Stille og innesluttede barn kan ha like alvorlige atferdsproblemer som utagerende barn, viser ny forskning.
Slår alarm. Stille barn har like stor risiko for å utvikle sosial angst og depresjoner som utagerende barn, hevder forsker Ingrid Lund ved Universitetet i Agder.
Foto: Istockphoto
Mange tenker at stille og tilbaketrukne barn er snille og har det greit. Men er det alltid slik?
Forsker og forfatter Ingrid Lund ved Universitetet i Agder tar opp spørsmålet i sin ferske doktorgradsavhandling om tilbaketrukne barn, som hun disputerte på 27. august.
Dette er et tema som det tidligere har vært forsket minimalt på i Norge, og i et intervju med Fædrelandsvennen røper Lund noen av funnene i sin kvalitative undersøkelse, som omfatter 15 barn.
I risikosonen
Doktorgradsavhandlingen viser at mange av «de stille barna» har et atferdsproblem på lik linje med utagerende barn. Disse barna og ungdommene er i risikosonen for å utvikle depresjon og sosial angst.
– Stillheten kan være et uttrykk for at de har det vanskelig. Derfor er det så viktig at voksne tar ansvaret med å stille spørsmål når barn trekker seg tilbake - for å forebygge dårlig psykisk helse, sier Lund.
Overfor barnehage.no presiserer hun at det går an å være stille uten å ha et atferdsproblem.
– Men voksne må ikke tro at de har det bra uten å sjekke ut med barna. Det er her hovedutfordringen ligger. Nettopp fordi forskningen min viser at mange barns stillhet er et uttrykk for at de har det vanskelig og trenger en voksens blikk og handlekraft, påpeker hun.
Mobbing
Et av de viktigste funnene i Lunds forskning, er at mobbing kan være årsak til den tilbaketrukne atferden.
– De som ikke blir inkludert, er lette å ta. De trekker seg tilbake og sier ikke ifra til læreren. De lukker følelsene inni seg, og den stille atferden forsterkes. Dette atferdsuttrykket kaller jeg innagerende atferd, sier hun.
Forskeren kaller atferden for «det stille atferdsproblemet». Dette fordi det har vært mye fokus på utagerende atferd, og fordi utagerende atferd skaper problemer for andre, mens innagerende atferd bare skaper problemer for barnet selv.
– Tvert imot så er innagerende atferd bare behagelig. Da sitter de jo bare der, sier Lund, som ønsker mer fokusering på barn helt nede i barnehagealder.
– Det vil gi dem mulighet til å endre atferd, som igjen gir dem sjansen til å etablere venner og få styrket sitt eget selvbilde, sier hun.