"Det er mye på utsiden av en hest, som er godt for innsiden av et menneske!" Det er sjelden vi blir så irritert over en artikkel at vi kaster oss rundt for å kommentere. Denne gangen gjør vi det! Runar Døving; Dine uttalelser er en hån mot oss som arbeider med dyr, gård og natur som metodikk! Om dette brukes som metodikk i grønn omsorg, gårdsbarnehage, arbeidstrening eller rett og slett som gårdsbesøk, gården er verdiull som pedagogisk ressurs! Gården er også verdifull som arena for arbeidstrening og rekreasjon. Hvordan kan du, Runar Døving, tillate deg å fremstille gårdsbesøk som bedrageri? De fleste dager på gård ER idylliske OG hardt arbeid! Når vi sender dyr avgårde til slakt, er dette en avslutning på en prosess. Dyret har vært ungt, det har vært kost med, snakket med, fått omsorg og mat. Det har hatt gode arealer inne og ute, og vært til glede for mennesker boende på gården, og for de som har vært på besøk. Kanskje skulle du selv trekke ut av skolens lokaler og instittutet for forskning, og være på gården en tid? Riktig sette sansene i sving, og kjenne litt på grunnverdier og kulturarv? Da ville du se at slaktingen er en liten del, og omfatter få dager av gårdens 365 arbeidsdager i året! Runar Døving er opptatt av at besøkende på bondegårder erfarer en løgn. Vår erfaring er at barn som går i gårdsbarnehage får et naturlig forhold til et av vår samtids tabuer. Døden- den snakkes ikke så mye om. Barn i nær kontakt med dyr, lærer tidlig at dyr kommer, blir en stund og de dør. De får et naturlig forhold til dette kretsløpet, slik som andre kretsløp av planter, blomster og grønnsaker. De lærer at alt liv har en syklus. LIKEVEL; vissheten om at liv tar slutt, overskygger ikke gleden av å delta i prosesser omkring dyr og planter i vekst! Det å arbeide med dyr i idylliske omgivelser, er langt mer glede enn sorg over avskjeden med dyrene når de reiser til slakt. Jeg tror dessuten det er gode verdier å ta med seg, når man kjenner et vemod når slaktebilen rister ut av tunet. Det er avslutning på en prosess, det er målet med prosessen. Og, denne prosessen har gitt mye glede underveis, hver eneste dag! Hos oss bærer vi frukter av gården som pedagogisk ressurs, og dyr og natur som pedagogisk ressurs- hver eneste dag. Jeg blir indignert på vår overbevisnings vegne, når noen fremsetter dette som en lite representativ fasade for virkeligheten. Dette ER vår virkelighet, som vi gladelig deler med andre. Børke; flotte innspill du kommer med! Det er frekke uttalelser Døving kommer med, og vi håper ikke hans forskning forøvrig bygger på så lite research som åpenbart ligger til grunn her!

På vegne av alle oss med TRO på det vi gjør! www.skogkanten-barnehage.no ( 15.07.2010 kl. 09:46 )

Jeg synes det er viktig å lære barna å bli glade i dyr og vise at man skal være snill mot dem og passe på dem. Der kommer besøksgården inn. På en besøksgård kan barna få se og oppleve et stort spekter av dyr. ikke bare ku og sau, men geit, høner, griser, kaniner, hester osv. Dette mangfoldet finner man ikke på et slakteri eller en vanlig gård som vanligvis driver med en type dyrehold! er uansett en vanlig norsk gård så forferdelig? er ikke akkurat USA's storindustrigård-tilstander her. Kuene er ute og beiter i idylliske norske daler halve året! om jeg ikke tar kraftig feil. Jeg er redd for at vi lærer de små barna at det er ok å drepe og skade hvilket som helst dyr hvis man bare tar dem med på et slakteri. For ikke å snakke om hvor traumatisk det kan være for de små!! De må også få se at vi verdsetter og er glade i dyrene slik at de lærer å respektere dem. Behold besøksgårdene! De sprer glede og gir barna flotte opplevelser og minner oppgjennom oppveksten.

Maria S. T. ( 15.07.2010 kl. 10:03 )

Utdelingen av ukens "Ta deg en pære" går denne gangen til professor i sosialantropologi ved Markedshøgskolen i Oslo og forsker ved SIFO: Runar Døving. GRATULERER!

Lasse Haugen www.anmba.no ( 16.07.2010 kl. 11:35 )