Her er det bare å si: AMEN! Det er nesten ingenting som er mer provoserende enn ikke å bli hørt! Det er en utrolig arroganse som denne regjeringen framviser i denne saken. Hallo??? er det noen hjemme???

Kari Anna, spesialpedagog ( 02.03.2010 kl. 17:05 )

Barnehagene som sektor er inne i en enorm vekst- og utviklingsfase. Når jeg gikk ut i fagfeltet som nyutdannet i 87, hadde ca 30% barn barnehageplass. For mange foreldregrupper var en barnehageplass nesten en umulighet. Noe man bare kunne drømme om. I dag er det lovbestemt at alle kommuner skal tilby barn en plass fra de fyller 1 år. Med det vil barnehagen inneholde barn fra alle samfunnslag, og barnehage er for de fleste noe man har rett til. Det er veldig bra. I 91 måtte mange betale over 4000 kr i mnd for en plass dersom barnet var under 3 år. Mange fikk heller ikke søskemoderasjon. Det er så bra at det er satt makspris på 2330 pr mnd. I tillegg gis det søsken moderasjon. Rent faglig står barnehagesektoren foran store utfordringer. Vi må ha nok førskolelærere, en hensiktsmessig grunnbemanning, og vi må ha gode, miljøvennlige bygg som er tilpasset barnas lek og væremåte. I tillegg må de være økonomiske å drifte, slik at vi kan prioritere kostnader til nok personale, utstyr og opplæring og utvikling. Dersom den faglige diskusjonen i hovedsak har fokus på kartlegging av språkferdigheter, med en standarisert metode, og av pedagoger som har fått opplæring, så forstår jeg ikke at dette vekker slik harme i fagmiljøet. Vi kartlegger , observerer og merker oss barn som henger etter i språkutviklingen allerede. For mange litt tilfeldig, usystematisk og med metoder som ikke alltid holder et vitenskapelig/ les objektivt nivå. Den mest sårbare gruppa er barn som ikke kan norsk når de begynner på skolen, el barn som på annen måte ikke når språkferdigheter som er nødvendig for å mestre skolestart og begynnende lese- og skriveopplæring. Jeg ønsker kartleggingen velkommen. Og i det totale hele er det en veldig liten sak. For mye fokus på språkkartleggingen flytter fokus fra andre områder, nemlig rammebetingelser, ansatte med pedagogisk kompetanse,likebehandling og utbygging slik at alle barn får en barnehageplass. Den oppmerksomheten sektoren får nå, er veldig viktig. Engasjement er viktig, men det er helt avgjørende at vi som kjenner denne sektoren godt, holder fokus på de store avgjørende prioriteringene. Etter min mening er språkkartlegging langt fra avgjørende i denne diskusjonen.

ILISE=) ( 03.03.2010 kl. 11:49 )

Norges Kvinne- og Familieforbund støtter både hovedinnlegg og ovennevnte kommentarer, slik vi også gjorde i vårt innlegg da saken ble behandlet i Stortingskomiteen.

Eldbjørg Gunnarson, Norges Kvinne- og Familieforbund ( 03.03.2010 kl. 17:49 )

Jeg støtter Ingeborg Tvedter Thoresen. Det handler om barnehagens kompetanse som vi må definere selv. Håper inderlig at vi kan stå på for å bevare en barnehage der lek, omsorg og læring går inn i en helhet, og at politikere klarer å ta signalene. Synes at akkurat denne fokuseringen er viktig. Den sier at vi vil verne om barns rett til å lære og være i gode samspill med hverandre, og i et aktivt språkfellesskap. Fokus bør ligge på alle fagområder, og språket som kommer inn gjennom meningsfulle ativiteter. Kartlegging har med stor tidsbruk å gjøre. Hva vil vi prioritere? La språket være der det hører hjemme, i leik og aktiviteter.

Anne Berg Aicher ( 04.03.2010 kl. 09:17 )

"Det handler om barnehagens kompetanse som vi må definere selv". Med det utsagnet kan vi i hvertfall fastslå at vi til dels er enige. Jeg mener at vi som jobber i barnehage, må definere og beskrive hva vi mener er våre kjerneoppgaver og metoder i forhold til vårt samfunnsmandat og det Rammeplanen definerer for oss. Når det kommer til språkkartlegging og fokus på tidsbruk, språkopplæring og fokus bort fra rammebetingelser, mener jeg at barnehagen som sektor får et fokus som vi må venne oss til. For meg oppleves det som måling og kartlegging av hva vi egentlig holder på med. Barnehagen som kultur kan i større grad ha fokus på hva som læres, hvordan det læres og hva andre samfunnsgrupper ønsker å ha ut av offentlige midler som nå styres inn i barnehagesektoren. Her er det ikke nok at vi definerer selv. Jeg tror at vi blir bedre av å diskutere med andre. Vi må bli mer proffersjonelle i arbeidet med sette ord på hva barnehage er, skal være og hva vi kanskje MÅ bli. Det må vi dersom vi skal bli en sektor som flere forstår, får innsikt i og erfaringer med.Med erfaringer får man også meninger og oppfatninger. Les krav. Vi skal ikke gi slipp på hva som er vår kultur, identitet og samfunnsoppgave. Vår identitet er utviklet på et annet grunnlag enn skolens. Omsorg,lek og læring er våre kjerneverdier. I tillegg skal vi lære oss måter å kvalitetssikre at det vi gjør har et mål og en mening. Da er/kan språkkartlegging være en måte å gjøre det på.Og det har fokus på den gruppen som er viktigst i barnehagen, nemlig barna. Hva skal barna ha ut av tiden i barnehagen? Hvilke ferdigheter skal de møte skolen med? Kognitive ferdigheter er vesentlige, og det kan vi ikke snakke oss bort fra. Språk, tekning og begreper er fundamentalt, uten at det slår beina under betydningen av annen læring, lek og omsorg.

ILISE=) ( 08.03.2010 kl. 11:04 )

Tuuuuuusen takk for at en førskolelektor ved en høgkole uttaler seg:-) På tide at fagfolk sier i fra nå!! Jeg som (utbrent) allmennlærer er fortørnet over politikernes evne til å for å si det rett ut "gi f..." i hva REELLE fagfolk, fagfolkene på grasrotplan og brukerne (barn og foresatte) mener og opplever...Sånn er det i skolen også! Politikerne lytter til "fagfolk" på et så høyt plan, som ikke jobber med unger til det daglige, som har mistet sine praktiskfaglige evner på vei til karriere høyere opp slik som forskere, professorer osv., men...man skal ikke lengre opp til en rektor, virksomhetsleder etc. som også har blitt mer administrativ enn den idealisten de engang startet som på bakkeplan som nyutdannet. Språkkartlegging og annen kartlegging er greit og definitivt viktigere enn vi aner også på barnehagenivået, MEN det er måten det blir gjort på!! Faren er at politikerne kjører sitt løp, basert på statistikker og tall og glemmer at dette er små individuelle formbare engler som er avhengig i hva vi voksne legger opp for dem... Jeg regner med at de fleste barnehager praktiserer TRAS, Askeladden og andre verktøy...Noen verktøy kan helt klart forbedres, men la oss ikke kimse av det som allerede finnes!! La unger få leke seg til kunnskap uten at de blir påtvunget kunnskap de ikke er rede for...Behandle barna som enkeltindivider og la de få utfordringer alt etter egeninteresse. Utnytt barnas egen kunnskap og videreutvikle det gjerne, men press ikke det nedover hodet på dem for tidlig...La de nyssgjerrige og vitebegjærlige ungene overøses eller bades med allsidige fysiske og mentale utfordringer, aktiviteter, lek, språk, fakta, kunnskap og omsorg...MEN la de få gjøre det når de er klare for det! Myndighetene bør heller gi barnehagene såpass med ressurser at man faktisk kan gi barna et allsidig rikt aktivitetstilbud sånn at man vekker de egenskapene hos barnet som gjør at de ønsker å lære og gjøre mer av de tingene vi ønsker at de skal utvikle...Da stimuleres også det fantastiske språket som vi er så bekymret for. Barnehagepersonellet må ogå få mulighet til å få gå på kurs og etterutdanne seg underveis (definitivt også på spes.ped. plan) slik at de får lære mer...Jo mer kunnskapsrike og kompetente bhg-personellet er, desto lettere å få verktøy/redskaper til å igangsette, følge opp, stimulere og ikke minst avdekke for deretter kople inn de instanser som må koples inn når bla. PPT må koples inn... Ellers synes jeg at helsestasjonene har et arbeid å gjøre i forhold til 4- og 6-årskontrollen. Her synes jeg spesialkompetansen burde fått lov til å komme inn i samarbeid med helsestasjon og bhg...i steden for at helsesøster skal foreta kartleggingen av barna i forkant av 1.Trinn ved skolen.

Jorunn ( 17.03.2010 kl. 11:51 )