Å utvide permisjonen med ytterligere et halvt år, vil i praksis for enkelte bare bety at de har et halvt år ekstra med doble penger fra staten. Barna får barnehageplass, som blir brukt i de fleste tilfeller, (forståelig nok når man må betale den), og man henter ut foreldrepenger fra NAV samtidig. For dette går det ikke automatikk i, slik det gjør med kontantstøtte.. Vi har 10 mnd gamle barn i bhg hver høst, for foreldrene trenger å jobbe, trenger å komme seg ut. Ser ingen logikk i å bestemme hva folk skal gjøre med barna sine. Vi må stole på at foreldrene bestemmer dette selv!! Til det beste for sine barn.. Slipp til de små barnehagene som kan strekke til for de minste barna- istedet for å slå bena under de!!

Styrer ( 10.08.2010 kl. 08:38 )

Med flere førskolelærere og pedagogisk kompetent personale i barnehagene ville ikke dette vært noe problem. http://lillesolflekk.blogspot.com/2010/08/er-barnehager-bra.html

Lille solflekk ( 10.08.2010 kl. 08:59 )

Denne artikkelen dreier seg ikke om statsviter Svein Martinsens sin synsing, men professor og seniorforsker Lars Smith ved Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse. Han argumenterer ikke ut fra forhold som synsing om støynivå o.l., men stor, forskningsbasert kunnskap om barns tilknytning (og evtuelle frakobling) og psykologiske/mentale utvikling som har foregått over flere tiår. Han føyer seg forøvrig inn i rekken av veldig mange andre norske og internasjonale forskere på barnepsykologi som har sagt nøyaktig det samme. Kanskje det kan være en idé for barnehagepersonell å vurdere om de skal ta innover seg dette faktum.Tilknytning har relativt lite med forholdene i barnehagene å gjøre, det dreier seg om forholdet mellom et lite barn og dets primære omsorgsgivere - og det er forhåpentligvis fremdeles en av foreldrene.

Marit Opsahl ( 10.08.2010 kl. 10:39 )

Det overrasker meg like mye hver gang jeg oppdager at dette ikke en selvfølge for hverken foreldre eller barnehageansatte. Jeg er glad Lars Smith uttaler seg, noen må jo tale barnas sak.

Tilknytningsbevisst mamma ( 10.08.2010 kl. 10:40 )

Jeg mener 0-1 1/2 åringene trenger å skjermes i barnehagene. De må få tid til å bli kjent å få oversikt, dette gjør de best i mindre grupper. De trenger tette nære omsorgspersoner og de trenger en noe høyere personal og pedagogtetthet enn de barna som kan klare litt mer selv. Vi trenger et finansieringssystem og et lovverk som ivaretar de minste barnehagebarnas interesser. Fint om regjeringen vår kan ta dette inn over seg. Det bør settes nasjonale rammer for minimumsbemanning i det nye finansieringsmodellen slik at kvaliteten på barnehagetilbudet kan ivaretas best mulig for denne stadig økende barnegruppen. Videre mener jeg 1 åringene har det helt topp i en kvalitativt god barnehage, det samme har de helt sikkert hjemme også hvis dette er mulig og foreldrenes ønske. Tidskonto ordninger og deltidsplass i barnehage er også bra. Da får en i "pose og sekk".

Inger Lise Wølner ( 10.08.2010 kl. 11:52 )

hvorfor sette barn til verden hvis en ikke vil tilbringe en del tid sammen med dem.Barn trenger foreldrene mer enn bhg.

inga ( 10.08.2010 kl. 18:04 )

Hvis dette er artikkelen i sin helhet og at det er disse synspunktene professor Smith vil stå frem med så må jeg si at jeg synes ikke disse argumentene var noe særlig hold i. Det høres f.eks litt for enkelt og unyansert ut å si at: Men kommer et vanskelig stilt barn i en dårlig eller underbemannet barnehage, kan det lett føre til atferdsproblemer senere (sitat: Prof. Smith). Og han mener at i en barnehage med mange barn og lite organisert aktivitet kan det være vanskelig å ivareta en ett åring. Joda, det kan være, men jeg vet ikke om så mange barnehager som er så uorganiserte jeg. De fleste er vel organiserte, det er min erfaring.Og når det ble det negativt for barn å måtte dele på de voksnens oppmerksomhet?? Forøvrig synes jeg det har noe for seg å skape debatt om temaet, for jeg er ikke overbevist om at det nødvendigvis er bra for en ett åring å komme i barnehagen.Og synes det hadde vært flott hvis det var tilrettelagt for at flere kunne være hjemme lenger dersom de ønsket og ikke måtte ut i jobb pga. økonomi. Til innlegget skrevet av styrer: du mener at foreldre ikke skal "tvinges" til å bli hjemme,men at de skal få bestemme selv. Høres jo fint ut det, men hva med dem som ønsker å være hjemme litt lenger, men ikke har økonomi til det? Til slutt vil jeg si at vi som jobber i barnehagene må bli fliknere til å snakke høyt om (kanskje sågar rope) at vi ikke har nok bemanning i barnehagene. Vi trenger flere voksne og et mer stabilt voksen-miljø for barna! Vi må slutte å dekke over/ late som om vi har nok folk- det er vi alt for flinke til!

enagsjert menneske ( 10.08.2010 kl. 22:41 )

Jeg håper da på at dere mener at den beste omsorgspersonene for barn er foreldrene. (ja, jeg vet at i noen tilfeller stemmer ikke det). Jeg har arbeidet i barnehage i mange år og jeg tror IKKE det er bra for små barn og bli dratt til barnhagen hver dag fra ca 1 år. Mange av disse små barna kommer grytidlig i barnehagen og blir henta seint på dagen, er dette sunt for barnet? neppe. Kanskje dette er en årsak til at så mange barn i dag har ulike diagnoser. Jeg deler heller ikke den at foreldrene MÅ ut i jobb igjen, sludder og vås. Det handler ene og alene om prioriteringer! Man må ikke ha det dyreste huset, nye biler, sydenreiser, ut på byen,kunne nevnt i fleng. Stopp opp og tenk dere om, hva er viktigst for meg/ oss i våre liv? Ingjen blir bedre mennesker av vellstand, snarere tvert i mot. Å innvistere tid til barna våre, må jo være den beste innvistering ett menneske kan gjøre. Har selv prioriter mine egne barn da de var små, det var en flott tid. Anbefalles på det varmeste

Pedagog ( 11.08.2010 kl. 00:50 )

Blir ganske så provosert av Inga, som tydeligvis tror at alt er veldig enkelt! Jeg har to herlige barn som jeg gjerne vil være sammen med 24 timer i døgnet! Aldri i verden om jeg ville vært uten dem bare fordi at jeg må på jobb når de er ett år, og jeg vet at mine barn har det veldig godt! Det yngste barnet mitt er ett år, og jeg er akkurat begynt i jobb igjen. Jeg synes det er grusomt å være borte fra ham, men vi har faktisk ikke økonomi til noe annet! For min egen del ville jeg har vært hjemme lenger, og jeg tror at barnet mitt hadde kost seg også. Men, som pedagog, må jeg si at jeg ser at mange små barn har det veldig bra i barnehagen! Det kommer an på hvordan den enkelte barnehagen tar vare på de yngste, og det er faktisk mange barnehager som er flinke på dette! Ja til bedre bemanning på de yngste, da kunne vi gjort mer av det vi faktisk er flinke på i barnehager!

Styrer ( 11.08.2010 kl. 08:51 )

Blir ganske så provosert av Inga, som tydeligvis tror at alt er veldig enkelt! Jeg har to herlige barn som jeg gjerne vil være sammen med 24 timer i døgnet! Aldri i verden om jeg ville vært uten dem bare fordi at jeg må på jobb når de er ett år, og jeg vet at mine barn har det veldig godt! Det yngste barnet mitt er ett år, og jeg er akkurat begynt i jobb igjen. Jeg synes det er grusomt å være borte fra ham, men vi har faktisk ikke økonomi til noe annet! For min egen del ville jeg har vært hjemme lenger, og jeg tror at barnet mitt hadde kost seg også. Men, som pedagog, må jeg si at jeg ser at mange små barn har det veldig bra i barnehagen! Det kommer an på hvordan den enkelte barnehagen tar vare på de yngste, og det er faktisk mange barnehager som er flinke på dette! Ja til bedre bemanning på de yngste, da kunne vi gjort mer av det vi faktisk er flinke på i barnehager!

Styrer ( 11.08.2010 kl. 09:58 )

Jeg er veldig enig med Pedagog. Jeg ser at det kan være tøft for 1-åringer (og enda yngre) å begynne i barnehagen. Noen klarer det kjempefint, og trives fra første stund, mens andre fremdeles trenger å være med foreldrene. Vi gjør det vi kan for å ta vare på dem, men vi er fremdeles ikke Mamma eller Pappa.Jeg forstår at mange må begynne å jobbe igjen, av økonomiske grunner. Med det er vanskelig å forstå at man MÅ begynne å jobbe, for å komme seg ut og bort fra barna. Foreldres behov bør først og fremst være å følge opp sine egne barn. Selvfølgelig har foreldre behov for å gjøre noe annet innimellom, men må man nødvendigvis jobbe 100%? Personlig har jeg med mine tre barn, enten vært hjemme, vært dagmamma (og hatt barna hjemme), eller hatt en god, trygg dagmamma fram til de var 2 år hvert fall. Jeg angrer ikke på det.

Også styrer ( 11.08.2010 kl. 10:07 )

Jeg synes det er så dumt at dette kommer opp som eget tema rett før oppstart i barnehage for mange nye barn og foreldre. I mars/ april er det masse om at det er så dårlig at det ikke er barnehageplasser til alle de små som vil ha plass. Og nå i august er det ille at de små skal begynne. Samfunnet er dessverre ikke lagt opp til at vanlige mennesker har råd til å være lenge hjemme med sine barn. Men uansett så må det være foreldrenes valg! Og disse artiklene skaper bare dårlig samvittighet hos foreldre som gruer seg til å levere fra seg det kjæreste de har. Foreldre: trøst dere med at barna har det bra i barnehagen uansett alder. Barnehagen har komeptanse på små barn. La de ha kortere dager når dere har mulighet til det. Lykke til med oppstart:-)

L.M. ( 12.08.2010 kl. 14:14 )

Enig med LM! Lite kontstruktivt å fokusere på om det er bra eller dårlig for ett-åringer i barnehage, midt i oppstartsfasen. Svært mange har ikke reelt valg. Dessuten; gode barnehager er bra for barn - også for ett-åringer. Dårlige barnehager er ikke bra for noen! Ett av kvalitetskriteriene er selvsagt god voksendekning og ikke for store barnegrupper. Da kan også de aller minstes behov dekkes. Hva med å bruke kontantstøtten til å styrke kvaliteten i barnehagene? Vi ser ellers frem til mange glade småbarn og fornøyde foreldre i vår barnehage!

Styrer ( 13.08.2010 kl. 15:47 )

Jeg har veldi lyst og være hjemme med mine 2 barn men økonomiske grunner gjør at jeg må jobbe 60%. Samfunnet i dag gjør det nesten umulig og leve på 1 innkomst.Da må den forelderen som jobber ha ett godt betalt jobb. Vi har ikke nytt hus eller nye biler men vi må jobbe begge to.Regninger skal betales barna trenger mat og klær etc Jeg for min del er positiv til og utøke permisjonen til 18 måneder og fjerne kontanstøtten.Tenk at mange av våre mødrer var hjemme med oss. Så heldige vi var!

hj.pl ( 14.08.2010 kl. 11:33 )

Jeg er nå i voksen alder og på 80-tallet måtte mange av oss også være utearbeidende begge to. Jeg er glad mine barnebarn kan få et pedagogisk og trygt tilbud i en barnehage framfor dagmammaer som vi måtte benytte. Vi skal stille krav til barnehagen, uansett alder på barna: Ikke for store grupper, god voksentetthet og dyktige ansatte. I min barnehage har vi det og ungene stortives! Kvalitet er viktig, og de fleste barn har stort utbytte av en god barnehage.

Heidi ( 17.08.2010 kl. 08:00 )

Uansett hvor ubehagelig denne forskningen skulle være for samvittigheten til oss foreldre, er den viktig! Jeg begynte å jobbe da min yngste datter var 10 mnd, delvis av økonomiske hensyn - delvis fordi jeg ønsket å treffe kolleger og komme meg ut igjen. Å si noe annet enn at det er et egoistisk valg, vil være å fortrenge det alle morshjerter kjenner innerst inne; nemlig at SÅ små barn verken ønsker eller trenger noe annet enn sin nærmeste, trygge, gode omsorgsperson i lang lang tid. Ja, det er ubehagelig å innrømme - men hvem har sagt at forskning kun skal gi behagelige fakta? De langvarige konsekvensene av å sende en hel generasjon ettåringer i barnehager ser vi ikke enda, men vi skal være svært på vakt mot tiltak som presser foreldre til å sende fra seg ungene sine før barna er modne nok til det.Noen barn er klare for barnehage fra de så vidt begynner å krabbe, mens andre er engstelige og har større behov for trygghet. Ikke alle har mulighet til å være hjemme med barna av økonomiske årsaker, men min påstand er at med planlegging, sparing, en viss redusering av levestanrd vil det være mulig for de absolutt fleste å være hjemme med barna litt lenger enn kun 10 mnd hvis de virkelig ønsker det - men det er vel her det behovet for materielle goder og sosial frihet kommer foran hva ungene trenger mest. Det er ingen som med hånden på hjertet kan si at en 10 mnd gammel baby har det bedre i en barnehage hvor den deler oppmerksomheten med (i verste fall) fire andre 10 mnd gamle babyer enn hjemme med mor eller far. Det er ikke behagelig å vite at også jeg har valgt bort min datters behhov for min trygghet, men det har jeg.

Anne Hilde ( 17.08.2010 kl. 14:21 )

Jeg sendte gutten min i bh når han var 11.5 mnd fordi jeg MÅTTE! Grunnen er at jeg ble kronisk syk etter fødselen og ikke kan være hjemme med han alene og min mann får ikke noe form for støtte for å være hjemme med oss. Og uten inntekt går det dårlig. JEg hater hver gang jeg gir han fra meg, så det er IKKE med lett hjerte for å si det mildt....

janne ( 17.01.2011 kl. 21:44 )

Glimrende refleksjon og forslag av Lars Smith. Det er viktig å bemerke at Smith baserer seg på sin lange erfaring som forsker på de minste i over 40 år og at han ikke baserer på inhabile synsinger som manger her baserer seg på. I en undersøkelse jeg leste så jeg at over 90%, som ikke visste hva de skulle se etter, ville bedømme en barnehage som bra, selv om disse barnehagene ikke holdt mål etter barnehagelovens og almenhetens krav til barnehage. Det er altså ikke tilstrekkelig at 1 av fire ansatte er koselig og blid, det kreves mye mer. Det er desverre liten forskning som har tatt for seg hvordan b.hagen er for de aller minste, fordi dette er et relativt nytt fenomen. Pedagogikken kan ofte gå foran psykologien og for de minste er det veldig viktig med få tilknytningspersoner. Ved stor turnover, vikarbruk og manglende forståelse for tilknytningsaspektet er b.hagen et utrygt sted for en liten kropp. Et barn som gråter i starten av en tilvenning er ikke "sint" for at mamma og pappa er borte, det er fortvilet, redd og hjelpesløs. Det er dermed viktig at de ansatte kan tolke disse to vidt forskjellig følelsesutrykkene, fordi det har stor konsekvens for hvordan de imøtekommer utrykkene. Dette er desverre ikke en selvfølge.

Thomas Skjøthaug ( 30.03.2011 kl. 20:54 )

Takker og bukker. Godt å høre fra fagfolk hva som vi som foreldre føler er riktig for vårt barn. Å sende barn til barnehage før de kan gå og snakke og påstå at det er pedagogisk bra for barn viser manglende vurderingsevne og klokskap. Når man blander inn likestilling blir dette galskap. Skal likestillingen gå på akkord med barnets ved og vel? Jeg som mann skal gjerne ta min del av barneoppdragelsen, men de første 12-18 måneder av permisjonen bør være forbeholdt kvinnen. Mannen bør av likestillingspolitisk kontekst ha like lang permisjon også for barnets beste. Det er ikke til å legge skjul på at det er kvinner som setter karriere fremfor barnet og/eller ikke har de sosiale ferdighetene som er nødvendig for å ivareta barnets ved og vel. Barnehagetilbud bør derfor være tilgjengelig for disse stakkars barna. At det derimot skal presses ut på de som ønsker å være med og forme barnet sitt og sikre en god og trygg oppvekst for barnet er svært urovekkende. At det også skapes en illusjon av at dette er bra for barnet slik at foreldre kan leve en livsløgn er grusomt. Tore

Tore ( 02.01.2012 kl. 22:35 )