Psykologer og spesialisthelsetjeneste advarer mot at ADHD er blitt en for enkel merkelapp å sette på barn. Mange forteller om skoler som nærmest krever diagnosen stilt slik at urolige elever kan få medisiner.

Symptomene på ADHD er konsentrasjonsvansker, hyperaktivitet og impulsivitet. Problemet er at dette også kan være helt vanlige reaksjoner på andre ting.

– Barn mellom 6 og 12 år reagerer ofte med uro og konsentrasjonsvansker når de har det vanskelig. Da kan de teoretisk oppfylle kriteriene for ADHD, sier avdelingsoverlege ved Furuseth BUP, Marianne Kveldstad, til Aftenposten.

En sekkebetegnelse

Hun får støtte fra flere eksperter. ADHD er blitt en «sekkebetegnelse for ikke-fagfolk», er burdskapet.

Ved BUP i Agder må utredere avvise betydelige ADHD-henvisninger hvor det åpenbart ikke er noe i veien med barnet.

– Vi får mange henvisninger om utredning av ADHD. Disse representerer bortimot 50 prosent av alle henvisninger til oss. Ofte kommer det foreldre hit som er veldig fortvilte, fordi læreren har sagt at barnet har ADHD fordi det er urolig, sier spesialrådgiver Roy Madsen ved BUP i Kristiansand til Aftenposten.

Madsen mener alle henvisningene er et problem fordi det skaper unødig arbeid og unødige bekymringer hos foreldre og barn.

– Det er jo ikke lykken på jord for et barn å bli fortalt at «deg er det noe gærent med som gjør at du skal utredes og behandles», sier han.

Har fulgt utviklingen

Psykolog Kirsti Jørgensen ved Nordlandssykehuset har fulgt utviklingen i ADHD-diagnoser nøye.

Hun forteller at det knapt ble henvist barn med spørsmål om ADHD tidlig på nittitallet, men at det har vært en formidabel økning de siste 20 år.

De siste årene mener hun imidlertid at utredere i spesialisthelsetjenesten er blitt mer kritiske i gjennomgangen av henvisningene, og mer presise i diagnostiseringen. Det samme mener Roy Madsen ved BUP i Kristiansand.

– For noen år tilbake var det nok mange flere som fikk diagnosen av dem som ble henvist. Det kan handle om at terskelen for henvisninger er blitt lavere og at vi er blitt mer bevisst på at disse henvisningene må vurderes veldig nøye, sier han.

Dramatisk økning i medisinbruk

Professor Willy Tore Mørch mener imidlertid flere ADHD-henvisninger fører til at for mange får diagnosen. Medisinbruken i forbindelse med ADHD har økt med 80 prosent på seks år.

Mørch mener økningen har sammenheng med at så mange barn blir henvist til utredning.

– Det er ikke slik at det er blitt flere barn med ADHD, vi er bare blitt mer opptatt av å utrede for ADHD. Da er det en del som får diagnosen som nødvendigvis ikke skulle hatt den. Det er en overdiagnostisering, sier Mørch.

Han kaller ADHD en «bekvem diagnose».

– Da er det barnet det er noe galt med. Så slapper foreldrene mer av med sin egen oppdragelsespraksis, sier Mørch.

Professoren advarer imidlertid mot å tro at såkalt vanskelige barn blir bra så lenge de får en diagnose og medisiner.

– Medisiner må bare komme som et eventuelt supplement til psykososial oppfølging fra foreldre og lærere. Hvis ikke forsterkes problemene, sier han, og viser til foreldrekurs på BUP som han mener bør være førstevalget foran medisiner.