Hopp til innhold
Fafo-rapporten "Har barn det bra i store barnehager?" er skrevet av Beret Bråten, Ingrid Marie Hovdenak, Hedda Haakestad og Silje Sønsterudbråten. Rapporten er et resultat av et prosjekt initiert av storbyene Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand og Stavanger. Prosjektet er finansiert av KS v/Program for storbyrettet forskning.
Istock

Foreldre minst fornøyd med store barnehager

Basebarnehager får lavest skår i en fersk foreldreundersøkelse utført av Fafo.

Av: Trine Jonassen
26.01.2016

Jo større barnehager, jo flere utfordringer og utrygge foreldre. Det viser en fersk undersøkelse i regi av forskerne Beret Bråten, Ingrid Marie Hovdenak, Hedda Haakestad og Silje Sønsterudbråten ved Forskningsstiftelsen Fafo.

Resultatet viser at foreldre stort sett er tilfreds med barnehagetilbudet på tvers av barnehagers størrelse. Det betyr ikke at størrelsen ikke betyr noe, for det gjør den nemlig. I rapporten heter det at:

"Vi finner at barnehagens størrelse har betydning. Foreldre som har barn i små barnehager, er mer tilfredse med tilbudet enn foreldre som har barn i mellomstore og store barnehager."

Har barn det bra i store barnehager? Forskningsrapport av Fafo.

Last ned rapporten her.

Mest fornøyd med private

Foreldre prioriterer trygghet – at barnet blir sett, ivaretatt og vist omsorg fra de ansatte i barnehagen – som det aller viktigste i et bra barnehagetilbud.

Foreldrene som sa de likte store barnehager best, mener at disse byr på utfordringer og mulighet til å utvikle sosial kompetanse på en måte som ikke er mulig i en mindre barnehage. Spørsmålet er altså om det er mulig å redusere noe av det som framstår som ulemper med en stor barnehage, samtidig som noen fordeler beholdes, gjennom måten barnehagen er organisert på internt.

Blant foreldre i store barnehager er tilfredsheten størst hos dem som har sitt barn i en privat barnehage.

Mer krevende

Innvendingene er knyttet til store rom – der det er litt opp til barna hvor de vil være og hva de vil gjøre – og stor utskiftning blant de voksne, noe som innebærer at barna stadig forholder seg til mange og forskjellige voksne. Dette skaper mangel på ro og mulighet til at det enkelte barn blir sett og ivaretatt, noe som bryter med foreldres krav til trygghet i barnehagetilbudet.

Ansatte i store barnehager beskriver ofte det å arbeide innenfor en baseorganisering som mer krevende.

Selv om foreldre sier de er minst fornøyd med de store barnehager, viser rapporten også at barnehages størrelse i seg selv ikke avgjør selve kvaliteten. Akkurat det handler om organisering.

Utfordrer tryggheten

For store barnehager er mer avhengig av en fast indre organisering og ledelse enn det mindre barnehager er.

Undersøkelsen konkluderer slik:

  • Størrelse avgjør ikke i seg selv en barnehages kvalitet.
  • Ren baseorganisering utfordrer det som er viktig i en barnehage: Tryggheten og forutsigbarheten.
  • Kan gi større fagmiljø og mer profesjonalitet, men stiller store krav til ledelse og organisering.

      «Jeg har erfaring fra to ulike små barnehager, fra 22 til 28 barn. Der var det veldig fint, som en stor familie. Og det har de ikke klart her, selv om barna er veldig inkludert. […] De har ikke fått den samme tilhørigheten og det tette båndet som vi fikk der. Så jeg hadde nok valgt de to små, ja. […] Det ble en helt annen, du kjente alle foreldrene og barna. (mor)»

      Sitat fra undersøkelsen

Seniorrådgivere i FUB, Åse-Berit Hoffart og Lou C. Norreen på lanseringen av rapporten "Har barn det bra i store barnehager?".

Foreldre ønsker trygge barn

På tvers av størrelse og organisering er foreldre enige om hva som er viktigst: Innhold og kvalitet.

– Desto yngre, jo større er behovet hos foreldrene for å vite at barna blir sett og fulgt opp. Når foreldrene vet at ungene har det bra i barnehagen, har foreldrene det bra, sier Lou Cathrin Norreen, som er seniorrådgiver i Foreldreutvalget for barnehager (FUB), under presentasjonen.

Byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo kommune, Tone Tellevik Dahl (Ap) er glad for at rapporten konkluderer med at selve størrelsen ikke nødvendigvis betyr noe for innholdet.

– Rapporten avkrefter mytene om de store barnehagene. Det første møtet med barnehageansatte er viktigere enn størrelsen. Det er kvaliteten og innholdet og ikke størrelsen som betyr noe. Nå bør vi legge diskusjonen om størrelse bak oss og heller diskutere kvalitet og innhold. Mange av kravene vi stiller til skole, vil også komme inn i barnehagen, men på barns premisser med fokus på lek, sier Dahl.

Pedagogisk leder Eirik Solbø Lie i Kværnerbyen barnehage.

Avkrefter mytene

Eirik Solbø Lie er pedagogisk leder i Kværnerdalen barnehage i Oslo. Eller «pedagogisk leder i en middels stor avdeling i en kjempestor barnehage med sju team og 406 barn», som han selv sier. Han vil gjerne avkrefte mytene om den store, uoversiktlige barnehagen med bråk og kaos:

– Mange tror at alle disse 406 barna løper rundt i en stor gymsal til de sovner. Slik er det altså ikke. Vi har jobbet mye med rammer og er organisert som en tradisjonell avdelingsbarnehage med småbarns- og storbarnsavdeling, sier Lie.

– Det handler om organisering og får man dette til, kan det bli riktig så bra.

      ”Det skjedde stort sett ingenting etter klokka halv to. Da kom barna opp på fellesrommet, unger som var fullstendig utslåtte, og personale, .... inntrykket var at de satt i hver sin krok og drakk kaffe og ventet på at gongongen skulle slå. Og noen unger var helt apatiske, ingen opplegg, noen bråkte noe vanvittig, og hele gjengen i fellesrommet. Så jeg sa til kona, dette her må vi bare få omgjort, dette er jo galematias.” (far)

      Sitat fra undersøkelsen

Beret Bråten presenterer resultatene fra rapporten "Har barn det bra i store barnehager?" sammen med Hedda Håkestad og Silje Sønsterudbråten.

Redd for å kritisere

Noreen i FUB vektlegger likevel tilbakemeldinger fra foreldre som er rette for å kritisere i frykt for at det går ut over barnet.

– Store barnehager kan oppleves som utrygt og lite fleksibelt. Foreldre er opptatte av at barna kommer i en oversiktlig gruppe der foreldre og barn kan bli kjente og få en god relasjon til både ansatte og barn.

Forskerne selv hadde både gode og mindre gode opplevelser i sitt møte med basebarnehagene:

– Det handler om hvordan man utformer arealene i sitt område. Og her er det mye forskjellig. I åpne rom kjennes det fort litt stressende. Men så finnes det også basebarnehager der innrammingen og arkitekturen gir inntrykk av avdelinger. Man bør starte smått og trygt, for så å utvide, sier Beret Bråten.

Birgitte Jordahl, statssekretær i Kunnskapsdepartementet. Foto: Marte Garmann

Vanskelig foreldresamarbeid

Det viser seg også at basebarnehagene sliter med å etablere et godt foreldresamarbeid. Det mener Birgitte Jordahl (H) i Kunnskapsdepartementet at det må gjøres noe med.

– Et godt foreldresamarbeid er alfa og omega. Foreldre må få være med å definere hva som er bra for deres barn. I større barnehager kan et stort faglig miljø gi mer kompetent personell som får utvikle seg og tilegne seg kompetanse i større grad enn i de små barnehagene. Dette bør også gjelde foreldresamarbeid. Vi må ta hensyn til mangfoldet og at det nå er flere små barn i barnehagen. Svakheten kan ligge i at de små kom etter og måtte tilpasse seg en pedagogikk egnet for større barn. Barnehagene må jobbe systematisk og godt slik at hvert barn blir sett. Det er i alle fall målet, sier Jordahl.

Beret Bråten mener vi ikke må avblåse debatten om størrelse, selv om det ikke lengre er en vedtatt sannhet at «stort er fælt».

– Store barnehager stiller helt andre krav til ledelse, arkitektur og organisering. Og de stiller definitivt andre krav til foreldresamarbeid. Undersøkelsen forteller oss at basebarnehagene sliter med foreldresamarbeidet. Det er for mange andre foreldre å forholde seg til. En sommeravslutning med 120 mennesker er vanskelig å håndtere. Foreldresamarbeid krever omtanke og god strategi og dette må planlegges, påpeker Bråten.

Hun presiserer at resultatene i rapporten i høy grad må tas alvorlig.

– Skår under fire eller fem er et sterkt signal fra foreldrene om at de ikke er fornøyde.

Hedda Håkestad er forsker i Fafo.

Flat struktur er et problem

Forsker Hedda Håkestad tror barnehagens tradisjonelle og flate struktur er en del av problemet.

– Flat struktur er ikke mulig i store barnehager. I de verste tilfellene blir alle de pedagogiske lederne bundet opp i møtevirksomhet og de som sitter igjen med ansvar for barna, er de ufaglærte.

Noreen mener det er størrelsen på barnegruppa som er viktigst nå, ikke nødvendigvis størrelsen på barnehagen.

– Hvor stor skal gruppa være? Hva er barnets behov? Alle har behov for å tilhøre en gruppe, også barn. Og gruppa må være oversiktlig med mulighet for å danne gode relasjoner mellom voksne og barn og barn og barn.

Kan tilby mer

– Barnas behov varierer og vi må legge til rette for utvikling hos alle barn, sier pedagogisk leder Eirik S. Lie, og mener at de som stor barnehage kan tilby barna ekstra god tilrettelegging i forhold til de mindre.

– Blant annet kan vi se at barn har behov for å røre på seg og løpe, og da kan vi for eksempel ta gymsalen i bruk.

Det hersker dog tvil blant mange ansatte om hvordan man bruker en basebarnehage. Det hjelper lite at barnehagen er bygd etter et prinsipp som ikke er kommunisert til de ansatte. Når de ansatte får opplæring, får de gjerne en ny hverdag der de opplever at bygget jobber med dem i stedet for mot dem.

– Noe å bygge videre på

FUB er glad for rapporten og at den sier noe om hvordan det faktisk er i store barnehager.

– Det gir oss noe å bygge videre på, som innholdskvalitet og samspill. Det er viktig å snakke om organisering. Hva er bra og hvordan kan det enkelte barn sikres og bli sett? Store rom krever drift på en annen og mer krevende måte og det krever at personalet håndterer bygget slik det er ment, sier Noreen.

– For at fleksibiliteten og ressursbruken skal fungere, må man ta hensyn til størrelsen som en faktor når man bygger, samarbeider med foreldre og mer. Da kan det bli bra. Men om du driver barnehagen som en liten eller mellomstor barnehage, vil det ikke fungere, konkluderer Beret Bråten.

Om rapporten:

  • Rapporten er et resultat av et prosjekt initiert av storbyene Oslo, Bergen, Trondheim, Kristiansand og Stavanger. Prosjektet er finansiert av KS v/Program for storbyrettet forskning.
  • De store basebarnehagene med opptil flere hundre barn, er et resultat av Barnehageforliket i 2002 og barn rett til barnehage som kom i 2009. Mange nye plasser måtte etableres raskt og både private og offentlige barnehageutbyggere fikk det travelt. Stort var effektivt.
  • De nye barnehagene mottok sterkt kritikk med betegnelser som «Monsterbarnehage» og «Sosialt eksperiment».
  • Forskerne har spurt rundt 1500 foreldre i små, mellomstore og store barnehager og 200 ansatte i store barnehager. De har besøkt sju store barnehager i de fem store byene og utført gruppeintervjuer med barn mellom fire og seks år, foreldre og ansatte. Samt individuelle intervjuer med styrer.
comments powered by Disqus

På forsiden