Hopp til innhold

Tona Gulpinar og Leif Hernes presenterte sine siste funn fra forskningsprosjektene Blikk for barn på konferansen "Barnehagen for de minste - bra nok?".

Foto: Trine Jonassen

Barnehagen svikter som kulturarena

Av rammeplanens innhold, jobbes det minst med barnehagen som kulturarena. Hvorfor? spør høgskolelektor Tona Gulpinar og professor Leif Hernes.

Av: Trine Jonassen
13.01.2016

Tall fra et forskningsprosjekt om barnehagens innhold i regi av høgskolelektor Tona Gulpinar og professor Leif Hernes viser at punkt 2.6 i rammeplan for barnehager – Barnehagen som kulturarena – er det punktet det jobbes minst med i norske barnehager.

Forskningen er en del av de to store, norske barnehageforskningsprosjektet «Blikk for barn».

Tall fra forskningen viser at det jobbes 20 prosent med estetiske fag, opp mot 82 prosent med sosial kompetanse. På andreplass kommer språk, lek, omsorg og læring.

Jobbes minst med.

– Vi jobber mindre med estetiske fag i barnehagen nå enn før, og det synker stadig, sier Gulpinar.

Målet med forskningen er å se på hvordan de estetiske fagene kommer til uttrykk i barnehagen og hvordan de spiller inn på læring og danning.

Da forskerne spurt hvor viktig barnehagene mente estetiske fag er for barns utvikling, svarte 90 prosent at dette er et viktig felt. Likevel er det punktet i rammeplanen det jobbes desidert minst med.

Sang på toppen

– Sang ligger faktisk på toppen av estetiske aktiviteter i barnehagen. Og gjett hvilke rom det synges mest i? I samlingsstunden, i garderoben og ute. Faktisk er garderoben et utrolig viktig rom i barnehagen, sier Gulpinar.

Estetiske aktiviteter foregår nesten aldri i spesialrom.

Estetisk aktivitet nummer to i barnehagen er dans. Noe som overrasket forskerne litt.

– Det foregår jo ikke organisert dans i barnehagen, sånn egentlig? Men det danses altså mye og mest i samlingsstunder og i frilek. Også i garderoben. Og det er gledelig at her blir spesialrommene brukt. Men barn danser mest i frilek, på eget initiativ.

Maling som nummer tre

Den tredje mest populære estetiske aktiviteten, er maling. Og det skjer ved bordet, ikke i spesialrom. Noen maler også ute.

– Men siden vi nå vet at materialtilgjengeligheten i norske barnehager er lav, får kanskje ikke barna male like mye som de ønsker. Det vi ser av forskningen, er at barnehagene tenker tradisjonelt når de velger organisert formingsaktivitet. Altså maling og tegning, sier Leif Hernes og presenter den neste aktiviteten:

Dramatisk lek.

– Denne leken skjer i frilek og i samlingsstunden. Den dramatiske leken er sentral hos barn og voksne benytter dette i samlingsstunden.

Mørke utsikter for dramatisk lek

Så vi vet at de estetiske fagene er nedprioritert i barnehagen. Hvor ofte jobbes det egentlig med dramatisk lek?

– Her svarte faktisk noen «Aldri». Ti prosent sier de jobber med den dramatiske leken daglig, sammen med musikk og sang, sier Gulpinar.

Et par faktorer viser seg å være til stede når barnehagene jobber systematisk med estetiske fag. Det viktigste viser seg å være interaksjonen mellom barn og voksne. Og den ansattes opplevelse av å inneha tilstrekkelig kompetanse, spiller en rolle.

Barnehagen som kulturformidler

Gulpinar påpeker at det er få kunsterbesøk i norske barnehager. Det kan være manglende kunnskap, at det ikke er et ønske eller manglende økonomi hos kommunen. Eventuelt går det bare på viljen.

47 prosent av barnehagene går aldri på museum eller en gang i året. 22 prosent går aldri på forestilling.

– I rammeplanen skal barn oppleve kunst og kultur. Som ansatte i barnehagen har vi påtatt oss et oppdrag som kulturformidler og vi må spørre oss selv: Hvor ofte har jeg benyttet meg av kunst- og kulturaktiviteter siste året? Folk svarer at de går på kino og konserter. Men bare halvparten går på kunstutstillinger. Kan vi da forvente at de samme ansatte ønsker å ta med barna på slikt?

– Dans er altså populært i barnehage. Likevel mangler det inspirasjon blant de ansatte til å eksponere barna for dans. Og er det i det hele tatt noen som leser kunstkritikk for barna? Nei, konstaterer Gulpinar.

Sammen med Leif Hernes etterlyser hun større engasjement rundt temaet kunst og kultur i barnehagen og ber barnehageansatte være seg sitt ansvar bevisst.

Fakta

  • 80 prosent av alle norske barn starter i barnehage mellom ett og to år.
  • Fra år 2000 og frem til i dag har andelen barn under tre år som har plass i barnehager økt med 42 prosentpoeng.
  • Fra 2015 er 35 prosent av alle barn i norske barnehager under tre år

Om forskningsprosjektene

  • På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Norges forskningsråd har to prosjekter fått 30 millioner kroner fra Norges forskningsråd. Prosjektene «Blikk for barn» (BfB) og «Gode barnehager for barn i Norge» (GoBaN) gjennomfører nå et prosjekt som undersøker kvaliteten i norske barnehager.
  • GoBaN følger i tillegg 1200 barnehagebarn født i 2011 og 2012 frem til de begynner på skolen. Dette er den største forskningssatsingen på barnehager noensinne i Norge. Foruten forskere fra Høgskolen i Oslo og Akershus deltar forskere fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Universitetet i Stavanger, NTNU, Universitetet i Nordland og Universitetet i Tromsø i prosjektene.
comments powered by Disqus

På forsiden