Hopp til innhold

Førstelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forsker i "Blikk for barn", Ellen Os.

Foto: Trine Jonassen

– Hygienen i barnehagene må bli bedre

Hygienen i norske barnehager er for dårlig. Det viser funn fra forskningsprosjektene GoBan og Blikk for barn.

Av: Trine Jonassen
08.01.2016

Funn fra de to store, norske forskningsprosjektene GoBan og Blikk for barn, viser at norske barnehager slurver med hygienen.

– Det er et paradoks at norske barnehager skårer så høyt på samspill og språk, mens resultatene for hygiene og aktiviteter er så dårlige, sier førstelektor og forsker i Blikk for barn, Ellen Os.

Sammen med professor Leif Hernes i Blikk for barn og prosjektleder Lars Gulbrandsen i GoBan, presenterer hun prosjektenes foreløpige funn på barnehagekonferansen «Barnehager for de yngste – bra nok?» i Oslo.

Sunne måltider

Og det skorter både ved måltider, dobesøk og utelek. Dog er maten sunn og måltidene hyggelige.

– Måltider er i stor grad tilpasset barns behov. Maten er sunn og måltidene er hyggelige. Barna får hjelpen de trenger. Men dårlig hygiene trekker ned. Den er for dårlig. Det gjelder først og fremst håndvask og det gjelder både voksne og barn, sier Os.

Bord som ikke er rengjort, mat som plukkes fra gulv og rester som feies opp, går igjen. Men bare to prosent av barnehagene har det riktig ille. Likevel er det kun 57 prosent av barnehagene som oppfyller 50 prosent av kravene undersøkelsen satt til hygiene. Og skarve 36 prosent oppfyller 75 prosent av kravene.

– For dårlig

Dette går igjen i bleieskift. Den gode nyheten er at barn ivaretas godt i 75 prosent av barnehagene i bleieskiftsituasjonene. De ansatte er vennlige og hyggelige og gir barna mulighet til medvirkning.

– Men igjen er hygienen for dårlig, slår Os fast.

– 79 prosent av barnehagene har gode rutiner ved håndvask i bare halvparten av tilfellene. Samme vask brukes ved dobesøk som ved håndvask i forkant av måltider, uten mulighet for desinfisering i mellom. Dette vet vi spres smitte, sier Os.

Mye sykdom

Ansatte tørker også gjerne snørrete neser uten å vaske hendene etterpå. Dermed sprer de smitte mellom barn og via gjenstander. Mange steder vasker heller ikke barna hendene etter utelek.

– Vi skårer også lavt på helse. Det er mye sykdom, selv om barna er godt kledd og er varme og tørre. Nå vil vi jo ikke ha tilstander der vi vasker hendene bare vi snur oss, men det er en utfordring at det er så mye sykdom i barnehagen. Særlig det første året, der foreldre forteller at barnet er sykt store deler av året. Dette virker inn på både familien, barnet og samfunnsøkonomien.

Barn går også glipp av et godt barnehagetilbud og barnehagen må bruke tid på nye tilvenninger for di minste etter sykdom. Det er en tankevekker at det aldri har vært så lite sykdom i norske barnehager som det var under svineinfluensaen.

Private ikke bedre

– Det viser at god hygiene virker forebyggende. Vi må tilbake til dette. Hva med å gjøre håndvask morsomt? Barn elsker skum og vann, så det er bare å være kreativ, sier Os.

Det bekymrer forskeren at forskjellene i kvalitet i barnehagene er så store. Noen skårer over fire (Fem er tilfredsstillende og tre er dårlig. Sju er best) og noen skårer lavere enn tre. De som skårer høyt, gjør det på alle områder. De laveste har en jevnere kurve på blant annet interaksjon mellom voksne og barn.

Og interessant nok, finner forskerne ingen tegn på at private barnehager har høyere kvalitet enn offentlige.

– Det stemmer. Her er det ganske så likt. Men det vi ser av funnene, er at de tradisjonelle avdelingsbarnehagene har noe bedre resultater enn basebarnehagene, sier Ellen Os.

Fakta

  • 80 prosent av alle norske barn starter i barnehage mellom ett og to år.
  • Fra år 2000 og frem til i dag har andelen barn under tre år som har plass i barnehager økt med 42 prosentpoeng.
  • Fra 2015 er 35 prosent av alle barn i norske barnehager under tre år

Om forskningsprosjektene

  • På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Norges forskningsråd har to prosjekter fått 30 millioner kroner fra Norges forskningsråd. Prosjektene «Blikk for barn» (BfB) og «Gode barnehager for barn i Norge» (GoBaN) gjennomfører nå et prosjekt som undersøker kvaliteten i norske barnehager.
  • GoBaN følger i tillegg 1200 barnehagebarn født i 2011 og 2012 frem til de begynner på skolen. Dette er den største forskningssatsingen på barnehager noensinne i Norge. Foruten forskere fra Høgskolen i Oslo og Akershus deltar forskere fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Universitetet i Stavanger, NTNU, Universitetet i Nordland og Universitetet i Tromsø i prosjektene.
comments powered by Disqus

På forsiden