Hopp til innhold

Forsker Tord Skogedal Lindén har sett på hvor fornøyde foreldre med barn i såkalt kommersielle, ideelle og kommunale barnehager er med tjenestene.

Ny bok: Små forskjeller i tilfredshet med kommersielle, ideelle og kommunale barnehager

Foreldre med barn i såkalt kommersielle barnehager i Norge oppgir at de er litt mer fornøyde med tilbudet enn de som har barn i ideelle og kommunale barnehager. Men forskjellene er så små at forskerne ikke kan garantere at de sier noe om kvaliteten i tjenestene.

Av: Øyvind Johansen
27.11.2017

– Forskjellene er i hvert fall så små at de i seg selv ikke må være et stort argument for økt grad av privatisering, sier Tord Skogedal Lindén som er forsker ved Uni Research Rokkansenteret i Bergen.

Sammen med Dag Arne Christensen (Uni Research Rokkansenteret) og Audun Fladmoe (Institutt for samfunnsforskning, Oslo) har han skrevet et kapittel i boka «Promoting active citizenship. Markets and choice i Scandinavian welfare» som kom ut i høst.

Deres kapittel stiller spørsmålet «Påvirker typen tjenesteleverandør brukertilfredsheten?». I kapittelet har de tatt for seg barnehager, skoler og sykehjem i Norge.

Utfordrende å finne gode data

Overfor barnehage.no sier Tord Skogedal Lindén at barnehage skiller seg fra de to andre, ikke minst på grunn av andelen og antallet private aktører.

– Det har likevel vært utfordrende å finne gode data som skiller «non-profit-barnehager» fra «for-profit-barnehager». Innbyggerundersøkelsene som Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) presenterer, har bare skilt mellom private og offentlige barnehager. Men nå har vi fått tilgang til et annet datasett som har gjort det mulig å gjøre dette skillet mellom kommersielle og ideelle virksomheter, sier Lindén.

Dataene han sikter til er hentet fra «Support for the affluent welfare state», utført i 2014 og 2015 av forsker Staffan Kumlin ved Institutt for samfunnsforskning.

Tord Skogedal Lindén kjenner ikke til andre undersøkelser som har gjort dette skillet og mener at dette er helt ny kunnskap om barnehagesektoren.

Generelt høy tilfredshet

– Det vi finner er at brukertilfredsheten med de private, såkalt kommersielle barnehagene er litt høyere enn med de offentlige og ideelle. Men samtidig er vi opptatt av å understreke at tilfredshetsnivået med norske barnehager generelt er høyt og at det er svært små forskjeller, sier han.

Av tabellene i boka framgår det at de kommersielle scorer 4,14 poeng, de kommunale scorer 3,92 poeng og de ideelle scorer 3,77 poeng på en skala fra 1 til 5.

Noe som imidlertid gjør bildet litt mer komplisert, er at folk som stemmer Høyre eller Frp oppgir gjennomgående høyere tilfredshet med såkalt kommersielle barnehager, og at de som stemmer KrF oppgir høyere tilfredshet med ideelle barnehager.

Tord Skogedal Lindén sier at dette kan være et utslag av selvseleksjon. Altså kan det være egenskaper ved brukerne, for eksempel politisk oppfatning og syn på hvem som bør levere velferdstjenester, og ikke egenskaper ved barnehagene, som forklarer hvor fornøyd man er med et tilbud.

–  Jeg ser at antall respondenter med barn i private, ideelle barnehager bare er 166?

– Ja, og vi skal være forsiktige med å trekke bastante konklusjoner når tallgrunnlaget er så lite. Når det gjelder de private, så er antallet respondenter litt lavere enn det skulle vært, målt ut fra hvor mange barn som går i slike barnehager. Det kan komme av at noen ikke er helt bevisst på om de bruker den ene eller andre typen barnehage, sier forskeren og legger til:

– Nøyaktig samme resultater, men med et større utvalg, ville produsert signifikante forskjeller. Men vi kan jo ikke vite om resultatene ville vært de samme med et større utvalg.

– Ikke eneste mål på kvalitet

Boka «Promoting active citizenship. Markets and choice i Scandinavian welfare» er redigert av Karl Henrik Sivesind og Jo Saglie.

Lindén advarer mot å ta brukertilfredshet som det eneste målet på kvalitet i en tjeneste. Subjektive mål bør ifølge forskeren også studeres i sammenheng med objektive mål, som antall ansatte og deres kompetanse.

Han peker på at det innenfor andre felt er rapportert inn høy brukertilfredshet selv om det samtidig er avdekket kritikkverdige forhold.

Et annet forskningsprosjekt, «Med blikk for barn», som ble ledet av HiOA og presentert tidligere i høst, har undersøkt ulike sider ved omsorg, lek og læring for de yngste barna i barnehagen. Resultatene derfra har vist at kvaliteten i norske barnehager er lavere enn det forskerne trodde da de gikk i gang med arbeidet for fem år siden.

Tord Skogedal Lindén kjenner ikke detaljene i «Med blikk for barn», men sier:

– Innenfor barnehage er det også viktig at det ikke er brukerne selv som svarer, men foreldre som svarer på vegne av sine barn. I slike situasjoner vil noen hevde at foreldre som hver dag leverer sine barn i en barnehage, har en tilbøyelighet til å si at de er fornøyde med tilbudet.

Tilpasser for brukertilfredshet?

– Vil ikke også aktører som er avhengige av høy brukertilfredshet for å fylle plassene i barnehagen kunne sørge for å bli veldig gode på det de vet brukerne legger merke til?

– Det er også et veldig godt poeng. Og det er noe som vi kanskje kommer til å se mer av i årene framover. I et nordisk perspektiv er Norge sent ute med full barnehagedekning. Når det på et punkt blir full dekning og foreldrene har et reelt valg, kan man tenke seg at foreldre vil bli mer aktive forbrukere og at konkurransen blir større mellom barnehagene. Da vil det bli viktigere å utvikle en profil eller et tilbud som matcher nye forventninger og nye krav.

– Er ikke det bare positivt?

– Det tror jeg avhenger av hvem du spør. Ulike tilbud for ulike grupper kan være bra. Men samtidig kan noen bli litt bekymret på sikt hvis det for eksempel innebærer at man må betale for tilleggstjenester, sier Lindén.

I dag regulerer barnehageloven at barnehagene bare kan ta betalt for faktiske matkostnader ut over maksprisen for barnehage. Allerede har Foreldreutvalget for barnehage (FUB) pekt på at ulik satsing på mat i barnehagene kan skape et klasseskille.

–  Det går an å se for seg en utvikling på dette området som vil kunne bekymre mange, sier Tord Skogedal Lindén.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

comments powered by Disqus

På forsiden