– Det blir sjelden en sak av kun et barns utsagn. Det må mer til. Barn blir ikke trodd, sier seniorforsker ved barnevernets utviklingssenter.
Har barnehageansatte nok kunnskap? Barnehagene møter en rekke vanskelige utfordringer i møte med barn som trenger hjelp til beskyttelse, slår Åse Bratterud ved NTNU fast.
Foto: Istockphoto
– Forskning viser at barn som opplever vold og omsorgssvikt utvikler høyere forekomst av angst og tristhet, dårlig selvbilde, adferdsvansker, skoleproblemer, utagerende adferd, depresjon, søvnproblemer og mareritt, rusmiddelbruk og kriminalitet, sier Åse Bratterud.
Hun er seniorforsker ved barnevernets utviklingssenter ved NTNU Samfunnsforskning, og har jobbet i to år med prosjektet «Små barns rett til beskyttelse» sammen med førstelektor Kari Emilsen ved Dronning Mauds Minne Høgskole og Redd Barna.
Barnehagene får kritikk fordi de melder for få saker til barnevernet — kun tre prosent — og dette problemet ønsker de å gjøre noe med gjennom prosjektet. De har fortsatt ett år igjen, men har allerede kommet et stykke på vei.
Ny trend blant mødre
Gjennom en kartlegging av barnehagene i Midt-Norge har de funnet noen tema som bekymrer, og som de mener det er viktig å sette fokus på:
• Foreldre med psykiske problemer og rusavhengighet.
• Barn som er vitne til vold.
• Konfliktfylte samlivsbrudd.
• Foreldre som ikke prioriterer tid til barna sine.
– Ny forskning viser at barn som er vitne til vold får like store traumer som barn som utsettes for vold selv, påpeker Bratterud.
– Vi ser dessuten en trend med spesielt mødre som ikke har tid til barnet. De har gjerne barnet lange dager i barnehagen og bruker mye barnepass utenom barnehagens åpningstider. De har gjerne ikke tid til å hente barnet i barnehagen dersom det blir sykt, og har heller ikke barnet hjemme lenge nok til at det rekker å bli frisk igjen. Vi har sett eksempler hvor de gir barnet paracet om morgenen for at det skal virke friskt, forteller hun.
Mangler kunnskap
Et av spørsmålene de reiser i prosjektet er om ansatte i barnehagen har nok kunnskap og vilje til å tørre å se om et barn trenger hjelp.
Kartleggingen av barnehager viser at barnehageansatte er usikre på flere områder i forhold til bekymringsmeldinger. Dette er de vanligste:
• Samtaler med barn de tror er utsatt for vold.
• Samtaler med foreldre ved mistanke om omsorgssvikt og ved meldinger til barnevernstjenesten.
• Hvordan dokumentere bekymringen?
I tillegg viser kartleggingen at barnehagene møter en rekke vanskelige vurderinger i arbeidet:
• Tolkning av alvorlighetsgrad.
• Negative konsekvenser ved melding.
• Vurderinger av barnets beste.
• Hvor lenge skal vi vente?
• Ønske om godt samarbeid med foreldre.
• Lojalitet i små kommuner.
• Foreldre som virker treunde.
Her tar Kari Emilsen selvkritikk på vegne av førskolelærerutdanningene. Hun mener nyutdannede førskolelærere mangler den kunnskapen som trengs for å møte denne problematikken i barnehagene.
– Jeg vet at vi svikter i utdanningen med å sette studentene i stand til å møte denne problematikken. Men det er noe vi jobber for å bli bedre til og som vi ønsker å sette på dagsorden, sier hun.