Aktuelle nyheter

Nyheter / Stoler på magefølelsen

Stoler på magefølelsen

Er en dårlig magefølelse grunnlag for bekymring for et barn?

Foto: Frode Antonsen

Godt lederskap viktig. - De som har erfaring med å melde saker til barnehvernet sier det er godt å ha en tydelig styrer, som tar skyld og ansvar når man står midt i en situasjon med foreldre, sier Elisabeth Walsøe Lehn. Foto: Frode Antonsen

Det er spørsmålet Elisabeth Walsøe Lehn — styrer og eier av Jonashaugen barnehage i Melhus — reiser i sin masteroppgave.

Hun har intervjuet ansatte i barnehager med ulikt utgangspunkt, og fellesnevneren er at bekymringsmeldinger ofte starter med en udefinerbar følelse av at «det er noe med dette barnet» hos en ansatt.

Forskningen hennes har resultert i en modell med fire faser, hvor den første fasen er prosessen med å komme seg fra vond magefølelse til en konkret bekymring.

– Det kan være en bekymring for et barn som avviker fra normal utvikling, viser adferdsendring, er utrygg, viser tegn på vanskjøtsel eller åpenbare tegn på vold eller overgrep, sier Walsøe Lehn.

– Men det kan også være en bekymring for en voksen i forhold til samspill med barnet sitt, kommunikasjonen med barnehagen, psykiske problemer, rus, vold eller seksuelle overgrep, fortsetter hun.

I arbeidet hvor barnehagen går fra en «kollektiv magefølelse» til en konkret bekymring peker Walsøe Lehn på at den største utfordringen ligger i gråsonesaker med svake og diffuse tegn. Disse krever god tid til kartlegging og observasjon.

Det neste steget er valg av tiltak. Her trekker hun blant annet frem foreldresamtaler og veiledning, samt kompenserende tiltak for barnet.

Til sist ender bekymringen enten som melding til barnevernet, melding til pp-tjeneste, helsestasjon eller andre instanser, avsluttet sak (sjelden) eller at man må ta et steg tilbake og gjøre flere tiltak før man går videre.

– Det store dilemmaet er hva som er barnets beste. Det sier alle informantene mine at de strever med, sier Walsøe Lehn.

Modellen hun har utarbeidet kan illustreres slik:

NB: Klikk på modellen for bedre oppløsning.


Tips en venn

Tips en venn om denne artikkelen. Du kan sende til flere ved å skille adressene med komma.



5 kommentarer

Dette var en god og avklarende framgangsmåte i forhold til bekymring for enkelte barn i barnehagen. Flott at også tanken om "kompenserende tiltak" er med. Det kan vi uansett sette inn på et hvert stadium av vår bekymring. Jeg har selv sett at det fungerte, og at konkret og vennligsinnet foreldreveiledning virket forebyggende, eller nærmeste som en snuoperasjon. Veiledningen foregikk ved at vi filmet barnet i ulike gode kommunikasjonssettinger med personalet i barnehagen (vi hadde tillatelse av foreldrene på forhånd). Deretter viste vi disse situasjonene for foreldrene, både for å vise hvordan personalet behandlet deres barn og for å styrke foreldrenes forhold til sitt eget barn. I ettertid har vi sett en forbedret kommunikasjon mellom foreldrene og barnet, og vi avventer foreløpig videre tiltak.

Spesialpedagog og veileder for barnehager ( 15.02.2010 kl. 11:11 )

Det er helt fryktelig å tenke på at mange barn lider hjemme i en omsorgssituasjon som vil skade dem.Jeg er også ganske sikker på at vi som jobber i barnehage også i framtida vil overse slike tilfeller. Med det sier jeg at det er meget sansynlig at vi som jobber i barnehage ikke klarer å avdekke forhold på hjemmebanen som kalles omsorgssvikt. Jeg støtter alle tiltak som gir pedagogisk personale innsikt i problemstillinger som kan bidra til at vi avdekker omsorgssvikt og melder bekymring til barnevernet. Men jeg tror også at det skal ganske grove tilfeller til før vi helt sikkert vet hva vi opplever og hva det heter. Det er to forhold som gjør dette arbeidet vanskelig. Det ene er at barnevernsloven er slik utformet at vi ikke kan melde før omsorgsvsikten er så grov at det nesten ikke er noen tvil. Det andre er at det tar tid før symptomer og utviklingstrekk ved barnet blir så tydelig, at man kan melde uten å informere/ involvere foreldrene i den konkrete bekymringen. Jeg syntes "å stole på magefølelsen" er en dårlig ide. Hvem sin magefølelse er det vi snakker om? Hvordan kjennes det ut? Og hva slags informasjon er det å dele med foreldrene el barnevernet? For meg framstår det som føleri og en stor kilde til faglig uttrygghet. Vi må erkjenne at det er ting vi ikke kan vite sikkert, og det er ting vi får vite ved å opparbeide et fortrolig forhold til de foreldrene og barna vi forholder oss til. Unansett ligger det en risiko for å bli møtt med aggresjon, benektelse og bagatellisering.Det er noe vi kan forberede på oss på, men det er ikke sikkert at det sikrer noen godt forhold til foreldrene. Når det er sakt er det Barnehagens tveegede sverd. Vi jobber mye for å ha et godt forhold til brukerene. I mange tilfeller er det nokså umulig dersom vis skal være ungenes "advokater". Det er det vi ,må si noe om. Vi er et pedagogisk tilbud til alle barn, men for noen har vi en offentlig oppgave, nemlig å varsle Barnevernet dersom vi mener barnet lever under ugunstige forhold. Jeg vil påstå at i dag er det samlivskonflikter etter samlivsbrudd som er den største utfordringen. Det er helt hjerterått å betrakte hva foreldrene får seg til å gjøre mot egne barn, bare fordi de selv er såret.

ILISE=) ( 15.02.2010 kl. 14:00 )

mamman min <3

heia ( 15.02.2010 kl. 17:56 )

Gratulerer med en fin og spennende oppgave. Det er på høy tid at noen fra BARNEHAGEN skriver noe om hvordan problemstillingen oppleves fra denne siden. Spesielt kompenserende tiltak er en viktig observasjon. Her tror jeg barnehagene er gode! Jeg håper fortsatt at ansatte i barnehagen har god nok tro og respekt blant sine kollegaer og ledere til å stole på "det er noe med den ungen"-tanken.

Anita Tvedt ( 15.02.2010 kl. 18:20 )

Har egenerfaring fra at barnehagen varslet oss foreldre etter 3-4 enkeltepisoder i barnehagen. Veldig positivt at barnehagen tør å ta tak i problmer før det går for mye utover barnet,de andre barna og de ansatte. Også viktig at barnehagen tørr å spørre oss som foreldre om det er greit å sette igang tiltak som kan hjelpe situasjonen i barnehagen og event i hjemmet .Jeg kan ikke få rost barnehagen nok for jobben de gjør for at barna skal ha best mulige dager/uker/år i barnehagen.De har jo flere timer med barnet enn vi foreldre har i de fleste tilfeller. Så til alle dere som jobber i barnehager...jeg personlig vil heller bli varslet ved en bekymring så tidlig som mulig slik at adferd/problemer kan rettes på så tidlig som mulig . Åpenhet og ærlighet er alfa omega i slike situasjoner. Til Elisabeth vil jeg si ...GRATULERER ! Du har virkelig laget et godt verktøy for framtidens barnehager .

wegus ( 15.02.2010 kl. 21:41 )

Skriv en kommentar

Du kan velge å være anonym.
Men vis alltid respekt for andre lesere og omtalte personer.

Ditt navn
Din kommentar