Hopp til innhold

For barn med talevansker er det viktig med små, oversiktlige grupper der de ansatte er gode rollemodeller og gir alle god tid til å snakke og delta.

Foto: Getty Images

Se video: – Med rett kunnskap kan stamming stoppes i barnehagen

Over ti prosent av alle barnehagebarn stammer i løpet av barndommen. Likevel har ikke barnehageansatte nok kunnskap om stamming til tidlig innsats. Nå lanserer Statped fire informasjonsfilmer som gir viktig informasjon til både foreldre og ansatte.

Av: Trine Jonassen
23.10.2017

– Barnehageansatte trenger mer kunnskap om stamming og løpsk tale i barnehagen. Det er mye som kan gjøres ved relativt enkle tiltak, som i bunn og grunn gagner alle barna, sier rådgiver og logoped i Statped Sørøst, Cliff Baluyot.

Under en kartlegging av barnehagelærerutdanningen, fant Statped kun tre sider i en lærebok som omhandler talevansker. Det er for lite med tanke på at utviklingen faktisk kan stoppes i barnehagen, med de rette tiltakene.

– Barnehageansatte kan gjøre mye og det bør være lav terskel for å kontakte logoped eller Pedagogisk-psykologisk tjeneste (ppt), sier Baluyot.

Se informasjonsfilmene fra Statped her:

Utfordrende kommunikasjon

Taleflytvansker er et felles navn for stamming og løpsk tale. Stamming og løpsk tale høres ulikt ut, men kan være vanskelig å skille.

Typiske kjennetegn ved å stamme er å repetere, forlenge og blokkere lyder og småord. Løpsk tale kjennetegnes av hurtig og utydelig tale.

Både stamming og løpsk tale gir vansker med flyt i talen. Dette kan gi utfordringer i kommunikasjon med andre. Noen personer har også opplevelser knyttet til det å stamme eller ha løpsk tale, noe som kan forverre vansken.

Cliff Baluyot er rådgiver og logoped hos Statped.
Foto: Statped

Lag små grupper

– Hva kan barnehagen gjøre?

– Helt konkret kan de ansatte gjøre noe med organiseringen og legge til rette for barnet. Mange profiterer på å være i små grupper der det er lettere å ta del i det muntlige. De ansatte må også være gode rollemodeller, prioritere turtaking, ha øyekontakt med barnet, gi barnet god tid til å snakke og selv snakke i et rolig tempo med enkle ytringer, sier Baluyot.

Det er også viktig å gi én beskjed om gangen og ha nulltoleranse for erting.

30 000 barn

– Hvor tidlig kan man merke talevansker hos små barn?

– Ved rundt to til fem års alder. Vi vet ikke alltid hva det kommer av, men at det til en viss grad er arvelig, er sikkert. De fleste barn vokser dette av seg, men langt fra alle. Vi antar at rundt ti prosent av alle barnehagebarn stammer ved et tidspunkt, sier logopeden.

Ti prosent er mye. I fjor gikk nesten 300 000 barn i barnehage i Norge. Det vil si at nesten 30 000 av alle barnehagebarn har problemer med taleflyt på et punkt. Og det er helt opp til den enkelte barnehage eller kommune om de har kunnskap om stamming eller ikke. Enkelte kommuner har ikke engang logoped.

Størst sjanse i barnehagen

Og dette er kanskje det viktigste av alt; oppdages dette tidlig, kan faktisk utviklingen stoppes.

– Vi vet ikke hvilke av disse barna som slutter å stamme av seg selv, så tidlig innsats er viktig. I barnehagen er stamming likt fordelt blant kjønnene, men i skolen er det flest gutter som stammer. Og vi vet at det er størst sjanse for å stoppe utviklingen hos førskolebarn. Etter skolealder handler det som regel om å håndtere det som allerede har satt seg, forklarer Baluyot.

Filmene er ment som et lavterskeltilbud og består av fire deler; én som forklarer hva stamming er, én til foreldre, én til barnehageansatte og én til logogpeder.

Bort med stotring

– I dag hersker det en vent-og-se-holdning til dette i barnehagen, som er uheldig. Mange ganger blir stamming avfeid som stotring, et begrep vi gjerne ser at ikke blir brukt. Stotring fører ikke til noen tiltak. Men når vi kaller det stamming, kan vi implementere enkle ting som gagner alle barn. Det skader barnet å ikke sette inn tiltak. Og tiltak trigger heller ikke stamming, som noen tror. Får vi til god, positiv støtte tidlig, kan det hjelpe mye, sier rådgiveren.

Andre, enkle tiltak som virker er:

  • Foreldre og barnehagepersonell kan hjelpe barnet med å rette positiv oppmerksomhet mot sin egen tale ved å si «Det forsto jeg godt! Du sa det så tydelig!».
  • Kommunikasjonen med barnet blir også lettere om vi møter det på en positiv og konstruktiv måte. Det er viktig å være en ærlig lytter når du ikke forstår hva barnet prøver å si. For eksempel: «Fikk du med deg det jeg sa?» eller «Nå fikk ikke øret mitt med seg det du sa. Kan du si det på en annen måte?».
  • Barnet trenger hjelp til struktur, orden og oversikt over kva det skal fortelle. Dersom barnet «hopper» fra tema til tema, kan du hjelpe det ved å «rydde» i tankene; «Fyrst vil jeg høre om teaterstykket du så i dag, så kan du fortelle meg om hva du og Per gjorde på lekeplassen….».

Vanskeligere i skolen

Barn med taleflytvansker tale har ofte en følelse av å være annerledes uten å forstå hvorfor. Det kan oppleves vondt at andre slutter å lytte eller ikke forstår. For små barn kan dette føre til konflikter eller vansker med å delta i leken.  Så selv om det er vanskelig å stille diagnose før barnet er rundt åtte år, er tidlig innsats nødvendig.

Overgangen mellom barnehage og skole kan være utfordrende for barn med talevansker på grunn av høyere krav. De trenger voksne som ser behovene deres, og som vet hva som skal til for å gjøre overgangen god.

I skolen blir denne typen vansker ofte mer synlige og kan bli til større hinder for barnet sosialt.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

comments powered by Disqus

På forsiden