– Den moderne basebarnehagen, sammen med kommunale omorganiseringer og stram økonomi, kan føre til at pedagogene får mindre tid med barna.
Skeptisk til basebarnehager. I fire år har Monica Seland forsket på basebarnehager. Et av hovedfunnene er at pedagogene i slike barnehager har mindre tid til barna.
Foto: Frode Antonsen
Det sier Monica Seland, førsteamanuensis ved Dronning Mauds Minne Høgskole i Trondheim.
– Jeg synes det er mange ting ved basebarnehager som man ikke har tenkt nok om. Og når man ser til skolene, så er det mange skoler med baseløsning som har gått tilbake til mer «stengte» klasserom, sier Seland til barnehage.no.
Etter fire års forskning, inkludert fem måneder med feltobservasjoner i en kommunal basebarnehage i Trondheim, avla hun nylig sin doktorgradsavhandling «Det moderne barn og den fleksible barnehagen».
Stram struktur
Torsdag presenterte hun noen av funnene under forskningsdagene ved Dronning Mauds Minne — og et av hovedfunnene er at pedagogene i barnehagen nå har mindre tid til barna enn det man hadde tidligere.
– I kjernetiden fra 9-14 er det et tett samspill mellom barn og voksne i små grupper, det er flere planlagte og voksenstyrte aktiviteter og bruk av de ulike spesialrommene i barnehagen, skryter Seland.
Men det er nettopp her hun mener at problemet til basebarnehagene ligger:
– Utenfor kjernetiden blir det færre ansatte per barn, de ansatte posisjoneres som overvåkere, barna organiserer ofte sine egne aktiviteter og spesialrommene stenges, fortsetter hun.
Hun peker også på at i utetiden fra 12-14 er det også færre voksne til stede blant barna på grunn av møter og pauseavvikling — slik at den reelle kjernetiden reduseres til tre timer per dag.
– Basebarnehagen må, for å skape et godt omsorgs- og læringsmiljø, skape sine egne strukturer, som kan bli strammere enn dem som preget den tradisjonelle avdelingsbarnehagen. Det brukes mye tid til organisatorisk og administrativt arbeid, og en får dermed mindre tid til pedagogisk planlegging og refleksjon. Dette vil i praksis innebære at pedagogene vil bruke mindre tid på pedagogisk arbeid, konkluderer hun.
Billigere i drift
Ideen med basebarnehagene og deres verksteder er at de gir barna individuell valgfrihet — at barna skal kunne velge hva de vil gjøre og med hvilke barn og voksne de ønsker.
Seland mistenker at det også ligger andre ideer bak den økende trenden av basebarnehager.
– Basebarnehagene er billigere å drifte enn tradisjonelle avdelingsbarnehager, og bygget tilpasses slik at de voksne skal klare å holde oversikt og kontroll over større grupper av barn. Det synes jeg er trist, sier Seland.
En av basebarnehagene som nylig har åpnet, er Kværnerdalen barnehage i Oslo. Barnehagen skal etter hvert romme 450 barn.
Les også: Oslos første kjempebarnehage åpnet
Byråkratisk barnehage
I avhandlingen sin peker hun på at omorganiseringen av kommunal sektor, hvor ansvar og myndighet desentraliseres inn i den enkelte barnehage, sammen med store barnehageenheter og en fleksibilisering av barnehagen, har flere uheldige konsekvenser:
* Økt byråkratisering og behov for skriftliggjøring
* Mer tid til praktisk organisering og koordinering.
* Endrede ansvars- og arbeidsoppgaver.
– Desentralisering av ansvar og oppgaver inn i den enkelte barnehage, sammen med økt nasjonal og lokal politisk styring, vil i praksis kunne føre til avprofesjonalisering av barnehagene, sier Seland, noe som innebærer begrensede frihet for pedagogene til å ta egne valg, og mindre tid sammen med barna.