Hopp til innhold

Professor ved DMMH, Ellen Beate Sandseter er en internasjonal talsperson for barns frie lek og en anerkjent forsker. (Arkivbilde).

Foto: Trine Jonassen

Skal utvikle barns lekemiljø

Hvordan ville lekemiljøet i barnehagen se ut om vi spurte barna? Det er nettopp det Dronning Mauds Minne Høgskole vil finne ut i sitt nye forskningsprosjekt som starter til høsten.

Av: Trine Jonassen
16.03.2017

Sammen med Espira, Læringsverkstedet, PBL ved Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager og Trondheim kommune, skal Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH) forske på barnehagens inne- og utemiljø.

Prosjektet skal pågå i tre år, og var en av få forskningsprosjekter som fikk innvilget sin søknad om midler av Programstyret for FINNUT, Norsk Forskningsråd denne uka.

FINNUTs programstyre innvilget seks kompetanseprosjekter for til sammen rundt 47 millioner kroner. Totalt var det 46 søknader som hadde kommet inn til fristen i november i fjor.

Hva ønsker barnehagen?

Professor ved DMMH, Ellen Beate Hansen Sandseter er prosjektleder og en internasjonal ambassadør for barns rett til fri lek der de får teste egne grenser.

– Dette er noe vi har snakket om å gjennomføre lenge, men vi trodde jo ikke vi skulle få midler fra FINNUT i det hele tatt, sier Sandseter.

Hun kom tidlig i kontakt med Læringsverkstedet som sammen med Espira, bidrar fra praksisfeltet for å formidle hva barnehagen egentlig har behov for i utforming av det fysiske miljøet.

Gratis nettguide

– Espira og Læringsverkstedet stiller med barnehagelærere som skal være med i forskergruppen. Det samme gjør Trondheim kommune, sier Sandseter.

Prosjektets mål er å utvikle kriterier som grunnlag for å skape gode fysiske miljøer for barn i barnehager. Kriteriene skal formidles som et nettbasert verktøy til bruk for alle som jobber med utforming av barnehagens fysiske miljø. Forskerne skal blant annet se på hvordan barn bruker det fysiske lekemiljøet i barnehagen og hvordan miljøet påvirker barns lek, læring og trivsel og fysiske helse.

Observasjoner av barns lek

Forskningen skal finne sted i åtte barnehager fra hele landet, tre private og to kommunale. To viktige samarbeidspartnere er University of British Columbia i Canada og Universitetet i Leuven i Belgia.

Forskerne skal gjøre videoobservasjoner av hvordan barna bruker miljøet. Hva leker de, er de sosiale eller alene, er de sammen med de voksne og hvordan de bruker miljøet til lek.

Så skal materialet analyseres med hensyn til barnas involvering.

– Hvordan leker de? Er de dypt konsentrerte eller hopper de fra det ene til det andre? Hvordan er det med aktivitetsnivået? Etter observasjonene skal vi intervjue barna om det vi har sett. Ut fra dette foretar vi en intervensjon hvor vi endrer miljøet med fokus på små, men effektive endringer. Så gjentar vi med observasjoner og intervjuer av barn og ansatte om hvordan de opplever endringene, og slår sammen data, sier Sandseter.

Samlingssted for kompetanse

– Ut fra denne kunnskapen skal vi jobbe videre med endringene, og ser på hva som fungerer og ikke fungerer. Vi har med oss både landskapsarkitekt og arkitekt som skal bistå i arbeidet med nettguiden, som skal være gratis og tilgjengelig for alle som ønsker å jobbe med et allerede eksisterende utemiljø eller bygge ny barnehage.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

– Vi vil gjerne sitte igjen med en levende nettside med gode eksempler på hva barnehager har lyktes med og gjerne også hva som ikke fungerer. Et samlingssted for kompetanse, sier Sandseter.

– Hva mener du kjennetegner et godt lekemiljø?

– Høy grad av barns involvering og høy trivsel. Dette viser at det er et miljø der barn lærer via lek og har et godt, psykososialt miljø. Uten trivsel, har du ikke et godt læringsmiljø for barn. Men vi er mest interesserte i den frie leken og hvorvidt de voksne deltar og involverer seg.

Forventer overraskelser

Et miljø som inspirerer barn til å være fysisk aktive, er ren helseforebygging, mener professoren.

– Det er ingen vits i å investere i lekeapparater om ikke de blir brukt.  Alle har en tanke om hvordan barn tar i bruk miljøet rundt seg, men vi ønsker kunnskap om hva som slår an og hva som skaper de forskjellige typer lek, sier Sandseter og forventer noen aha-opplevelser underveis.

– Det finnes mange antagelser om barns lekemiljø. Vi skal intervjue 80 barn og kanskje fungerer leken forskjellig for eksempel jenter og gutter. Vi skal også jobbe sammen med en utvalgt barnehagelærer fra hver av de åtte barnehagene, som skal bidra til å tolke det de ser. For det er ikke sikkert at endringene vi gjør i prosessen er like givende for alle, avslutter professoren og ser spent fram til å komme i gang ved nytt barnehageår.

Resultat fra prosjektet vil også bli brukt i undervisningen av barnehagelærere, arkitekter og landskapsarkitektstudenter.

Hva er et godt lekemiljø for barn? Del din mening i kommentarfeltet under eller send til oss på red@barnehage.no.

comments powered by Disqus

På forsiden