Hei Anne - Har du lest denne artikkelen? Jeg tenker a propos diskusjonen i Faglig Arena, Lier i forhold til Trasing av alle barnehagebarn. Marit

Marit ( 20.01.2010 kl. 13:07 )

Vår kommune har innført TRAS og Alle med kartlegging for alle barn i barnehage. Har store vanskar med å sjå positiv effekt av karlegginga; Det tar mykje tid og krefter både med gjennomføring og opplæring. Det passar ikkje for alle barn, særleg ikkje minoritetsspråklege. Foreldra vert uansett korleis vi legg det fram, fokusert på "hola"/det barnet ikkje nestrer, framfor dei positive sidene. Personalet vert opptekne av å tette hol, framfor å byggje vidare på sterke sider. Det viser misstillit til pedagogane at dei ikkje sjølve får vurdere kva barn som bør kartleggast. - La barn vere barn !!!

Styrer ( 20.01.2010 kl. 14:11 )

Hvordan kan vi i barnehager få demmet opp for dette? Igjen nye forslag om å kontrollere og fag-styre barnehagene! Barnehagene jobber med disse tingene, hver time av hver dag! Vi gjør det bare på en annen måte enn skolen gjør. Barnehagene har lang tradisjon på å forene barnas egne læremetode, leken, med fag. Vi tilrettelegger slik at barna på eget initiativ aktivt kan utforske verden i lek. Flere krav om læring og skole-retting kan medføre at førskolelærere mister fokuset, og begynner med undervisning. Vil vi dette? Jeg mener absolutt nei! Barnehagen har sitt eget særpreg og småbarnstiden må få beholde sin egenart ved at leking og uformell læring står sentralt.

Førskolelærer 14 års erf. ( 20.01.2010 kl. 14:12 )

Dersom det er behov for kartlegging av barnehagebarnas ferdigheter, kanskje barnehagens fagpersonell skulle være med på å utarbeide hva og hvordan det skal måles? Og jeg synes også at det skal diskuteres for hvem vi gjør dette? For samfunnet, skolen, foreldrene, barnehagen eller for barnet selv?

38 ( 20.01.2010 kl. 14:18 )

Er veldig enige med førsolelærer med 14 års erfaring og 38. Hvorfor skal det så tidlig være skolsk? La barn få være barn og leke inn kunnskapen. Det hette seg jo at da 6 åringene begynte i skolen så skulle man ta med seg det beste fra barnehage og skole. Men hvor har det blitt av biten fra barnehage, den er nesten borte. Her i barnehagen har vi og bruker vi Tras og Alle med. I begynnelsen brukte vi dette på alle, men det opplevdes som mye "bortkastet" tid. Nå bruker vi det til de barna som vi ser trenger litt ekstra eller de vi faktisk er litt usikre på hvor ligger an i løypa. La det være leken og kreativiteten som råder i små barns hverdag.

Kirsten Dyve Samuelsen - Daglig leder Natvigheia barnehage ( 20.01.2010 kl. 14:51 )

Nå er det virkelig viktig at alle som jobber i barnehage er tydelige og bevisste på hva som er barnehagens kulturarv! Det nevnes heldigvis i mange innlegg her og det godt å se!! Det er vi i barnehagen som er eksperter på barn i førskolealder, da må vi få sette fokuset der det skal være!

Audun Forr ( 20.01.2010 kl. 19:40 )

Best mulig oversikt over et barns kompetanse må vel være bra for både barn, foreldre, barnehagepedagogger og lærere! Kanskje kriteriene som benyttes for å kartlegge barnets språkutvikling ikke er gode nok, men det virker bakstreversk å være i mot tanken om at barnet, og alle rundt skal få mer kunnskap om barntets utvikling.

Tollef Stensrud ( 21.01.2010 kl. 08:19 )

Vi kunne jo prøvd å innføre dette på personalgruppen,eller politikerne selv så hadde vi fått rett perspektiv på det. kartlegging bør brukes der det er behov for det,så da må det heller økes kompetansen rundt dette slik at alle barna som trenger det får den hjelpen de trenger tidligst mulig. Vi har alle samme tiden til rådighet,den må vi benytte oss godt av...

barnehage eier ( 21.01.2010 kl. 12:53 )

Vi bør synliggjøre hvordan barn og voksne i barnehager bruker språk i en videre forstand.Et innlærings og kontroll- fokus som synes å ligge til grunn i en allmenn kartlegging har lite å gjøre med et leikende, lærende og omsorgsfullt språkfelleskap. Leik og estetiske, kulturelle aktiviteter ute og inne gir innhold å snakke om.Personale har gode muligheter for å oppdage barn med kommunikasjonsvansker når de går inn i leiken og aktivitetene sammen med barna.Det er her tiden bør prioriteres.

Anne Berg Aicher ( 25.01.2010 kl. 10:52 )

Jeg slutter meg fullt og helt til barnehageeiers kommentar: "Kartlegging bør brukes der det er behov for det,så da må det heller økes kompetansen rundt dette slik at alle barna som trenger det får den hjelpen de trenger tidligst mulig." Vi må også tenke på hva vi utdanner oss som; vi utdanner oss til pedagoger for barn som IKKE går i skolen. Vi utdanner oss til å legge til rette for at barna får kunnskap om verden rundt seg via alle sine sanser, i alle de ulike situasjonene som de møter i løpet av en barnehagedag. Mange av de barna som virkelig TRENGER kartlegging for å få et tilrettelagt tilbud får det ikke, pga manglende økonomiske og menneskelige ressurser. Dropp krav om kartlegging og skolelæring for barnehagebarn! La allmennpedagogene ha ansvar for et godt tilrettelagt barnehagemiljø for flertallet av barna, og la spesialpedagogene få nok tid og penger til å sørge for et godt tilrettelagt barnehagemiljø for de barna som trenger litt ekstra oppfølging.

Kari Anna Sandvik, spesialpedagog ( 25.01.2010 kl. 18:38 )

I Stortingsmelding 41 "Kvalitet i barnehagen", nevnes læring og det vi forbinder med skolsk læring ofte. Leik er nærmest et fraværende begrep! Andre land ser til Norge og Skandinavia på grunn av den plass vi gir leiken.Leik er det beste middel mot stress. Leik er livsviktig for barnets helse og læring. Tid og sted glemmes og barn er i nuet, inntrykk kommer til uttrykk.Leiken sammenlignes med forskerens arbeidsmåte. I Norge etterlyses det flere forskere. La barn få være leikende barn i barnehagen. Stol på barnas væremåte og stol på at her læres det i helheter og ikke i bruddstykker som ikke gir mening. Stol på at den norske barnehagen har en tradisjon som vi kan være stolt av og som har respekt for barns væremåte og evne til å lære, gjennom leik.

Ragna Dahlen, daglig leder Sætra barnehage Trondheim ( 26.01.2010 kl. 12:19 )

Er det noen motsetning mellom å bevare barnehagens metodikk, og det å få kunnskap om hvor barna er i sin språklige utvikling ved overgangen til skole?

Tollef Stensrud ( 26.01.2010 kl. 13:21 )

Ja til mer lek og god tid i barnehagen. Jeg føler at verdagen i barnehagen nå kun er styrt av møter og dårlig tid. Jeg må prioritere at barna har god tid med lek, ved måltidet og ved påkledning, ellers blir pedagogikken og den gode samtalen borte og vi lærer opp barna til en stressende hverdag. Nå blir mer og mer puttet inn i arbeidsinnstruksene uten å ta noe ut. Det må gå på bekostning av noe; rovdrift på personalet og stress på barna. Kartleggingsmetodene er et fantastisk redskap når man er usikker på et barn, men ellers er det bortkastet tid (etter to overføringsmøter med den norske skole hvor de bare ler av at de skal få papirer fra bhg; sitat:"nei, dette har vi ikke tid til å lese")Jeg støtter Kari Anna Sanvik fullt ut:Gi de barna som trenger det, mer ressurser!!Bruk pengene på det istedet.

Førskolelærer i 15 år. ( 26.01.2010 kl. 23:02 )

Barnehagen til mine barn bruker TRAS og Askeladden. Helt utmerkede redskap for kartlegging:-). Eller er det godt nok? Kanskje eller kanskje ikke? Det er vanskelig å vite for foreldre...som stoler på at ens barn er godt ivaretatt av "godt kompetente" mennesker... Man kan si hva man vil om kartlegging av språk i så tidlig alder, men det er innmari viktig å få avdekket avvik og tette språkhullene så tidlig som mulig. Ressursene i skolen er også knappe, og kommer smårollingene inn i skolen med uavdekket språkproblem så har barnehagen bidratt til forsømmelse...etter min mening. Men det må ikke medføre en manisk leting etter språkavvik, da unger utvikler seg veldig kjønnsavhengig og individuelt etc. Men...jeg er definitivt for en viss form for kartlegging av barn på ulike områder, for å få en viss indikasjon på hva skolen kan komme til å trenge av ressurser slik at barna blir ivaretatt idet de entrer 1.trinn. Jeg er av oppfatning av at det i barnehagen er viktig hva slags kompetanse og evner styrer, ped.leder, personalet har i forhold til ulike typer barn og deres individuelle egenskaper og evner. Hvilke grunnholdninger, interesser og vilje de har i forbindelse med planarbeidet og tilrettelegging av aktiviteter og ivaretakelse av barnas impulsive ønsker. Viktig er også kompetansen og evnene i forhold til å kunne observere, analysere, avdekke og iverksette tiltak... Jeg er kjempelei av å høre kollegaer (i skolen riktig nok) si at de vil vite minst mulig om barna når de begynner på 1.trinn, fordi de vil gjøre seg opp en oppfatning selv. Kanskje greit for kontaktlærer, men for barnet kan det medføre frustrasjon, problem og utrygghet at vedkommende voksenperson ikke er godt nok informert om barnet. Jeg opplever vel også at bhg, skole, Ppt, bup, barnevern og institusjoner med annen spesialkompetanse bør bli flinkere å samarbeide, kommunisere og informere hverandre i henhold til barnet. Jeg er av den oppfatning at førskolelærere og allmennlærere må bli adskillig bedre skolert innenfor de spesialpedagogiske emnene. Kompetansen er for å si det rett ut "driiitdårlig" blant vanlige grasrotlærere. Mange barn går gjennom et barnehage- og skoleløp uten å få avdekket vanskene sine. Barnehagene og skolene bruker alt for mye ressurser på å symptomdempe mer "alvorlige" problem som ligger å murrer i barna. Holdningen med å avfeie i form av "vi venter å se..., det er typisk gutter å ligge litt etter..., det har jo blitt litt bedre den siste tiden..., men hun klarte jo det der bra så jeg tror vi kan avvente...etc.etc." Dette gjelder ikke bare språkutvikling, men generelt. Ignoransen overfor egne begrensinger som pedagog kan risikere å slå tilbake på ungene når de blir ungdom og voksne. Blir ungene kartlagt på en del områder, kan i alle fall skolen ha et redskap som gjør det mulig å ha en indikasjon på hvor hen i løypa 1.trinnselevene ligger, ikke bare i språk, men på ymse områder...Kanskje bare hva ungenes interesser og bakgrunn vil være til hjelp, i visse tilfeller kan man da få info om evnemessige obs'er på godt og vondt... Synes derfor heller man skal begynne å tenke litt over hvilke metoder man skal bruke og hvordan man kartlegger barn og når man skal sende det videre i systemet for videre vurdering eller utredning. Man venter altfor lenge før problem blir tatt tak i, i alle fall i skolen. Språk er uhyre viktig, og kartlegging er en ting. Men når det er sagt, så er det vel nesten det aller viktigste aktiviteten man fyller barnehagehverdagen med som medfører at barna får utviklet bla. språket sitt. Jeg vet at de fleste er besatt omkring den teoretiske fagkunnskapen og veldig opptatt av at det er det som er viktig her i verden, som gjør at man kommer seg fram på karrierestigen etc.etc.etc. Språk ja, da må det stimuleres så det holder...men hvordan? Skulle gjerne likt å visst hvor mange som vet at motorikk, kognitiv utvikling og kunnskap / evner i teoretiske fag henger uhyre nært sammen? Som allmennlærer i skolen har jeg opplevd kollegaer som fnyser av ekstraressurser i praktisk-estetiske fag fordi det er mye viktigere å bruke dette i fag som norsk, engelsk og matte. Det er da jeg begynner å lure på evnene til å bruke de små grå hos voksne mennesker, bla. lærere... Åsså...dersom ungen din er motorisk amøbe før de starter på skolen, så for all del ikke forvent at lærerne skal se sammenheng med det når lærevansker, emosjonelle og adferdsvanskene dukker opp. De praktisk-estetiske fagene blir betraktet av mange lærere som "morsomme å ha", et avbrekk i den ellers teoretiske hverdagen, men kompetansen, vel...hva skal jeg si...De setter hvem som helst til å undervise disse fagene...allmennlæreren skal jo fikse et hvert fag, "multigeniet"...(Jeg kan ikke en eneste note og er vel så godt som musikk-amøbe, men musikkundervisning og bortlæring av blokkfløyte var jeg pent nødt til å ta...selv om andre på huset var uhyre mye dyktigere.-/). For å si det på en annen måte: Utvikling av grov- og finmotorikk gjør at barna får stimulert hjernen, kognitiv utvikling, som er kjempeviktig for barnas teoretiske utvikling og kunnskap. Derfor er det viktig at barna i bhg får mest mulig allsidig og aktiv stimuli av sansene og motorikk. Bad ungene i bøker og andre musiske og kreative aktiviteter. La de lære seg å vente, ta hensyn, lytte, turtaking, samarbeid og løse problemer på en respektfull måte. Gi de utfordringer i stedet for å undervurdere og polstre ungene. La ungene i bhg få mest mulig fysiske, praktiske opplevelser og utfordringer som gjør at de får stimulert hjernen og gir dem noe å prate om. Er det unger hvor det lyser røde varsellamper hos, være seg det ene og det andre, så vit dine begrensinger som pedagog og vent ikke til det er for seint. Jeg kan love dere at gamle sår hos ungene sitter som spikret og skaper bitterhet dersom det viser seg at noe KUNNE ha vært gjort på tidligere tidspunkt. Kartlegg ja, innmari viktig, men på ungenes premisser!! Politikerne må for øvrig ta en god del av skylden da de gjør et ordentlig dårlig forarbeid når de bestemmer ting over hodene på lærerne i bhg og skole, og i tillegg trer vanvittige "lovbestemte" arbeidsoppgaver nedover hodene på oss og samtidig slenger en slunken hullete pengesekk etter oss. Hverken barnehagene og skolene merker så veldig av politikernes "satsing" på den oppvoksende generasjon. De burde heller sette inn ressursene på å få sørget for god lærerkompetanse og nok ressurser til å skape gode institusjoner og ivaretakelse av individuelle behov før de begynner å snakke om kartlegging av ungene og premiering av beste ditt og datt. (Dagens utblåsning, da jeg kjenner at jeg blir provosert av...ja, det ene og det andre...når jeg leser sånn som denne artikkelen...)

Allmennlærer ( 27.01.2010 kl. 02:53 )

NAV-reformen ble ingen suksess. Åpne løsninger i skolen skaper store utfordringer. Mange omorganiseringer i kommunesektoren har også vært meget omstridt. Fellestrekk er at økonomer, arkitekter og politikere går sine egne veier. Det blir ikke lyttet til fagfolk. I denne sammenheng: Lytt til barnehagens praksis og erfaring med språkkartlegging. Min oppfordring til regjeringen: Ikke bare lytt, bruk erfaringen!

Ragna Dahlen, daglig leder i Sætra barnehage i Trondheim ( 03.03.2010 kl. 10:30 )

TRAS-kartlegging er oppskrytt. Feilkildene er store og hva som egentlig blir kartlagt er uvisst. Når man ser etter "hull" hos barna blir det helt feil fokus. Dessuten er det feil å bruke tid på å kartlegge barn som fungerer helt utmerket! La oss heller få mer ressurser til å ta oss av de barna som trenger noe ekstra. Og, et barn har "hundre språk", dvs mange måter å uttrykke seg på som ikke kommer fram i kartleggingsskjemaene. Disse andre måtene bruker barna i barnehagen hver dag og gjennom dette lærer de å forstå seg selv og omverdenen, og de lærer talespråk og å KOMMUNISERE hensiktsmessig med andre. Dette er noe skolen ikke i like stor grad er bevisst på jmf. diverse tV-program om læringsmiljø i norsk skole.

Daglig leder ( 03.03.2010 kl. 10:55 )