanningsforbundet vurderte PBL-As siste tilbud nøye, før de likevel forkastet det.
– Vi har ulike smertegrenser, og får vår del var et oppgjør på linje med kommunal sektor essensielt. Det var ikke PBL-A villig til. Vi vurderte likevel det siste tilbudet seriøst, og brukte lang tid, men landet på at vi ikke kunne godta det, sier Holst.
Mette Henriksen Aas er Fagforbundets forhandlingsleder under oppgjøret i PBL-A. Hennes oppfatning er at avstanden mellom krav og tilbud var litt lengre.
– Avstanden mellom tilbudet fra PBL-A og våre krav var for lang. Det var ikke mulig å finne løsninger på det vi forhandlet om, verken når det gjaldt lønn, arbeidsforhold og pensjon, sier Henriksen Aas.
– Må være like mye verdt
– Rokkan argumenterer med at de private barnehagenes inntektsvekst bare er på 2,8 prosent i år, og at det derfor ikke er forsvarlig å gi etter for et krav som vil gi en helårseffekt i kostnader på 3,5 prosent. Har dere forståelse for dette?
– Vårt anliggende er å ta vare på våre medlemmer. Ansatte i private barnehager må være like mye verdt som ansatte i kommunale barnehager, sier Henriksen Aas.
– Jeg forstår logikken i PBL-As argumentasjon, men det betyr ikke at vi aksepterer den. Vårt ansvar er å ivareta arbeidstakerne. Skal barnehagene være attraktive arbeidsplasser, må lønnsvilkårene bedres og i hvert fall være konkurransedyktig sammenlignet med kommunal sektor, svarer Holst.
Strakk seg langt
Til barnehage.no tirsdag, fortalte Espen Rokkan at PBL-A under forhandlingene strakk seg fra et tilbud med en økonomisk ramme på 2,8 prosent og til 3,3 prosent.
Les også: Brudd i lønnsforhandlingene
– Jeg tolker dette dit at begge parter var villige til å komme med innrømmelser. Likevel holdt det ikke helt, sier Henriksen Aas i Fagforbundet.
Holst mener PBL-A burde strukket seg helt inn i forhold til arbeidstakerorganisasjonenes krav.
– Begge parter strakk seg under forhandlingene og vi ble faktisk enige på mange punkter. Forskjellen på tilbud og krav var heller ikke av en størrelsesorden som vi fikk dokumentert at ville velte et større antall bedrifter, sier Holst i Utdanningsforbundet.
– Må tilpasse seg lønnsnivået
Hun er ikke enig i at det at de private barnehagene bare er sikret 85 prosent av tilskuddet til kommunale barnehager, er et godt nok argument for at de ikke skal kunne lønne sine ansatte slik de kommunale.
– 85-prosenten er en minimumssats. Mange barnehager får 100 prosent i dag. Den manglende lønnsevnen er ikke tungt nok begrunnet, mener Holst.
– I kampen om den kvalifiserte arbeidskraften er det nødvendig at private barnehager kan tilby konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår. Espen Rokkan har selvfølgelig rett i at det er en sammenheng mellom inntekter og utgifter. Samtidig må enhver virksomhet tilpasse seg lønnsnivået i sin sektor, fortsetter hun.
– Hvilke forventninger har dere til høstens mekling?
– Jeg forventer at de ansatte i private barnehager blir likestilt med de ansatte i kommunale barnehager. Bakgrunnen for det er at barnehage er et offentlig tilbud basert på tilskudd og foreldrebetaling. Da burde de ansatte ha like lønns- og arbeidsvilkår uansett, sier Mette Henriksen Aas.