Det bygges barnehager som aldri før. Etter å ha besøkt en del nybygg og bygg under rehabilitering, vil jeg påstå at mange fremstår som nærmest barnefiendtlige. Vi trenger en debatt om hvilke pedagogiske valg som former barnehagebygg.

Nye to og treetasjes storbygg, ombygde industribygg, rehabiliterte sykehjem, ombygde fabrikker og herskapsvillaer skal sikre full barnehagedekning. Men hvilke barneperspektiv som ligger bak, særlig i forhold til barn under tre år, bekymrer meg.

Det dreier seg om tre hovedgrupper bygg: Rehabilitering av eksisterende barnehager, bygging av nye barnehager og etablering av brakkebarnehager. Jeg savner en offentlig debatt omkring arkitektonisk utforming, fysiske strukturer, funksjon og hensikt. En barnehage kan være så lekker den bare vil – det hjelper ikke dersom den ikke fungerer til formålet, påpekte arkitekt Nina Haffner så tidlig som i 1995, i et intervju i tidsskriftet Barnehagefolk. Hun mente hovedutfordringene var knyttet til at de ulike fagmiljøene som førskolelærere, utdanning, arkitekter og kommunale myndigheter må bestrebe seg på et tettere samarbeid. Utfordringen er like aktuell i dag.

Mange spørsmål og pedagogiske valg ble ikke debattert tilstrekkelig før den intensive bygging tok til. Mye har skjedd på kort tid. Barnehagen som offentlig samfunnsinstitusjon er i endring og utsatt for press fra flere hold. Det må i rettferdighetens navn sies at mange barnehager, arkitektfirmaer og byggere har arbeidet frem gode funksjonelle pedagogiske strukturer, men målet må være at alle barnehagebygg tjener sin pedagogiske hensikt. Bak arkitektoniske valg bør det stå en klar pedagogisk vilje, sier sivilarkitekt Per M. Schelderup i tidsskriftet Tangenten. Det er den pedagogiske viljen manifestert i bygget jeg ønsker debattert.

Alle byggverk skal tjene en hensikt, som et bibliotek eller et samfunnshus. Hvis vi ser en bro, en moské eller en kirke er hensikten tydelig for alle. Vi vet hva byggene forventer av oss. Men hvordan oppfatter vi barnehagebyggene når vi ser dem? Hvordan oppfatter små barn bygget? Sier bygget «velkommen inn, her skal det sanses, lekes og utforskes»? Hva med litt farger og variasjon i form, glede og kreativitet i utforming av porter, gjerder og inngangspartier? Hva med større variasjon i uterommet fremfor ferdigplen. Barn skal medvirke, omforme og forandre, ikke bli møtt med forbud mot å tråkke på eller løfte på den kostbare ferdigplenen. Under plenen er det meitemark og biller, firfirsler og tusenbein!

Enkelte fysiske miljø kan virke sansefattige eller kaotiske slik at barn blir passive og deprimerte – eller det motsatte; hyperaktive og urolige. Dette viser psykolog Thorbjørn Laikes doktoravhandling fra 2002 om det fysiske miljøet betydning for barns adferd og trivsel. Barn under tre år leser rom meget aktivt og gleder seg over estetiske rom og installasjoner. De vet hva som er mulig i et rom.
Ifølge den svenske barnehageforsker Elisabeth Nordin-Hultman forteller rom om normalitet og avvik, kulturelle og kjønnsmessige forventninger og voksnes forestilling om barnet. Pedagogiske rom sier noe om hva barn er og bør være, om voksens makt og hvordan barn oppfattes og bedømmes. Uten kritiske refleksjoner om hvordan rom påvirker barna, er faren at kvalitet i barnehagen begrenses til diskusjon om størrelse på baser og primærgrupper, kvadratmeter og antall barn per voksne.

Barnehagebygget må på dagsorden i media og utdanning. I de femten år jeg har undervist ved Førskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo har barnehagebygg i liten grad blitt drøftet i kunst- og håndverksfaget. De siste årene har jeg imidlertid arbeidet ved to ulike varianter av fireårig arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning hvor barnehagens arkitektur er lagt inn i fagplanen i det tredje studieår. Det er viktig å øke kunnskapsflyten mellom utdanning og praksis også tilknyttet barnehagebygg. Fenomenet barnehagebygg er sammensatt og krevende å dekonstruere men det er viktig å spore hvilke diskurser som er etablert i pågående byggeprosesser.

Gjennom Forum for Bedre barnehagebygg i samarbeid med professor Karl Georg Høyer ved teknologi, design og miljø ved høgskolen, startet undertegnede, høyskolelektor Christian Nordahl-Rolfsen ved ingeniørutdanningen og førstelektor Ingvil Øien ved helsefag et tverrfaglig samarbeid. Ett mål var å diskutere barnehagebygg i forhold til den pedagogiske hensikt. Kanskje finnes forbedringspotensialer som kan ivareta barnas perspektiv enda bedre? Jeg vil minne om at rammeplanen for barnehagens innhold og funksjoner av 2006 gir utforming av det fysiske miljøet en sentral plass som ramme for trivsel, opplevelse og læring.
Fysiske strukturer definerer og posisjonerer barnas muligheter til å delta og medvirke. Delaktighet handler om pedagogiske funksjoner og arkitektoniske verdier, om hverdagsmuligheter der barn kan medvirke, definere seg og undersøke, endre og omforme på sin egen lekende og oppfinnsomme måte.

Bente Fønnebø
Høyskolelektor i kunstfag og arkeolog, HiO

Dette innlegget stod første gang på trykk i Dagsavisen 30.03.10.