Hopp til innhold

Gunn Røstad er kommunaldirektør i Trondheim kommune og ansvarlig for kommunens barnevern.

Barnevernssaken i Trondheim: – Ikke barnevernets feil

Trondheim kommune fastholder på at problemet med lang ventetid i barnevernssaker varslet av barnehagen, skyldes politiets manglende kapasitet. Ikke barnevernets, slik en barnehage mener.

Av: Trine Jonassen
20.01.2016

En barnehage i Trondheim fortviler over at det nærmest ikke nytter å melde inn bekymring til barnevernet og har skrevet et leserinnlegg der de beskriver den uholdbare situasjonen.

Barnehagen ønsker å være anonym av hensyn til barna.

– Vi har møtt flere kompetente barnevernskonsulenter og saksbehandlere, men de er dessverre så overarbeidet at de ikke klarer å gjøre en god nok jobb, skriver barnehagen og legger til at mange alvorlige voldssaker nedprioriteres på grunn av ressursmangel.

Fraskriver seg ansvar

Barnehagen mener kommunen fraskriver seg ansvar når de legger skylden på den lange ventetiden på Statens Barnehus og har selv fått beskjed fra barnevernet om at de mindre alvorlige voldssakene må de la ligge. De vil ikke bli prioriter.

Trondheim kommune er ikke enig.

– Kommunen mener altså ikke at det er hos barnevernet problemet ligger?

– Politiets manglende kapasitet til å følge opp anmeldelser fra barnevernet har tidligere vært en stor flaskehals, og et hinder for å ivareta rettsikkerheten.  Barnehusene ble etablert for å få gjennomført avhør og etterforskning i saker som gjaldt krenkelser og overgrep mot barn, og har i dag ansvaret koordinering og gjennomføring av dette viktige arbeidet. Denne ansvarsdelingen mellom påtalemyndighet og barnevernet fungerer etter vår vurdering nå godt, og representerer er en betydelig forbedring av rettsikkerheten. Utfordringen i dag ligger derfor ikke på mangelfull bemanning i barnevernet, sier kommunaldirektør i Trondheim kommune, Gunn Røstad til barnehage.no.

Får ikke påvirke barnet

Barnehagen etterlyser svar på hva de skal gjøre når de ikke får lov til å snakke med barnet om det som er fortalt i ventetiden. Mens foreldrene fritt kan påvirke barnet og har innsyn i dokumentene. Bør det være slik eller bør det endres?

– Barnehagens oppgave vil være å ivareta barnet på vanlig måte, og sikre tryggheten i hverdagen. Det er viktig at ansatte ikke påvirker prosessen eller det barnet har fortalt i saken, men opptrer profesjonelt. Foreldrene har en annen rettstilling, posisjon og relasjon. Det er ikke opp til barnevernet å endre dette.

Vil kommunen ansette flere i barnevernet for å korte ned ventetiden?

– Viser til uttalelse ovenfor. Flere ansatte i barnevernet vil ikke korte ned ventetiden i slike saker. Styrking av barnehusene er et mer relevant tiltak i denne sammenhengen, mener Røstad.

Skal gi likeverdig tilbud

– Stemmer det at tilfeller der barn kun er vitne til vold nedprioriteres på grunn av ressursmangel?

– Ifølge rutinene skal saker hvor barn er vitne til vold prioriteres på linje med andre saker der barnet har vært utsatt for vold. Våre ansatte prioriterer saker der barn vokser opp med vold i familien. Rutinene er felles for hele byen, og de skal praktiseres likt mellom bydelene. Vi har nettverk og fagdager, som skal sørge for at rutiner og praksis fungerer slik at vi gir et likeverdig tilbud til barn og familier uavhengig av bydel.

– Den aktuelle barnehagen melder om at de ikke får vite hva som skjer i saken og hvordan det gikk med barnet. Hva er din kommentar til det?

I henhold til våre rutiner skal offentlig melder alltid gis tilbakemelding på om meldingen/undersøkelsen henlegges eller ikke, og det er beklagelig hvis så ikke skjer. De som erfarer at vår rutiner ikke fungerer, må ta kontakt med barnevernet i bydelen slik at vi får til et godt og fungerende samarbeid om de utsatte barna.

Lang ventetid ved barnehusene

Er det akseptabelt at barn må vente i opp til tre måneder på avhør, mens de ansatte i mellomtiden får munnkurv?

– Som vi er kjent med gjennom media og innspill fra barneombudet så har det dessverre vært lang ventetid ved barnehusene, som gjennomfører dommeravhørene. Barnehusene er et statlig ansvar. De ansatte bør ikke snakke med barnet om saken, på grunn av at de kan påvirke barnets forklaringer og dermed ødelegge bevis i saken.  Det er av hensyn til barnets beste. Barnehagens oppgave i denne perioden er å være lydhør for barnets behov og skape et godt miljø med leik og samvær med andre barn og gi god omsorg.

Hva gjør kommunen nå for å bedre situasjonen?

– Trondheim kommune har kontinuerlig fokus på kvalitetsforbedringer av tilbudet til barn og unge gjennom blant annet å overholde lover og forskrifter, følge rutiner og sørge for et godt samarbeid mellom barnevernet og barnehagene. Det gjøres gjennom to årlige nettverksmøter for ledere for barne- og familietjenesten og private og offentlige barnehager, og det arrangeres spesielle fagseminarer om aktuelle tema. Høsten 2015 ble det arrangert temadager om opplysningsplikten til barnevernet og avvergeplikten hvor barnvernet deltok og svarte på spørsmål. Oppleves det at samarbeidet ikke er så godt som det burde, må vi ta dette opp med hverandre, et godt tilbud til barn og unge avhenger av et godt samarbeid mellom etatene, sier Røstad.

Fraskriver seg ansvar

Den lange ventetiden ligger hos barnevernet, ikke Statens Barnehus, kommenterer lederen for den aktuelle barnehagen, og mener at Røstad ikke svarer på det hun blir spurt om.

– Kommunaldirektøren legger urettmessig ansvaret over på Statens Barnehus, mens det er barnevernet som trenger hjelp! Ja, ventetiden hos barnehusene har vært for lang og politidirektoratet har satt inn tiltak for å bedre dette. Det som nå tar tid, er fra barnet forteller noe vondt til en voksen i barnehagen til barnevernet kaller inn til samtale. Dette tar ofte både tre og fire måneder, sier barnehagelederen oppgitt.

Ønsker svar

Dersom barnevernet mener saken er alvorlig nok, skal de anmelde den og politiet skal beramme dommeravhør. Dette gjør at den allerede lange ventetiden gjerne fordobles. Samtidig har da foreldrene ofte fått innsyn i alle dokumenter, noe som gjør at de kan påvirke barnet i tiden fram mot dommeravhør.

– Men vi som jobber i barnehagen får ikke lov til å snakke med barnet, enda vi er profesjonelle og vet hva vi gjør, påpeker barnehagelederen.

Hun sier at barnehagen først og fremst er opptatte av at barnet skal få hjelp, ikke at det nødvendigvis skal bli en straffesak av det.

Må fortelle flere ganger

– Kritikken vår rettes mot det at barnet må gjengi de samme opplysningene på nytt i en eventuell politisak, som de allerede har fortalt barnevernet. Og vi vet at barn som må fortelle det samme flere ganger, kan begynne å tvile på egen sannhet og lure på om de voksne ikke tror på det som blir fortalt, sier lederen.

Når foreldrene er gjort kjent med hva barnet har fortalt, vil volden i de fleste tilfeller opphøre i tiden fram mot dommeravhøret. Da er det tvilsomt at barnet vil rippe opp i noe som skjedde for flere måneder siden.

– Men betyr det at volden vil være borte for alltid? Vi får håpe det, sier lederen.

Lederen er enig med Røstad i at saker som omhandler vold i familien skal prioriteres. Men hun påpeker at når barnevernet har bunker med voldssaker på pulten, er det noen barn som blir tapere når alvorlighetsgrad skal avgjøres.

– Hvordan forklarer du dette for et lite barn? Det trengs flere ansatte i barnevernet slik at alle får den hjelpen de har krav på! Og dette må skje før barnehagen slutter å melde saker fordi det tar for mye tid og sakene blir henlagte. Dette kommenterer altså ikke kommunaldirektøren på. Vi er opptatte av at barnevernet trenger hjelp! Og å forskyve ansvaret over på en annen instans, som Statens Barnehus, hjelper ingen! 

Tilbake til hovedsaken.

comments powered by Disqus

På forsiden