Sist søndag var industriforbundene ferdige med sine forhandlinger, og oppgjøret ble både moderat og ansvarlig ut fra den konkurransesituasjonen industrien er i. For oss, i barnehagesektoren, som lever av det industrien produserer av verdier, er det vanskelig å se at rammene kan bli større enn det industrien har bevilget seg. Rammen der ble 1,95 prosent.

Ifølge Fellesforbundet har oppgjøret en innretning som ivaretar både likelønn og økt minstelønn.

Vi må nok derfor anta at de totale rammene i kommunen — og da normalt også i PBL-A — vil ligge på det nivået Fellesforbundet har akseptert.

I offentlig sektor har det, etter innspill fra et offentlig utvalg, blitt fremmet krav om en egen likelønnspott. Dette vil nok dessverre vanskeliggjøre oppgjøret i offentlig sektor.

Det er spesielt utdanningsgruppene i offentlig sektor som ligger betydelig lavere i lønn enn det ansatte i privat sektor med samme lengde på utdanningen har.

Jeg synes forslaget og kravet om en likelønnspott er meningsløst. Det er mange årsaker til det. De viktigste vil jeg kommentere her:

1. Det er de samme politikere, byråkrater og organisasjoner som har hatt ansvaret for lønnsoppgjørene og prioriteringene i disse, som misliker konsekvensene av egne prioriteringer over år.

2. Det er ikke uten videre gitt at offentlig sektor og private sektor kan sette likehetstegn mellom hverandre. Privat sektor må til enhver tid effektivisere for å dekke økte kostnader til egne lønnoppgjør. Konsekvensen av dette er noen ganger så brutal at hele arbeidsplasser blir borte. Offentlig sektor er skjermet for dette.

3. All erfaring viser at tiltak som dette ikke har varige virkninger på omfordelingen mellom grupper. Dette har både lærere og ansatte i private barnehager smertelig erfart. Først i dette tiåret fikk lærerne et ekstra lønnsløft og de private barnehagene fikk en ekstraordinær økning av det statlige driftstilskuddet. Begge parter kunne konstatere at virkningene av dette var svært kortvarige og at situasjonen lenge har vært dårligere enn før vi fikk milde gaver.

4. Fokus nå er kun på lønn. Skal endringer skje, må all lønn og goder tas i betraktning. Nå snakkes det bare lønn.

5. Jeg tror dette vil bli penger av en pott som bare kommer det offentlige tilgode. For private barnehager og deres ansatte, vil dette bare bety at forskjellen i offentlig finansiering vil øke. Det er ikke noen god måte å ta vare på de barnehagene som faktisk kommer best ut i de kvalitetsmålinger som er gjort.

6. Å løse likelønn og minstelønn utenom de systemer som skal ivareta dette, vil være et nederlag for dagens forhandlingssystem. Dette vil måtte få konsekvenser for hele systemet.

Det må gjøres noe med likelønn som har varig virkning. Dette krever prioriteringer og vilje til å se helheten. Det kan dessverre ikke løses med økte bevilgninger.