- De siste årene har vi sett en veldig økning i antall henvendelser til oss fra barnehagene, sier teamleder ved barnevernstjenesten i Sandefjord, Bente Rotvik.

I 2005 fikk barnevernstjenesten i Sandefjord kun én bekymringsmelding fra barnehagene i kommunen. Året etter økte det til tre, og i fjor kom det seks. Andre kvartal i år viste statistikken at hele 18 bekymringsmeldinger hadde kommet inn fra Sandefjords barnehager.

- Det er gledelig. Bedre samarbeid med barnehagene har vært et satsningsområde for oss lenge, og jeg føler vi er på god vei nå, sier Rotvik.

Et utbredt problem

Det lave antallet bekymringsmeldinger fra barnehageansatte har lenge vært et problem på landsbasis. I 2006 kom kun tre prosent av bekymringsmeldingene til barnevernet fra ansatte i barnehager. Mange barnehageansatte er usikre på hvordan de skal forholde seg til barnevernet, og regjeringen har varslet satsing på området over lengre tid.

- Samarbeidet mellom barnehager og barnevern har vært ikke-eksisterende i mange år. Usikkerhet, lite informasjon og manglende kunnskap om hva barnevernet egentlig gjør, har vært medvirkende faktorer til dette, tror Rotvik.

- Vi ser at dette går ut over barna. Hvis det har vært problemer fra de var små, er det sent å komme inn når de har blitt åtte-ti år, sier teamlederen, som nå håper dette har bedret seg i Sandefjord.

Resultatet av en bevisst holdning

Rotvik tror informasjonsmøter og omstrukturering er blant faktorer som har bidratt til større åpenhet mellom institusjonene.  Muligheten for anonyme samtaler en annen.

- Vi har blant annet opprettet et eget mottak som består av teamleder for barneteamet, teamleder for ungdomsteamet, fagkonsulent og barnevernsleder. Samtlige henvendelser til barnevernet går gjennom dette teamet. På den måten blir det færre personer å forholde seg til, forteller Rotvik.

- Hvis noen vil ha anonyme drøftinger kan dette foregå per telefon. Det tror jeg er en stor trygghet, sier teamlederen, som legger til at de offentlig ansatte ikke kan være anonyme ved eventuell bekymringsmelding.

- Kan ikke en økning i antall henvendelser fra barnehagene rett og slett bety at flere barn har det vondt hjemme?

- Man kan selvfølgelig ikke utelukke at det har vært en økning i antall saker. Men om det nå er sånn, så er det i hvert fall åpenhet rundt disse. Og jeg tror at mye av dette er resultatet av en bevisst holdning. I tillegg blir det sånn at når noen barnehager bruker oss mer, får det ringvirkninger blant de andre barnehagene også, sier Rotvik.

- Barnevernet en ressurs

Pedagogisk leder i Kathrineborg barnehage, Linda Falkensten, forteller at de ser på barnevernet som en ressurs og som en støtte i de vanskelige avgjørelsene.

- Spesielt i tilfeller hvor vi er usikre, er det godt å ha samtaler før vi eventuelt sender bekymringsmeldinger. Barnevernet er også flinke til å iverksette før-tiltak, som samtaler med foreldrene, barnehagen og andre involverte, sier Falkensten.

I Kathrineborg er hele personalgruppen involvert, og det snakkes mye med personalet om situasjoner spesielt og om holdninger til barnevernet generelt.

Falkensten tror mange ansatte glemmer at barnehagepersonell faktisk har en lovpålagt plikt til å si ifra til barnevernet når barn sliter på grunn av forhold i hjemmet.

- Jeg tror vi voksne i barnehagen ofte har lett for å identifisere oss med foreldrene. Men det kan komme til et punkt hvor det beste for foreldrene ikke nødvendigvis er det beste for barna. Da må vi være tydelig på at vårt mandat er å ivareta barnas beste, sier hun.