– Ansatte i barnehagene må lære seg å se signalene. Seksuelle overgrep mot barn bør derfor være obligatorisk pensum på førskolelærerutdanningen.
På skolebenken. Margrete Wiede Aasland mener det er på høy tid at seksuelle overgrep mot barn blir pensum på førskolelærerutdanningen.
Foto: Iris Lyngmo
Det finnes mange ulike beregninger for hvor mange barn som utsettes for seksuelle overgrep. En av de store omfangsundersøkelsene som er gjort i Norge på midten av 80-tallet av Marianne Sætre, Harriet Holter og Ellen Jebsen kan tyde på at fem prosent av barn under 18 år utsettes for grove gjentatte seksuelle overgrep i en av kroppsåpningene.
Det betyr med andre ord at 55.000 barn i Norge voldtas mer enn en gang i løpet av barndommen. Likevel er det i dag i underkant av 50 prosent av førskolelærerutdanningene som har undervisning i seksuelle overgrep for å lære seg å kjenne signalene. Sannsynligheten for at nettopp din barnehage har ett eller flere barn som utsettes for grove krenkelser er derfor stor. De færreste barn blir sett og får hjelp.
– Barnehagene har ikke kunnskap nok og de færreste har en framdriftsplan for hvordan man skal håndtere mistanke om seksuelle overgrep, sier spesialist i sexologisk rådgivning, Margrete Wiede Aasland. Aasland.
Altfor liten kjennskap
Hun har undervist mer enn 10.000 ansatte som jobber med barn og unge i Norge i løpet av de siste 24 årene for å spre kunnskapen rundt overgrep mot barn. Aasland skulle gjerne nådd ut til så mange flere, spesielt i barnehagene hvor de voksne tilbringer så mye tid med barn. For det er et faktum at bare tre prosent av alle meldingene som går til barnevernet og meldes videre til politiet, kommer fra barnehagen.
– Det er skremmende lavt med tanke på hvor mye tid et barn tilbringer i barnehagen og av disse meldingene er det svært få som omhandler seksuelle overgrep.
En av de største utfordringene er ifølge Aasland frykten for å tråkke feil.
– Mange barnehageansatte synes det er ubehagelig å skulle håndtere en overgrepssak. De vet ikke hvordan de skal gå fram. De vil ikke tenke det verste og er redde for hva de kan sette i gang. Men det er lov å bekymre seg. Tar man feil så er det jo det aller beste, påpeker hun.
Er barnehageansatte for lite flinke til å se barnet og varsle om seksuelle overgrep? Si din mening nederst i saken.
Aasland er også redd for at ikke barnehagene har faste rutiner for å melde i fra om overgrep. De vet ikke hvordan de skal varsle eller hvem de skal varsle.
– En barnehageansatt skal aldri avdekke eller etterforske en overgrepssak. Den skal varsles til barnevernet som igjen videresender bekymringen til politiet for etterforskning, opplyser Aasland.
Se barnet
De aller fleste barna gir på en eller annen måte vage signaler om at noe er galt, men hvordan ser man tegnene? Aasland mener ofte magefølelsen er et viktig varsel om at noe er urovekkende.
– Dersom man tenker at det er noe med det barnet, ja så er det noe med barnet. Men det trenger ikke være seksuelle overgrep. Det er så viktig at man gjør noe med magefølelsen. Finn ut hva det er med barnet og hvorfor det er slik, er det klare rådet fra Aasland.
Alminneliggjør seksualitet
Aasland mener en av de viktigste oppgavene er å alminneliggjøre seksualitet overfor barn.
– Snakk om hvordan kroppen ser ut og hvordan vi blir til. Barna vil få et mer naturlig forhold til kroppen og de forstår at det er i orden å snakke om slike ting.
En viktig myte som Aasland vil avlive en gang for alle er at barn som onanerer er utsatt for overgrep.
– Mange barn tar på seg selv nedentil og det er helt naturlig. Ikke stopp dem, det er en del av det å lære å kjenne sin egen kropp. Men de voksne må sette grenser for hvor onaneringen kan gjøres som en del av sosialiseringen. Du kan si; Når du skal kose med tissen din kan du gå på rommet ditt, så kan du komme tilbake etterpå, råder Aasland.
Dysses ned
I løpet av de siste årene har hun jobbet i forhold til seksuelle overgrep og møtt både dem som har blitt utsatt for overgrep og mange overgripere. Dessverre har hun altfor mange eksempler på barn som i barndommen har gjort forsøk på å bli sett og hørt, men som ikke har nådd fram. Barnehagepersonalet har dysset ned historiene og skyldt på barnets elleville fantasi eller historiene har blitt avfeid ettersom det velkledde barnet kommer fra en velstående og ressurssterk familie.
– Barn som utsettes for seksuelle overgrep får traumer som må bearbeides. Disse barna kan bli sunne og harmoniske mennesker, men det avhenger av hva slags hjelp og oppfølging de får etter at overgrepene oppdages. Vi vet at mennesker som begår overgrep har traumer fra livet som de ikke har fått bearbeidet. Det er ingen unnskyldning for overgripere, men et varsel til oss som jobber med barn og unge. Ser man barnet og gir det hjelp, hjelper man ikke bare det ene barnets liv, men kanskje også mange barn i framtiden, avslutter hun.
Tegn du bør se etter som kan være seksuelle overgrep:
Atferdsendring
Konsentrasjonsvansker
Opptrer seksuelt utprøvende
Aggressiv seksuell atferd, tvinger andre barn til å delta
Trøtt eller uopplagt
Hvilke tegninger laget barnet?
Yngre barn kan gå tilbake i utviklingen
Isolere seg eller bli plagsomt kontaktsøkende
Aktiv og aggressiv eller snill og svært stille
Somatiske forhold som kan underbygge mistanke om seksuelle overgrep:
Magesmerter
Hodepine
Anspent kropp med stramme spente muskler
Søvnmangel og søvnvansker
Smerter i underlivet
Hyppig urinlating
Ofte urinveisinfeksjoner
Blåmerker
Dårlige tenner – mange barn kaster opp etter seksuelle overgrep
OBS! Listen ovenfor kan være tegn som indikerer seksuelle overgrep, men kan også være helt andre grunner til at barnet reagerer som det gjør. Men Margrete Wiede Aasland understreker at det er viktig å se barnet.
Ikke still spørsmålet hvorfor!
Det er viktig å ikke konfrontere barnet eller spørre hvorfor barnet er sint eller lei seg.
– Bekreft barnet. Si for eksempel jeg ser at du er lei deg eller sint. Vil du fortelle meg hva du er lei deg for, hva gjør deg trist når du tenker på det.
Andre måter å gå fram på kan ifølge Aasland være; Nå er du jammen trøtt, er det noe som vekker deg om natten så du ikke får sove. Barn som er så mye sint som du er har ofte noe du tenker på som kan være litt vanskelig noen ganger, vet du hva du er sint på, hvem/hva gjør deg aller mest sint.
– Dette er eksempel, jeg synes ofte at barn ikke klarer å svare helt på ”hvorfor spørsmål”, sier Margrete Wiede Aasland.