Professor Runar Døving mener besøksgårder gir barn et feilaktig og idyllisk bilde av landbruket. Han mener barna heller bør besøke slakterier, slik at de med egne øyne kan se hva som foregår.
Føres bak lyset. Besøksgårder lurer barna, mener professor Runar Døving.
Foto: Redaksjonen
– Besøksgårder er en av vår kulturs store løgner. Når vi lever av å produsere og spise dyr, bør vi vise hvordan det skjer. Samfunnet kan ikke late som det er annerledes enn det faktisk er, sier Runar Døving til Nationen.
Han er professor i sosialantropologi ved Markedshøgskolen i Oslo og forsker ved SIFO, og mener besøksgårder gir et feilaktig bilde av hvordan landbrukets behandling av dyr egentlig arter seg.
– Løgn
– Det industrielle landbruket blir gjemt bak besøksgårdens idylliske fasade. Ved å fordekke produksjonen opprettholder man en løgn. Send heller ungene på slakteriet, eller la de følge dyrene på et ordinært gårdsbruk, sier han.
Les også: – Han dær ska bi kotelett og pøls!
Bondelaget reagerer på forslaget, og fnyser av professorens utspill.
– Det viser at han er en teoretiker. Foruten alle sikkerhetshensyn som må etterfølges, har dagens bønder en travel hverdag. Man er nødt til å ha et tilrettelagt opplegg for å kunne tilby besøk. Derfor har vi besøksgårder, sier Nils T. Bjørke, leder i Norges Bondelag.
– Besøksgårder gir seg ikke ut for å være noe annet enn de er. Ingen hevder at de er gjennomsnittlige representanter for norsk landbruk, påpeker Bjørke.
Populære
Besøksgårder – som tilbyr nærkontakt med vanlige gårdsdyr og undervisningsopplegg om norsk gårdsdrift – er blitt svært populære blant barnehager og småbarnsforeldre.
I årets landbruksoppgjør ble det bevilget 18 millioner kroner i støtte over tre år, for å opprettholde satsingen.
– Besøksgårder viser fram det folk er interessert i, og det er ikke selve produksjonen. Samtidig har de aller fleste dyr i Norge det godt. Vi har ingen ting å skamme oss over, sier Bjørke.